Abelia støtter utvalgets forslag om adgang for alternative tilbydere av attestasjonstjenester (IASP-er) til å attestere bærekraftsrapportering.
I direktivets fortale nr 61 er det gitt flere grunner til at direktivet legger opp til at andre enn revisorer skal kunne attestere bærekraftsrapportering, slik utvalget også beskriver i vurderingene i avsnitt 6.2.1 i utredningen. Abelia mener at det i seg selv er positivt med flere tilbydere av attestasjonstjenester, som vil øke konkurransen.
Abelia viser til at utvalget nevner at det er flere norske aktører som kan være aktuelle som IASP-er. En åpning for IASP-er vil ikke bare gi rapporterende virksomheter et større antall tilbydere å velge mellom, men også gi en mulighet for norske IASP-aktører til å bygge videre på og utvikle eksisterende kompetanse, som vil bli etterspurt også i andre land i EU. Det vil mao. være god næringspolitikk å støtte opp under disse aktørenes virksomheter.
Det er et direktivkrav at IASP-er skal reguleres "likeverdig" med den som gjelder for revisorer etter revisjonsdirektivet, men hensyntatt særegenhetene ved attestasjon av bærekraftsrapportering. Abelia understreker at en reell åpning for IASP-er tilsier at de kravene som blir stilt, ikke er mer omfattende enn det som er nødvendig for å sikre kvaliteten på de tjenestene som skal ytes. Dette gjelder særlig krav til personlig kompetanse, erfaring og etterutdanning hos dem som skal være oppdragsansvarlige i IASP-er. Abelia vil også peke på at de overgangsordningene som fremgår av direktivet, må bli gjennomført på en måte som gjør dem reelle for potensielle IASP-er.
I direktivets fortale nr 61 er det gitt flere grunner til at direktivet legger opp til at andre enn revisorer skal kunne attestere bærekraftsrapportering, slik utvalget også beskriver i vurderingene i avsnitt 6.2.1 i utredningen. Abelia mener at det i seg selv er positivt med flere tilbydere av attestasjonstjenester, som vil øke konkurransen.
Abelia viser til at utvalget nevner at det er flere norske aktører som kan være aktuelle som IASP-er. En åpning for IASP-er vil ikke bare gi rapporterende virksomheter et større antall tilbydere å velge mellom, men også gi en mulighet for norske IASP-aktører til å bygge videre på og utvikle eksisterende kompetanse, som vil bli etterspurt også i andre land i EU. Det vil mao. være god næringspolitikk å støtte opp under disse aktørenes virksomheter.
Det er et direktivkrav at IASP-er skal reguleres "likeverdig" med den som gjelder for revisorer etter revisjonsdirektivet, men hensyntatt særegenhetene ved attestasjon av bærekraftsrapportering. Abelia understreker at en reell åpning for IASP-er tilsier at de kravene som blir stilt, ikke er mer omfattende enn det som er nødvendig for å sikre kvaliteten på de tjenestene som skal ytes. Dette gjelder særlig krav til personlig kompetanse, erfaring og etterutdanning hos dem som skal være oppdragsansvarlige i IASP-er. Abelia vil også peke på at de overgangsordningene som fremgår av direktivet, må bli gjennomført på en måte som gjør dem reelle for potensielle IASP-er.