Hå kommune støtter initiativet for å forbedre læring og forbedring etter uønskede og alvorlige hendelser. Vi er enige med flere av utvalgets anbefalinger, men er kritiske til å inkludere nesten-alvorlige hendelser i meldeordningene. Inkludering av nesten-hendelser i meldeordningene kan pålegge ekstra byrde på allerede travle helsepersonell og virksomheter, og dette kan føre til at de blir distrahert fra deres primære fokus på pasientbehandling og omsorg.
En utfordring med inkludering av nesten-hendelser er også å definere klart og tydelig hva som skal regnes som en nesten-alvorlig hendelse. Det er mange situasjoner i helse- og omsorgstjenesten som kan ha potensial for risiko. Derfor vil det være nødvendig med klare definisjoner i forskrift og veiledere, slik at det ikke er noen tvil om hvilke hendelser som skal meldes. Uten tydelige retningslinjer kan det føre til overrapportering av hendelser som ikke nødvendigvis har en betydelig påvirkning på pasientsikkerheten. Dette kan resultere i at tilsynsmyndighetene blir overveldet med meldinger som ikke bidrar til reell forbedring. Vi er kritiske til at Statsforvalteren skal veilede på eget initiativ eller etter meldinger fra pasient/bruker/pårørende eller media. Det vil være vanskelig å skille mellom Statsforvalterens roller (veiledning og tilsynsmyndighet).
Selv om utvalget hevder at forslaget ligger innenfor dagens kostnadsrammer, er vi bekymret for at implementeringen kan kreve ekstra midler som ikke er tilgjengelige. Økt fokus på forebygging og læring etter alvorlige hendelser kan kreve ekstra ressurser, og det er viktig å være realistisk om hvordan dette kan påvirke den totale kostnaden.
Vi mener at det er viktig å ta hensyn til disse utfordringene og finne en balanse mellom pasientsikkerhet, ressursbruk og rapporteringskrav for å oppnå en effektiv og bærekraftig håndtering av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten.
En utfordring med inkludering av nesten-hendelser er også å definere klart og tydelig hva som skal regnes som en nesten-alvorlig hendelse. Det er mange situasjoner i helse- og omsorgstjenesten som kan ha potensial for risiko. Derfor vil det være nødvendig med klare definisjoner i forskrift og veiledere, slik at det ikke er noen tvil om hvilke hendelser som skal meldes. Uten tydelige retningslinjer kan det føre til overrapportering av hendelser som ikke nødvendigvis har en betydelig påvirkning på pasientsikkerheten. Dette kan resultere i at tilsynsmyndighetene blir overveldet med meldinger som ikke bidrar til reell forbedring. Vi er kritiske til at Statsforvalteren skal veilede på eget initiativ eller etter meldinger fra pasient/bruker/pårørende eller media. Det vil være vanskelig å skille mellom Statsforvalterens roller (veiledning og tilsynsmyndighet).
Selv om utvalget hevder at forslaget ligger innenfor dagens kostnadsrammer, er vi bekymret for at implementeringen kan kreve ekstra midler som ikke er tilgjengelige. Økt fokus på forebygging og læring etter alvorlige hendelser kan kreve ekstra ressurser, og det er viktig å være realistisk om hvordan dette kan påvirke den totale kostnaden.
Vi mener at det er viktig å ta hensyn til disse utfordringene og finne en balanse mellom pasientsikkerhet, ressursbruk og rapporteringskrav for å oppnå en effektiv og bærekraftig håndtering av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten.