Institutt for regnskap, revisjon og foretaksøkonomi ved Handelshøyskolen BI (heretter BI) viser til NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering: Gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) som ble sendt på høring med høringsfrist 4. september 2023.
BIs utgangspunkt er at med den integrasjon som EU har lagt opp til mellom finansiell og ikke-finansiell rapportering, er det naturlig at universiteter og høyskoler som gir utdanning i økonomisk-administrative fag spiller en sentral rolle i utdanningen av bærekraftsrevisorer og eventuelt bærekraftsattestanter.
Utvalget har i hovedsak funnet fram til omforente løsninger/forslag. Bis hovedinntrykk er at forslagene er hensiktsmessige og forholdsmessige og BI gir i hovedsak sin støtte til forslagene i utredningen. På enkelte områder ønsker vi gi noen betraktninger som kan være nyttige i det videre arbeidet med forslagene i utredningen og gi eksplisitt støtte til enkelte overordnede hensyn.
Utvalget deler seg i et flertall og et mindretall i synet på hvilke foretak som plikter å utarbeide bærekraftsrapporter. BI støtter flertallet med den samme begrunnelse som flertallet benytter: Norske regler bør i størst mulig grad være like reglene i andre EØS-stater. Vi ser ikke at det er særlige forhold ved norsk næringsliv som tilsier at norske foretaks rapporteringsplikter skal være mer byrdefulle enn de som gjelder i andre EØS-stater.
Det foreslås at utdanning av bærekraftsrevisorer og bærekraftsattestanter må være på mastergradsnivå. Bærekraftsrevisorer må ha mastergrad i regnskap og revisjon (MRR) og for bærekraftsattestanter legger utvalget til grunn «at det må kreves utdanning på mastergradsnivå» (side 138). BI støtter at utdanningen må være på mastergradsnivå.
EU-direktivet åpner for at utdanning og godkjenning av bærekraftsrevisorer kan komme i tillegg til utdanning og godkjenning av statsautoriserte revisor eller være en del av utdanningskravene til statsautorisert revisor.
Lovutvalget foreslår at utdanningen skal skje innenfor MRR og at opsjonen med en tilleggsutdanning ikke skal benyttes. BI støtter dette forslaget. Det vil sikre at alle statsautoriserte revisorer i fremtiden har kompetanse som bærekraftsrevisorer (og ikke bare de som velger å ta tilleggsutdanningen).
Når flere emner gjøres obligatoriske vil det kunne føre til redusert fleksibilitet for utdanningsinstitusjonene og for studentene, for eksempel når det gjelder å tilrettelegge for utveksling. BI er av den oppfatning at hensynet til fleksibilitet i utdanningsløpet er underordnet hensynet til at alle fremtidige statsautoriserte revisorer har nødvendig kompetanse som bærekraftsrevisorer. Samtidig vil vi peke på at bruk av felles EU regler kan legge til rette for å kombinere kompetanseutvikling innenfor bærekraftsrapportering/-attestering med utveksling og/eller internship, noe vi ser som positivt.
EU-direktivet åpner for alternative tilbydere av attestasjonstjenester, omtalt som bærekraftsattestanter.
BI støtter forslaget om å tillate alternative tilbydere av attestasjonstjenester og mener det bør legges til rette for flere utdanningsveier på mastergradsnivå. Samtidig vil vi understreke viktigheten av at kravene til bærekraftsattestanter settes slik at tillitten blir som for bærekraftsrevisorer. For bærekraftsattestanter må det derfor fastsettes krav til utdanning og etterutdanning og det må etableres et system for kvalitetssikring, tilsyn, sanksjoner mv.
Utvalgets forslag til utdanningskrav til bærekraftsattestanter er på et relativt overordnet nivå og kravene til bærekraftsattestanter må utredes nærmere. Behovet for ytterligere utredning kan medføre at det tar tid å etablere utdanningsprogram som bærekraftsattestanter, men hensynet til at tilliten til bærekraftsattestanter må være på samme nivå som bærekraftsrevisorer veier etter vårt syn tyngre enn ulempen med at det kan ta noe tid før kravene er fastsatt.
Utvalget skriver (s. 119):
«For å gjennomføre revisjonsdirektivet ny artikkel 14a, foreslår utvalget at statsautoriserte revisorer som er godkjent før 1. januar 2024 og personer som 1. januar 2024 hadde påbegynt praktisk opplæring og som får godkjenning som statsautorisert revisor før 1. januar 2026, gis tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor på grunnlag av egne krav til opplæring. Opplæringen skal i tråd med direktivet være basert på kravene til etterutdanning. Det foreslås at de nærmere kravene til slik opplæring fastsettes i forskrift. Det vises til forslaget til revisorloven ny § 3-3 a fjerde ledd.
Utvalget legger vekt på at opplæringen er inngangsvilkåret for rett til å attestere bærekraftsrapportering og grunnlag for tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor. Dette tilsier etter utvalgets vurdering at omfanget av opplæringen må konkretiseres i forskriftene. Utvalget anser at det bør fastsettes et timetall for omfanget av opplæringen. Etter en konkret vurdering anser utvalget at kravet kan settes til 40 timer relevant opplæring … i regi av profesjonelle kursarrangører eller utdanningsinstitusjoner»
BI tar for gitt at det må etableres en overgangsordning for godkjente revisorer. Når det gjelder timeantallet på 40 timer, er vi usikre på hvordan dette timeantallet er å forstå. Det obligatoriske kurset i bærekraftsattestering som inngår i Master i regnskap og revisjonsgraden ved BI er på seks ECTS (studiepoeng). Seks studiepoeng tilsvarer et arbeidsomfang på om lag 160 timer inklusiv forelesninger. Når utvalget foreslår 40 timer fremstår det som noe lavt dersom det ikke samtidig er lagt inn en forutsetning om en betydelig innsats i tillegg til kurstimene. BI mener det det er behov for en nærmere konkretisering av hvilke krav som skal stilles til allerede godkjente revisorer.
BIs utgangspunkt er at med den integrasjon som EU har lagt opp til mellom finansiell og ikke-finansiell rapportering, er det naturlig at universiteter og høyskoler som gir utdanning i økonomisk-administrative fag spiller en sentral rolle i utdanningen av bærekraftsrevisorer og eventuelt bærekraftsattestanter.
Utvalget har i hovedsak funnet fram til omforente løsninger/forslag. Bis hovedinntrykk er at forslagene er hensiktsmessige og forholdsmessige og BI gir i hovedsak sin støtte til forslagene i utredningen. På enkelte områder ønsker vi gi noen betraktninger som kan være nyttige i det videre arbeidet med forslagene i utredningen og gi eksplisitt støtte til enkelte overordnede hensyn.
Utvalget deler seg i et flertall og et mindretall i synet på hvilke foretak som plikter å utarbeide bærekraftsrapporter. BI støtter flertallet med den samme begrunnelse som flertallet benytter: Norske regler bør i størst mulig grad være like reglene i andre EØS-stater. Vi ser ikke at det er særlige forhold ved norsk næringsliv som tilsier at norske foretaks rapporteringsplikter skal være mer byrdefulle enn de som gjelder i andre EØS-stater.
Det foreslås at utdanning av bærekraftsrevisorer og bærekraftsattestanter må være på mastergradsnivå. Bærekraftsrevisorer må ha mastergrad i regnskap og revisjon (MRR) og for bærekraftsattestanter legger utvalget til grunn «at det må kreves utdanning på mastergradsnivå» (side 138). BI støtter at utdanningen må være på mastergradsnivå.
EU-direktivet åpner for at utdanning og godkjenning av bærekraftsrevisorer kan komme i tillegg til utdanning og godkjenning av statsautoriserte revisor eller være en del av utdanningskravene til statsautorisert revisor.
Lovutvalget foreslår at utdanningen skal skje innenfor MRR og at opsjonen med en tilleggsutdanning ikke skal benyttes. BI støtter dette forslaget. Det vil sikre at alle statsautoriserte revisorer i fremtiden har kompetanse som bærekraftsrevisorer (og ikke bare de som velger å ta tilleggsutdanningen).
Når flere emner gjøres obligatoriske vil det kunne føre til redusert fleksibilitet for utdanningsinstitusjonene og for studentene, for eksempel når det gjelder å tilrettelegge for utveksling. BI er av den oppfatning at hensynet til fleksibilitet i utdanningsløpet er underordnet hensynet til at alle fremtidige statsautoriserte revisorer har nødvendig kompetanse som bærekraftsrevisorer. Samtidig vil vi peke på at bruk av felles EU regler kan legge til rette for å kombinere kompetanseutvikling innenfor bærekraftsrapportering/-attestering med utveksling og/eller internship, noe vi ser som positivt.
EU-direktivet åpner for alternative tilbydere av attestasjonstjenester, omtalt som bærekraftsattestanter.
BI støtter forslaget om å tillate alternative tilbydere av attestasjonstjenester og mener det bør legges til rette for flere utdanningsveier på mastergradsnivå. Samtidig vil vi understreke viktigheten av at kravene til bærekraftsattestanter settes slik at tillitten blir som for bærekraftsrevisorer. For bærekraftsattestanter må det derfor fastsettes krav til utdanning og etterutdanning og det må etableres et system for kvalitetssikring, tilsyn, sanksjoner mv.
Utvalgets forslag til utdanningskrav til bærekraftsattestanter er på et relativt overordnet nivå og kravene til bærekraftsattestanter må utredes nærmere. Behovet for ytterligere utredning kan medføre at det tar tid å etablere utdanningsprogram som bærekraftsattestanter, men hensynet til at tilliten til bærekraftsattestanter må være på samme nivå som bærekraftsrevisorer veier etter vårt syn tyngre enn ulempen med at det kan ta noe tid før kravene er fastsatt.
Utvalget skriver (s. 119):
«For å gjennomføre revisjonsdirektivet ny artikkel 14a, foreslår utvalget at statsautoriserte revisorer som er godkjent før 1. januar 2024 og personer som 1. januar 2024 hadde påbegynt praktisk opplæring og som får godkjenning som statsautorisert revisor før 1. januar 2026, gis tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor på grunnlag av egne krav til opplæring. Opplæringen skal i tråd med direktivet være basert på kravene til etterutdanning. Det foreslås at de nærmere kravene til slik opplæring fastsettes i forskrift. Det vises til forslaget til revisorloven ny § 3-3 a fjerde ledd.
Utvalget legger vekt på at opplæringen er inngangsvilkåret for rett til å attestere bærekraftsrapportering og grunnlag for tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor. Dette tilsier etter utvalgets vurdering at omfanget av opplæringen må konkretiseres i forskriftene. Utvalget anser at det bør fastsettes et timetall for omfanget av opplæringen. Etter en konkret vurdering anser utvalget at kravet kan settes til 40 timer relevant opplæring … i regi av profesjonelle kursarrangører eller utdanningsinstitusjoner»
BI tar for gitt at det må etableres en overgangsordning for godkjente revisorer. Når det gjelder timeantallet på 40 timer, er vi usikre på hvordan dette timeantallet er å forstå. Det obligatoriske kurset i bærekraftsattestering som inngår i Master i regnskap og revisjonsgraden ved BI er på seks ECTS (studiepoeng). Seks studiepoeng tilsvarer et arbeidsomfang på om lag 160 timer inklusiv forelesninger. Når utvalget foreslår 40 timer fremstår det som noe lavt dersom det ikke samtidig er lagt inn en forutsetning om en betydelig innsats i tillegg til kurstimene. BI mener det det er behov for en nærmere konkretisering av hvilke krav som skal stilles til allerede godkjente revisorer.