Ávjovárri interkommunale politiske råd

Ávjovárri interkommunale politiske råd er et interkommunal samarbeidsråd mellom Guovdageainnu suohkan/ Kautokeino kommune og Kárášjoga gielda/Karasjok kommune.

Vi viser til NOU 2025:7 Musikklandet , der samisk joik og musikkliv omtales i kapittel 5. Utvalget beskriver joikens historie, betydning og utfordringer knyttet til strukturelle hindringer og behovet for et sterkere støtteapparat. Dette er problemstillinger våre kommuner, Karasjok og Kautokeino er kjent med, og vi støtter et bedre system for muligheten til ivaretakelse og utvikling av samisk musikk og joik.

Kulturskolene spiller en viktig rolle i å styrke samisk språk og identitet blant barn og unge, samtidig som de bidrar til utviklingen av samisk kultur. Dette samsvarer med føringene i Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere. Vi viser også til rammeplanen for kulturskolen og Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

Musikk og joik har stor betydning i lokalsamfunnene, både for enkeltmennesker og fellesskapet. De utgjør viktige deler av sivilsamfunnet gjennom kulturskoler, festivaler, konserter, salmesang og ulike organisasjoner. Samiske festivaler bidrar særlig til å formidle samisk språk, musikk og identitet – slik også Meld. St. 17 (2024–2025) understreker. Joik og samisk musikk formidler identitet, tilhørighet og verdier samfunnsmessig lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Høringsutkastet viser til at joiken har positiv effekt på personer med demens. Det er veldig mange eksempler på dette. Derfor bør joik i høy grad innføres som en «institusjon» i helsefremmende tiltak, spesielt for eldre, slik at deres livskvalitet styrkes.

Tradisjonell samisk kultur, med joik, fortellertradisjon og duodji, har vært et viktig utgangspunkt for mange samiske kunstnere (Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, s. 511). Også salmesangen står sterkt i samiske samfunn (samme rapport s. 514). Historisk har joiken vært utsatt for sterk motstand og fordommer, blant annet gjennom fornorskingspolitikken, der joik ble omtalt som «trollsang» og syndig (Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, s. 175 og 495). Mange har også opplevd nedlatende og rasistiske reaksjoner (s. 620–621).

Som urfolk er samene beskyttet av internasjonale menneskerettigheter, herunder ILO-konvensjonen 169, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27 og grunnloven § 108. Denne slår fast retten til å utøve egen kultur, religion og språk. Joik og samisk musikk er sentrale deler av denne kultur og språkretten. Myndighetene må legge til rette for bedre muligheter for samisk joik og musikkliv.

Vi trekker frem joikens betydning for samisk identitet, fellesskap, tilhørighet og samfunnsliv og viser til oppsummeringen om behov for å prioritere områder innenfor samisk joik og musikkliv

Samisk musikk og joik er viktig både for utøvere og samfunnets levekår, bosetting og hverdag. Musikk og joik er også et viktig bidrag inn i en urolig tid, ved generelle uønskede hendelser og kriser, - med henvisning til tro, trøst og håp. Samisk musikk og joik formidler mye, herunder viktige verdier i samiske kontekster, både gjennom utgivelse fra enkeltutøvere og gjennom ulike arrangementer.

Utvalget foreslår å etablere en institusjon med ansvar for dokumentasjon, forvaltning og beskyttelse av joik i hele Sápmi. Her må det sees på allerede etablerte lokale organisasjoners arbeid. Myndighetenes støtteordninger og rammevilkår til utøvere av samisk musikk og joik et viktig bidrag i forsoningsarbeidet.

Utvalget peker også på at musikklivet har stort potensial for verdiskaping, sysselsetting og eksport – både i byer og distrikter, og i samspill med reiseliv og kreative næringer. For å realisere dette potensialet kreves stabile rammer, tilgang til finansiering og strukturer som legger til rette for innovasjon og kompetanseutvikling. Dette støtter vi.

Vi vil også peke på at det bør være mulig å sikre utdanning i musikkbasert miljøarbeid med fokus på joik.

Urfolk og nasjonale minoriteter har lenge møtt strukturelle barrierer i kulturlivet. Fornorskingspolitikken førte til omfattende tap av språk og kultur, og samiske musikkuttrykk har vært marginalisert og underrepresentert. Dette har svekket rekruttering, videreføring og nyskaping, og vi ser at dagens joik og musikkformidling bidrar til både formidling av historikk, nåtid og fremtid i våre samfunn.

Forvaltningen av samisk musikk skjer hovedsakelig innenfor de enkelte nasjonalstatenes systemer, noe som gir manglende koordinering på tvers av grensene i Sápmi. Dette hemmer utviklingen av felles infrastruktur og støtteordninger. Vi mener det er behov for en sterkere nasjonal prioritering av joik og samisk musikk, slik at rammevilkårene for bevaring, utvikling og formidling styrkes.

Ávjovárri IPR støtter utvalgets vurderinger og vil særlig understreke behovet for følgende prioriteringer: