Det vises til Finansdepartementes NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering – gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD), sendt på høring den 22.05.2023. Elhub AS vil med dette komme med innspill til høringen.
Elhub er den sentrale datahuben for måleverdier og markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Statnetts heleide datterselskap Elhub AS har det operative ansvaret for å drifte og videreutvikle Elhub. Elhub er utviklet for å sørge for effektiv og nøytral utveksling av måleverdier og kundeinformasjon som benyttes til leverandørskifter, avregning og fakturering. Elhub skal bidra til økt konkurranse og innovasjon i kraftmarkedet, og sørge for sikker og effektiv håndtering av måleverdier fra de nye smarte strømmålerne.
En virksomhets årlige forbruk og / eller produksjon av strøm er en relevant resultatindikator i bærekraftsrapportering
Målte og kvalitetssikrede data om virksomheters årlige strømforbruk og strømproduksjon er samlet i Elhub. Strøm er en knapphetsvare, og all produksjon og transport av strøm har miljøkonsekvenser. Som påpekt i Energikommisjonens rapport et det stort behov for at strøm benyttes mest mulig effektivt. Faktiske data om strømforbruk reflekterer direkte effekter av energisparetiltak. En virksomhets årlige forbruk og eventuelt produksjon av strøm er derfor en relevant, etterprøvbar og tilgjengelig resultatindikator innenfor bærekraft.
Koblet opp mot andre indikatorer som geografisk plassering, areal, type næring osv vil en også kunne benytte data om strømforbuk til gjøre mer detaljerte og objektive sammenligninger mellom sammenlignbare virksomheter.
Elhub bør sikres tilstrekkelig hjemmel til å lagre og tilgjengeliggjøre data om virksomheters strømforbruk på en god måte.
Elhubs oppgaver er regulert gjennom Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. (Avregningsforskriften). Forskriften slik den nå står gir mangelfull støtte knyttet til å lagre og dele strømdata for andre formål enn avregning. Forskriften gir for eksempel ikke Elhub anledning til å lagre måleverdihistorikk lenger enn 3 år og stiller heller ikke krav til datakvalitet på felter som kan være viktige for bærekraftsrapporteringsformål, slik som målepunktets anleggsadresse og næringskode. Det bør vurderes å forskriftsfeste eller på annen måte formalisere at et formål med Elhub er å være en kilde til data om strømforbruk og strømproduksjon. Det vil sikre Elhub en utvetydig hjemmel til å lagre og tilgjengeliggjøre historiske data for bærekraftsrapporteringsformål. En parallell kan trekkes til matrikkelloven, der første avsnitt lyder som følger: " Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde."
Vi anbefaler at det vurderes å tillate mer åpen tilgjengeliggjøring av data om strømforbruk for virksomheter
I høringen fremlegges det at innføring av økt og mer omfattende bærekraftsrapportering om energiforbruk vil kunne være krevende og kostbart for alle virksomheter.
Elhub kan i dag ikke dele data om strømforbruk for en strømkunde eksternt, med mindre strømkunden har gitt sitt samtykke til dette. Det innebærer eksempelvis at data om strømforbruk i en bygning, der hver leietager selv er strømkunde på sitt eget anlegg, ikke er tilgjengelig for virksomheten som eier eller forvalter bygningen, med mindre alle strømkundene i bygget har gitt et eksplisitt samtykke til å dele disse dataene. Erfaring har vist at det er vanskelig å innhente dette samtykket fra alle virksomheter i et bygg. Resultatet er at data om strømforbruket i en bygning i liten grad er tilgjengelig for bygningseier, som ofte er den virksomheten som skal iverksette tiltak innen energieffektivisering og som har plikt til bærekraftsrapportering. Dette vil skape utfordringer for igangsetting og effektmåling av energieffektiviseringstiltak og utarbeidelse av presise bærekraftsrapporter. Dataene kan også være vanskelig tilgjengelig for ekstern revidering.
Dersom data om strømforbruk og strømproduksjon for virksomheter, aggregert pr år, var åpent tilgjengelig, ville bærekraftsrapportering, resultatoppfølging og ekstern revisjon kunne gjennomføres mer effektivt, konsistent og transparent.
Det bør tas en diskusjon på hvorvidt nytten av en slik åpen tilgjengeliggjøring av strømdata veier høyere enn den eventuelle ulempen dette medfører for virksomhetene. En lignende problemstilling er data om årlig inntekt og resultat (årsregnskapet) til regnskapspliktige virksomheter. Dette er data som er åpent tilgjengelig, selv om det har visse konkurransemessige ulemper for virksomhetene det gjelder. Slik er det ikke med virksomhetens strømforbruk.
Det kan lages løsninger for å begrense og logge hvem som henter ut data, slik det for eksempel er gjort med skattelistene. Av sikkerhets- og sårbarhetshensyn kan det gjøres unntak fra åpen tilgjengeliggjøring av data om strømforbruk for spesifikke samfunnskritiske virksomheter.
Elhub er den sentrale datahuben for måleverdier og markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Statnetts heleide datterselskap Elhub AS har det operative ansvaret for å drifte og videreutvikle Elhub. Elhub er utviklet for å sørge for effektiv og nøytral utveksling av måleverdier og kundeinformasjon som benyttes til leverandørskifter, avregning og fakturering. Elhub skal bidra til økt konkurranse og innovasjon i kraftmarkedet, og sørge for sikker og effektiv håndtering av måleverdier fra de nye smarte strømmålerne.
En virksomhets årlige forbruk og / eller produksjon av strøm er en relevant resultatindikator i bærekraftsrapportering
Målte og kvalitetssikrede data om virksomheters årlige strømforbruk og strømproduksjon er samlet i Elhub. Strøm er en knapphetsvare, og all produksjon og transport av strøm har miljøkonsekvenser. Som påpekt i Energikommisjonens rapport et det stort behov for at strøm benyttes mest mulig effektivt. Faktiske data om strømforbruk reflekterer direkte effekter av energisparetiltak. En virksomhets årlige forbruk og eventuelt produksjon av strøm er derfor en relevant, etterprøvbar og tilgjengelig resultatindikator innenfor bærekraft.
Koblet opp mot andre indikatorer som geografisk plassering, areal, type næring osv vil en også kunne benytte data om strømforbuk til gjøre mer detaljerte og objektive sammenligninger mellom sammenlignbare virksomheter.
Elhub bør sikres tilstrekkelig hjemmel til å lagre og tilgjengeliggjøre data om virksomheters strømforbruk på en god måte.
Elhubs oppgaver er regulert gjennom Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. (Avregningsforskriften). Forskriften slik den nå står gir mangelfull støtte knyttet til å lagre og dele strømdata for andre formål enn avregning. Forskriften gir for eksempel ikke Elhub anledning til å lagre måleverdihistorikk lenger enn 3 år og stiller heller ikke krav til datakvalitet på felter som kan være viktige for bærekraftsrapporteringsformål, slik som målepunktets anleggsadresse og næringskode. Det bør vurderes å forskriftsfeste eller på annen måte formalisere at et formål med Elhub er å være en kilde til data om strømforbruk og strømproduksjon. Det vil sikre Elhub en utvetydig hjemmel til å lagre og tilgjengeliggjøre historiske data for bærekraftsrapporteringsformål. En parallell kan trekkes til matrikkelloven, der første avsnitt lyder som følger: " Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde."
Vi anbefaler at det vurderes å tillate mer åpen tilgjengeliggjøring av data om strømforbruk for virksomheter
I høringen fremlegges det at innføring av økt og mer omfattende bærekraftsrapportering om energiforbruk vil kunne være krevende og kostbart for alle virksomheter.
Elhub kan i dag ikke dele data om strømforbruk for en strømkunde eksternt, med mindre strømkunden har gitt sitt samtykke til dette. Det innebærer eksempelvis at data om strømforbruk i en bygning, der hver leietager selv er strømkunde på sitt eget anlegg, ikke er tilgjengelig for virksomheten som eier eller forvalter bygningen, med mindre alle strømkundene i bygget har gitt et eksplisitt samtykke til å dele disse dataene. Erfaring har vist at det er vanskelig å innhente dette samtykket fra alle virksomheter i et bygg. Resultatet er at data om strømforbruket i en bygning i liten grad er tilgjengelig for bygningseier, som ofte er den virksomheten som skal iverksette tiltak innen energieffektivisering og som har plikt til bærekraftsrapportering. Dette vil skape utfordringer for igangsetting og effektmåling av energieffektiviseringstiltak og utarbeidelse av presise bærekraftsrapporter. Dataene kan også være vanskelig tilgjengelig for ekstern revidering.
Dersom data om strømforbruk og strømproduksjon for virksomheter, aggregert pr år, var åpent tilgjengelig, ville bærekraftsrapportering, resultatoppfølging og ekstern revisjon kunne gjennomføres mer effektivt, konsistent og transparent.
Det bør tas en diskusjon på hvorvidt nytten av en slik åpen tilgjengeliggjøring av strømdata veier høyere enn den eventuelle ulempen dette medfører for virksomhetene. En lignende problemstilling er data om årlig inntekt og resultat (årsregnskapet) til regnskapspliktige virksomheter. Dette er data som er åpent tilgjengelig, selv om det har visse konkurransemessige ulemper for virksomhetene det gjelder. Slik er det ikke med virksomhetens strømforbruk.
Det kan lages løsninger for å begrense og logge hvem som henter ut data, slik det for eksempel er gjort med skattelistene. Av sikkerhets- og sårbarhetshensyn kan det gjøres unntak fra åpen tilgjengeliggjøring av data om strømforbruk for spesifikke samfunnskritiske virksomheter.