Dato: 27.11.2025 Svartype: Med merknad HØRING: FORSLAG OM ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVENS REGLER OM SKRIFTLIG HOVEDMÅL VED VIDEREGÅENDE SKOLER BOKMÅLSFORBUNDETS HØRINGSSVAR Høringen gjelder forslag om å endre regelen i opplæringslovens § 15-2 om at fylkeskommunen gir forskrift om hvilket skriftspråk som skal være hovedmålet på hver skole slik at fylkeskommunen kan velge mellom å fastsette hovedmål eller om skolen skal være skriftspråknøytral. Bokmålsforbundet mener at det er en svært uheldig ordning at fylkeskommunen skal fastsette hva som er hovedmålet på hver skole. Dette gjelder ikke minst i språkdelte områder. Særlig er dette problematisk i de tre vestlandsfylker, Rogaland, Vestland, samt Møre og Romsdal. Dette er fylker som alle på papiret er «nynorskfylker», men som all offentlig statistikk viser har et klart flertall av bokmålsbrukere, ikke minst i den videregående skole. Skattedirektoratets språkstikk for valgt målform i skattemelding (selvangivelse) for 2024 viste at i Rogaland var det kun 13,4 prosent som valgte nynorsk. I Vestland fylke 31,6 prosent, og i Møre og Romsdal fylke 30 prosent. I videregående skoler er nynorskandelen langt lavere. Rogaland bare 6,6 prosent nynorsk, i Vestland 29 prosent, og i Møre og Romsdal fylke kun 28 prosent nynorsk. Bokmålsforbundet vet av erfaring, at målfolk er sterkt overrepresentert i alle disse fylkesting, og frykter at de vil innføre nynorsk på de aller fleste skoler. Hva elevene i den videregående skole mener er nynorskaktivistene lite interessert i. Målbevegelsen har alltid hatt en klokkertro på tvang, desto mer nynorsk man kan påtvinge folket desto bedre. Det er imidlertid gammel lærdom at tvang fører til motvilje, men det har nynorskaktivistene aldri forstått. Tvangslinjen har vært en dødslinje for nynorsk. Det har aldri vært færre - frivillige – nynorskbrukere enn i dag. I den videregående skole er det elevene som selv velger opplæringsmålform. Hvis bokmålselevene skal tvangsundervises på nynorsk, er ikke dette bare et demokratisk problem, men i aller høyeste grad også et pedagogisk problem. Dette gjelder ikke minst for de svakeste elevene. Bokmålsforbundet mener prinsipielt, at den enkelte videregående skole selv skal bestemme hovedmål, i praksis slik at målformen til flertallet av elevene også blir undervisningsspråk. Subsidiert støtter Bokmålsforbundet departementets forslag til endring av opplæringslovens § 15-2, slik at fylkestinget foruten bare å kunne velge mellom bokmål og nynorsk som hovedmål, også kan fastsette at skolen skal være skriftspråknøytral. Bokmålsforbundet Steinar Øksengård formann Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
