NTF avgir med dette sitt høringssvar til rapporten «Fra varsel til læring og forbedring». Alvorlige hendelser som medfører død eller alvorlig skade forekommer svært sjelden i tannhelsetjenesten, det medfører at ikke alt i rapporten er like relevant å kommentere. NTF vil i det følgende kommentere noen av utvalgets forslag:
· «Nesten-alvorlige hendelser» inkluderes i Meldeordningen for alvorlige hendelser.
NTF er positive til dette, da det vil kunne bidra til å avverge at en alvorlig hendelse faktisk skjer ved en senere anledning. NTF støtter med dette også den foreslåtte endringen i tannhelsetjenesteloven § 1-7, hvor det presiseres at også hendelser som kunne ha ført til alvorlig skade på pasient eller bruker skal meldes.
· Etablere et nasjonalt register for alvorlige hendelser og nesten-alvorlige hendelser.
NTF er opptatt av personvern og vil understreke at dersom et nytt register for alvorlige, uønskede hendelser skal etableres, er det viktig at personvernkonsekvensene er utredet i forkant av opprettelsen, jf. personvernforordningen artikkel 35. Det samles inn og brukes enorme mengder sensitive personopplysninger om identifiserbare pasienters helse allerede, og nytteverdien av et register over alvorlige hendelser med identifiserbare data må veies nøye opp mot konsekvensene for de registrerte. NTF mener at opprettelsen av et slikt register må gjøres med hjemmel i helseregisterloven § 11, slik at det må vedtas av Stortinget og være underlagt en demokratisk prosess.
· Statsforvalteren får en tydeligere veiledningsrolle overfor virksomhetene.
Det er vanskelig å si noe klart om dette forslaget uten å kjenne til ressurssituasjonen, men basert på rapporten fremstår det som at det største problemet er at virksomheter ikke melder fra om hendelser. Å endre på hvilken instans som skal følge opp vil da sannsynligvis ikke løse utfordringen. Det kan etter NTFs syn også virke noe prematurt å avvikle Statens undersøkelseskommisjon, særlig siden pandemien har hatt stort fokus og krevd store ressurser i helsevesenet gjennom mesteparten av kommisjonens eksistens. Som det fremgår av rapporten uttrykker Legeforeningen stor tillit til Statens undersøkelseskommisjons kompetanse og analyser, og det fremstår som at kommisjonen har opparbeidet seg verdifull kompetanse som det er viktig å videreføre.
NTF støtter at en meldeordning må i større grad enn i dag bidra til at læring, forbedring og forebygging av alvorlige hendelser blir kjent og implementert i hele helse- og omsorgstjenesten. Kunnskapen må spres på tvers av avdelinger, virksomheter, mellom helse - personell og tjenestenivåer.
NTF støtter også at siden formålet med å melde alvorlige hendelser skal være å bidra til læring og forbedring både i den enkelte virksomhet og i hele helse- og omsorgstjenesten, må meldeordningen for alvorlige hendelser være sanksjonsfri, det vil si reaksjonsfri. Dette innebærer at meldinger og rapporter om alvorlige hendelser ikke i seg selv skal kunne danne grunnlag for å opprette tilsynssak mot helsepersonell. Hendelser som involverer personell som er uegnet i tjenesten, må håndteres av tilsynsmyndigheten gjennom andre etablerte ordninger.
· «Nesten-alvorlige hendelser» inkluderes i Meldeordningen for alvorlige hendelser.
NTF er positive til dette, da det vil kunne bidra til å avverge at en alvorlig hendelse faktisk skjer ved en senere anledning. NTF støtter med dette også den foreslåtte endringen i tannhelsetjenesteloven § 1-7, hvor det presiseres at også hendelser som kunne ha ført til alvorlig skade på pasient eller bruker skal meldes.
· Etablere et nasjonalt register for alvorlige hendelser og nesten-alvorlige hendelser.
NTF er opptatt av personvern og vil understreke at dersom et nytt register for alvorlige, uønskede hendelser skal etableres, er det viktig at personvernkonsekvensene er utredet i forkant av opprettelsen, jf. personvernforordningen artikkel 35. Det samles inn og brukes enorme mengder sensitive personopplysninger om identifiserbare pasienters helse allerede, og nytteverdien av et register over alvorlige hendelser med identifiserbare data må veies nøye opp mot konsekvensene for de registrerte. NTF mener at opprettelsen av et slikt register må gjøres med hjemmel i helseregisterloven § 11, slik at det må vedtas av Stortinget og være underlagt en demokratisk prosess.
· Statsforvalteren får en tydeligere veiledningsrolle overfor virksomhetene.
Det er vanskelig å si noe klart om dette forslaget uten å kjenne til ressurssituasjonen, men basert på rapporten fremstår det som at det største problemet er at virksomheter ikke melder fra om hendelser. Å endre på hvilken instans som skal følge opp vil da sannsynligvis ikke løse utfordringen. Det kan etter NTFs syn også virke noe prematurt å avvikle Statens undersøkelseskommisjon, særlig siden pandemien har hatt stort fokus og krevd store ressurser i helsevesenet gjennom mesteparten av kommisjonens eksistens. Som det fremgår av rapporten uttrykker Legeforeningen stor tillit til Statens undersøkelseskommisjons kompetanse og analyser, og det fremstår som at kommisjonen har opparbeidet seg verdifull kompetanse som det er viktig å videreføre.
NTF støtter at en meldeordning må i større grad enn i dag bidra til at læring, forbedring og forebygging av alvorlige hendelser blir kjent og implementert i hele helse- og omsorgstjenesten. Kunnskapen må spres på tvers av avdelinger, virksomheter, mellom helse - personell og tjenestenivåer.
NTF støtter også at siden formålet med å melde alvorlige hendelser skal være å bidra til læring og forbedring både i den enkelte virksomhet og i hele helse- og omsorgstjenesten, må meldeordningen for alvorlige hendelser være sanksjonsfri, det vil si reaksjonsfri. Dette innebærer at meldinger og rapporter om alvorlige hendelser ikke i seg selv skal kunne danne grunnlag for å opprette tilsynssak mot helsepersonell. Hendelser som involverer personell som er uegnet i tjenesten, må håndteres av tilsynsmyndigheten gjennom andre etablerte ordninger.