Dato: 12.09.2025 Svartype: Med merknad Innledning Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i oversendte høringsnotat å utvide støttegivers registreringsplikt til å omfatte alle enkelttildelinger som faller inn under reglene om offentlig støtte. Dette innebærer 1) støtte gitt i medhold av EØS-avtalen og ESAs retningslinjer (notifisert støtte), 2) støtte gitt i tråd med gruppeunntaksforordningen (gruppeunntatt støtte), 3) bagatellmessig støtte og 4) all støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning. Departementet foreslår at støttegiver må publisere utfyllende informasjon om både etablerte støtteordninger og enkelttildelinger utenfor støtteordning i Støtteregisteret. Forholdet til EØS-rettslige krav Det framgår av høringsnotatet at bakgrunnen for de foreslåtte endringene i registreringsplikt for offentlig støtte er nye EØS-rettslige krav. Det foreslås imidlertid en rekke endringer som i praksis vil være strengere enn de EØS-rettslige kravene. Dette gjelder, for å nevne noe: · Registreringsplikt for notifisert støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning · Betydelig kortere frist for registrering (20 dager) enn EØS-retten krever (seks måneder) · Plikt til å registrere informasjon om støtteordninger · Større krav til informasjon om tildelinger under gruppeunntaksforordningen enn nødvendig i henhold til EØS-retten. · Etterskuddsvis rapportering av støtteordninger og enkelttildelinger begrunnet i covid-pandemien. Det er vanskelig å se at behovet dette for å innføre strengere krav enn de som ligger i EØS-retten er konkret og overbevisende begrunnet i høringsforslaget. De generelle argumentene som framkommer i høringsforslaget når det gjelder forventede gevinster av den utvidede registreringsplikten, som blant annet bedre kontrollmuligheter og lettere tilgang til informasjon om tildeling av støtte, tilsier ikke at utvidet registreringsplikt bør/må gå lenger enn det som kreves i EØS-retten. Generelt kan det også hevdes at departementets vurdering av mulige gevinster av de foreslåtte endringene framstår som noe tentative og i liten grad begrunnet ut fra dokumenterte behov. Dette er en svakhet i forslaget. Om direkte konsekvenser for kommunesektoren I kap. 5 omtales bl.a. kostnader for kommuner og fylkeskommuner av endringer i reglene for registrering av støtte. Her heter det bl.a. at «Det er vanskelig å tallfeste økningen i administrative kostnader, hovedsakelig fordi det er ukjent hvor mange kommuner som tildeler bagatellmessig støtte og i hvilket omfang.» Uansett usikkerhet rundt tallfesting av administrative kostnader som følge av innføring av nye registreringskrav er ulempene nokså klare. For det første vil alle tilskudd som gis som bagatellmessig støtte være registreringspliktig fra 1.1.2026. For kommunesektoren innebærer dette at økt arbeidsmengde knyttet til tildeling av bagatellmessig støtte, og tilhørende administrative kostnader, vil oppstå uavhengig av hvilke krav og løsninger som velges for andre typer av støttetildeling, herunder gruppeunntaksmeldt støtte. Dette taler for å minimere registreringsplikten knyttet til hver enkelt støtteordning, slik at den administrative byrden ikke større enn de mulige fordelene. For det andre vi det nødvendigvis bli slik at en lavere beløpsmessig terskel for registreringspliktige støttetildelinger enn i dag vil føre til merarbeid for de som forvalter tilskuddsordninger. I det ekstreme tilfellet – der terskelverdier fjernes helt og alle støttetildelinger blir registreringspliktige – vil merarbeid og merkostnad kunne bli betydelig for støttegiver. For en fylkeskommune vil dette gå ut over rollen som regional utviklingsaktør ved at økte administrative oppgaver må prioriteres på bekostning av utviklingsoppgaver. Dette er en uheldig utvikling, som fylkeskommuner kun i begrenset grad har mulighet til å motvirke gjennom å ansette flere medarbeidere. For det tredje er det i dette delkapitlet en omtale av en fornyet og utvidet utgave av regionalforvaltning.no (RF.no), som blir operativ i løpet av 2026. Det er uklart om tanken er at regionalforvaltning.no skal benyttes som fagsystem for utvidet registreringsplikt, all den stund det allerede finnes en løsning i Altinn, som tilsynelatende også skal videreutvikles i regi av Brønnøysundregistrene. Som det også blir påpekt i høringsnotatet, vil kostnadene for støttegiver ved utvidet registreringsplikt, i form av økt tidsbruk m.m., være avhengig av hvordan fagsystemet/-ene for registrering til syvende og sist blir utformet. Regionalforvaltning.no er i bruk i hele kommunesektoren og dermed godt kjent i både kommuner og fylkeskommuner. Dersom RF.no kan benyttes, vil dette kunne redusere ulemper og kostnader ved eventuell innføring av utvidet registreringsplikt. Det må derfor være en forutsetning for utvidet registreringsplikt at fagsystemet som skal erstatte RF.no utvikles for å kunne håndtere den informasjonen som skal registreres, og at dette er operativt på det tidspunkt utvidet registreringsplikt trer i kraft. Dette kan i seg selv i noen grad redusere ulempene for støttegivere. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen
