Høringsuttalelse: NOU 2023: 15 bærekraftsrapportering – gjennomføring av direktivet for bærekraftsrapportering (CSRD)
Det vises til høringsbrev fra 22.05.2023 om NOU 2023: 15 bærekraftsrapportering – gjennomføring av direktivet for bærekraftsrapportering (CSRD), utarbeidet av Verdipapirlovutvalget.
Verdipapirlovutvalget fikk i oktober 2021 et tilleggsmandat om å utrede og utarbeide regler som gjennomfører nye direktivregler om bærekraftsrapportering. De nye reglene ble fastsatt i EU i desember 2022, i direktivet om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD).
Formålet med reglene er å forbedre rapporteringen fra selskaper, slik at det skal finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftsrisikoene selskaper er eksponert mot, og om hvordan selskapene påvirker miljø, mennesker og samfunn.
Direktivet skal bidra til å legge til rette for omstillingen til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med EUs handlingsplan, EUs grønne giv og FNs bærekraftsmål.
En forutsetning for å dreie investeringer og utlån i mer bærekraftig retning, er at investorer og långivere får relevant og pålitelig informasjon om virksomhetens klima- og miljøpåvirkning, og deres eksponering mot klimarisiko og annen bærekraftsrelatert risiko.
Virkeområde for de nye rapporteringskravene
Utvalget behandler virkeområdet for de nye rapporteringskravene. CSRD utvider kretsen av foretak som minimum må være omfattet av plikten til å rapportere bærekraftsinformasjon. Dagens kategorisering av foretak etter størrelse i regnskapsloven tilsvarer ikke fullt ut kategoriseringen i regnskapsdirektivet. Utvalget foreslår derfor å endre kategoriseringen av foretak etter størrelse i regnskapsloven, slik at den svarer til kategoriseringen i direktivet. Dette er positivt og sikrer at selskaper av samme størrelse underlegges like rapporteringsforpliktelser.
Regnskapsplikten etter regnskapsloven gjelder i dag for flere typer foretak enn dem som er omfattet av CSRD. Lovutvalgets flertall foreslår at plikten til å utarbeide bærekraftsrapport begrenses til disse foretakstypene, og at det ikke utvides til å omfatte alle regnskapspliktige foretak. Forening for finansfag Norge (FFN) støtter flertallets forslag om at de nye reglene kun bør gjelde for foretakstyper som følger av direktivet og legger til grunn prinsippet om et harmonisert regelverk og mest mulig like regler innenfor EØS. En eventuell utvidelse av plikten til å utarbeide bærekraftsrapport må vurderes konkret for de enkelte foretakstyper. FFN støtter forslaget om å gi en hjemmel for departementet til å fastsette at andre foretakstyper kan pålegges å utarbeide bærekraftsrapport.
Ekstern bekreftelse av bærekraftsrapporteringen – attestasjon
CSRD innfører krav om at bærekraftsrapporteringen skal attesteres av revisor. Dette vil sikre at rapporten tilfredsstiller krav om innhold og kvalitet ihht det nye direktivet.
Vi forventer at det normalt vil være revisjonsforetaket som reviderer årsregnskapet som også vil attestere bærekraftsrapporten. Lovutvalget foreslår at det skal åpnes for at et annet revisjonsforetak enn det som reviderer årsregnskapet skal kunne avgi attestasjonsuttalelsen om bærekraftsrapporteringen. FFN støtter forslaget da dette øker selskapenes valgfrihet og kan skape en sunn konkurranse.
Alternative tilbydere av attestasjonstjenester
Utvalget legger også opp til at det kan tillates at attestasjonsuttalelsen avgis av en alternativ tilbyder, en såkalt Independent Assurance Service Provider (IASP). Foreningen støtter dette all den tid IASPer må være akkreditert iht. EUs akkrediteringsforordning og det er mulig å sikre samme grad av tillit til uavhengige attestasjoner (IASPer) som for revisorer. Videre er det viktig med en hensiktsmessig tilsynsordning som er lik for både revisorer og IASPer.
Det er også viktig å legge til grunn at kompetansekravene må være det samme uavhengig av om man er revisjonsforetak eller IASP. Man må sikre at utdanning og praktisk opplæring og oppdatering av kunnskap har samme krav for alle foretak som skal ha rolle som attestant.
Avslutningsvis ønsker FFN å understreke viktigheten av at denne type rapportering skaper et godt informasjonsgrunnlag for finansanalytikere og investorer, som med dette vil få bedre tilgang til relevant og pålitelig bærekraftsinformasjon. Likevel er det også viktig å understreke at man må unngå for store mengder informasjon, som i sin tur kan medføre at man ikke klarer å trekke ut det som er relevant.
Det vises til høringsbrev fra 22.05.2023 om NOU 2023: 15 bærekraftsrapportering – gjennomføring av direktivet for bærekraftsrapportering (CSRD), utarbeidet av Verdipapirlovutvalget.
Verdipapirlovutvalget fikk i oktober 2021 et tilleggsmandat om å utrede og utarbeide regler som gjennomfører nye direktivregler om bærekraftsrapportering. De nye reglene ble fastsatt i EU i desember 2022, i direktivet om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD).
Formålet med reglene er å forbedre rapporteringen fra selskaper, slik at det skal finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftsrisikoene selskaper er eksponert mot, og om hvordan selskapene påvirker miljø, mennesker og samfunn.
Direktivet skal bidra til å legge til rette for omstillingen til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med EUs handlingsplan, EUs grønne giv og FNs bærekraftsmål.
En forutsetning for å dreie investeringer og utlån i mer bærekraftig retning, er at investorer og långivere får relevant og pålitelig informasjon om virksomhetens klima- og miljøpåvirkning, og deres eksponering mot klimarisiko og annen bærekraftsrelatert risiko.
Virkeområde for de nye rapporteringskravene
Utvalget behandler virkeområdet for de nye rapporteringskravene. CSRD utvider kretsen av foretak som minimum må være omfattet av plikten til å rapportere bærekraftsinformasjon. Dagens kategorisering av foretak etter størrelse i regnskapsloven tilsvarer ikke fullt ut kategoriseringen i regnskapsdirektivet. Utvalget foreslår derfor å endre kategoriseringen av foretak etter størrelse i regnskapsloven, slik at den svarer til kategoriseringen i direktivet. Dette er positivt og sikrer at selskaper av samme størrelse underlegges like rapporteringsforpliktelser.
Regnskapsplikten etter regnskapsloven gjelder i dag for flere typer foretak enn dem som er omfattet av CSRD. Lovutvalgets flertall foreslår at plikten til å utarbeide bærekraftsrapport begrenses til disse foretakstypene, og at det ikke utvides til å omfatte alle regnskapspliktige foretak. Forening for finansfag Norge (FFN) støtter flertallets forslag om at de nye reglene kun bør gjelde for foretakstyper som følger av direktivet og legger til grunn prinsippet om et harmonisert regelverk og mest mulig like regler innenfor EØS. En eventuell utvidelse av plikten til å utarbeide bærekraftsrapport må vurderes konkret for de enkelte foretakstyper. FFN støtter forslaget om å gi en hjemmel for departementet til å fastsette at andre foretakstyper kan pålegges å utarbeide bærekraftsrapport.
Ekstern bekreftelse av bærekraftsrapporteringen – attestasjon
CSRD innfører krav om at bærekraftsrapporteringen skal attesteres av revisor. Dette vil sikre at rapporten tilfredsstiller krav om innhold og kvalitet ihht det nye direktivet.
Vi forventer at det normalt vil være revisjonsforetaket som reviderer årsregnskapet som også vil attestere bærekraftsrapporten. Lovutvalget foreslår at det skal åpnes for at et annet revisjonsforetak enn det som reviderer årsregnskapet skal kunne avgi attestasjonsuttalelsen om bærekraftsrapporteringen. FFN støtter forslaget da dette øker selskapenes valgfrihet og kan skape en sunn konkurranse.
Alternative tilbydere av attestasjonstjenester
Utvalget legger også opp til at det kan tillates at attestasjonsuttalelsen avgis av en alternativ tilbyder, en såkalt Independent Assurance Service Provider (IASP). Foreningen støtter dette all den tid IASPer må være akkreditert iht. EUs akkrediteringsforordning og det er mulig å sikre samme grad av tillit til uavhengige attestasjoner (IASPer) som for revisorer. Videre er det viktig med en hensiktsmessig tilsynsordning som er lik for både revisorer og IASPer.
Det er også viktig å legge til grunn at kompetansekravene må være det samme uavhengig av om man er revisjonsforetak eller IASP. Man må sikre at utdanning og praktisk opplæring og oppdatering av kunnskap har samme krav for alle foretak som skal ha rolle som attestant.
Avslutningsvis ønsker FFN å understreke viktigheten av at denne type rapportering skaper et godt informasjonsgrunnlag for finansanalytikere og investorer, som med dette vil få bedre tilgang til relevant og pålitelig bærekraftsinformasjon. Likevel er det også viktig å understreke at man må unngå for store mengder informasjon, som i sin tur kan medføre at man ikke klarer å trekke ut det som er relevant.