Dato: 30.08.2023 Svartype: Med merknad Forbrukertilsynets høringsuttalelse - Forslag til endringer i plan-og bygningsloven- Mer effektiv håndheving ved brudd på regelverket og økt forbrukertrygghet i byggesaker Vi viser til Komunal- og distriktsdepartementes høringsbrev av 15.06.2023 vedrørende forslag til endringer i plan- og bygningsloven vedrørende mer effektiv håndheving ved brudd på regelverket og økt forbrukertrygghet. Forbrukertilsynet støtter forslaget i sin helhet, og ønsker å knytte enkelte merknader til de punkter hvor forbrukerhensyn gjør seg særlig gjeldende. Forslaget innebærer for det første endringer i plan- og bygningsloven hvor det foreslås en koblingsregel til garantireglene i bustadsoppøringsloven i plan og bygningsloven. Etter bustadsoppføringsloven § 12 plikter entreprenøren å stille selvskyldnergaranti for oppfyllelse av avtalen. Bestemmelsen sikrer forbrukeren dersom entreprenøren ikke fullfører det avtalte arbeidet eller boligen viser seg ikke å samsvare med kontrakten. Garantien gjelder både underveis i prosjektet og en stund etter ferdigstillelse. Ved å innføre en koblingsregel mellom bustadoppføringsloven og plan- og bygningsloven, er Forbrukertilsynet enig i at dette vil synliggjøre garantiplikten etter bustadsoppføringsloven. Forslag til endring som innebærer at kommunene må sjekke at slik garanti er stilt enten ved søknad om tillatelse eller ved ferdigattest, vil bidra til at alle forbrukere, uavhengig av egen eller andres innsats, får en større sikkerhet når de kjøper ny bolig. Forbrukertilsynet er enig i at dette vil være med på å sikre etterlevelse av garantireglene, og således styrke forbrukerens rettigheter ved feil eller mangler ved boligen. For det andre foreslås det at «single purpose-selskaper» må stille påkravsgaranti ved søknad om tillatelse. Boliger som selges av såkalte «single purpose-selskaper» medfører for forbrukere en særskilt risiko, da muligheten for at selskapet er tomt for midler, eller har få midler når mangler skal dekkes, er betydelig større enn ved kjøp fra selskaper som ikke benytter seg av denne selskapsstrukturen. Det er ikke uvanlig at større feil og mangler avdekkes flere år etter overtagelsen av boligen. Et «single purpose-selskap» opprettes som oftest kun for et byggeprosjekt, gjerne for å begrense risiko, og man ser at selskapene avvikles raskt etter ferdigstillelse. Det er også flere eksempler på at slike selskaper går konkurs, med de komplikasjoner som det innebærer for kjøper/forbruker. Forbrukere har som utgangspunkt hatt et vern både ved garantistillelse, tilbakehold av kjøpesum, direktekrav og omstøtelse hjemlet fortrinnsvis i bustadoppføringsloven og dekningsloven. Vernet forbruker har hatt i medhold av bustandoppføringsloven og dekningsloven innebærer ofte en aktiv handling fra forbruker, da det for eksempel i noen tilfeller har vært vanskelig å avdekke hvorvidt det har blitt stilt garantier for prosjektet. Det at det innføres et krav om påkravsgaranti ved søknad om tillatelse for slike selskaper, vil medføre en betydelig styrking av forbrukerens rettigheter. For det tredje foreslås det å tydeliggjøre dagens adgang til å stille krav om økonomisk garanti ved søknad om midlertidig brukstillatelse. Dette gir kommunen mulighet til å stille krav om garanti når det gjenstår mindre arbeid. Endringen som er foreslått vil medføre en tydeliggjøring av allerede eksisterende regelverk, og således trolig medføre en større bruk av regelverket. Dette vil etter Forbrukertilsynets ståsted sikre at gjenstående arbeid blir fullført, og derfor styrke forbrukerens stilling. Med vennlig hilsen Trond Rønningen Bente Øverli direktør avdelingsdirektør Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
