Språkrådet

Høringssvar – NOU 2023: 11 Raskt og riktig

Språkrådet viser til høringsbrevet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (datert 4. mai 2023) om NOU 2023: 11 Raskt og riktig – En helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten.

Dette høringssvaret er avgrenset til de foreslåtte tiltakene som gjelder forbedring av kvaliteten på saksbehandlingen i Nav.

Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og følger opp språkpolitikken, som er nedfelt i Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova).

Språkloven gir offentlige organer et ansvar for å bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk og de samiske språkene. Den gir offentlige organer et særlig ansvar for å fremme nynorsk, som er det minst brukte av de to norske skriftspråkene. Språkloven gir dessuten offentlige organer en plikt til å kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa.

I mandatet er utvalget bedt om å kartlegge årsaker til klager og om å komme med forslag til endringer som kan bidra til å redusere antallet klager. Utvalget foreslår tiltak for å heve kvaliteten på saksbehandlingen og redusere saksbehandlingstiden.

Språkrådet slutter seg til det utvalget skriver om hvordan gode offentlige beslutningsprosesser skal være (10.1), og om hva som etter utvalgets mening er avgjørende for tilliten til et system (10.4).

I 10.4 understreker utvalget blant annet at vedtak må være forståelige, og at forståelige vedtak forutsetter et forståelig språk som er tilpasset brukerne.

Språkrådet støtter utvalgets forslag om at kravene til begrunnelse for vedtak bør klargjøres og utvides gjennom lov. Utvalget kommenterer svakheter ved språk og innhold i Navs vedtak og andre brev. Det understrekes at vedtak må ha en god begrunnelse, og at brukerne må få forståelig og mottakertilpasset informasjon i forbindelse med søknader, klager og «mangelbrev».

For å redusere antallet klager og anker foreslår utvalget «at det gjennomføres tiltak for å øke kvaliteten i saksbehandlingen i første instans. Med kvalitet menes i denne sammenheng tiltak som bidrar til flere riktige vedtak, økt tillit og effektivitet». Språkrådet støtter utvalgets forslag her, men vil legge til at det språklige aspektet med fordel kunne ha vært vektlagt mer, særlig med tanke på den plikten offentlige organer har etter språkloven § 9.

Språkloven § 9 sier at offentlige organer skal kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa. Forslaget til ny forvaltningslov inneholder en bestemmelse med lignende ordlyd: «Forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mottakeren.» (§ 8 andre ledd). I merknadene (NOU 2019: 5) heter det (vår utheving): «Det overordnete kravet er i alle tilfeller at forvaltningen skal bruke korrekt, klart og moderne språk, og det bør også være et mål å formulere seg så enkelt og lettfattelig som mulig. Disse språklige kravene har gyldighet både når forvaltningen yter veiledning, driver utredning, treffer og begrunner enkeltvedtak , utformer forskrifter og annet regelverk og i forvaltningens virksomhet ellers.»

Klar og forståelig informasjon til brukerne om rettigheter og plikter styrker tilliten til forvaltningen. Vanskelig språk i vedtak kan føre til misforståelser og utløse flere henvendelser og klager fra brukerne. Klart og forståelig språk i vedtak og «mangelbrev» bidrar til bedre opplysning av sakene, og dermed blir forvaltningens saksbehandling mer effektiv.

Språket i digitale selvbetjeningsløsninger og i standardisert brevinnhold (for eksempel informasjon om klagemuligheter og brev om manglende dokumentasjon) må være klart og forståelig for brukerne, slik at de forstår hva de skal gjøre, og handler deretter.

Dessuten skal digitale selvbetjeningsløsninger foreligge på både bokmål og nynorsk ( språkloven § 14 første ledd), og brukerne skal få informasjon på det norske skriftspråket de selv har brukt eller meldt fra om at de ønsker å bruke ( språkloven § 15 første ledd). Språkrådet registrerer at de fleste statsorganer bryter loven på disse punktene.

Språkrådet tilrår at brukernes språklige rettigheter blir tydeliggjort i tiltak og i eventuelle lovendringer. Dersom det er ønskelig, kan Språkrådet bidra med forslag til formuleringer.