Høringsuttalelse fra Sykehuset Østfold
Det vises til rapporten Fra varsel til læring og forbedring, sendt ut på høring av Helse- og omsorgsdepartementet med høringsfrist 1. september 2023.
Sykehuset Østfold (SØ) er enig i at det er behov for å gjøre endringer i varselordningen og tydeliggjøre formålet med melding til tilsynsmyndigheter. Det har i eksisterende varselordning til melde.no vært nødvendig å bruke skjønn ved tolkning av formuleringen «uventet ut fra påregnelig risiko». Dette har ført til uønsket variasjon i meldepraksis etter hvem som har vurdert påregnelig risiko basert på hvilket grunnlag.
Begrepsbruken forslås endret fra varsel til melding, noe som støttes fra SØ. Det foreslås en ny formulering som skal erstatte «uventet ut fra påregnelig risiko», med formuleringen «som kunne vært unngått». Sykehuset Østfold mener at dette ikke vil gi mer ensartet forståelse og gir minst like mye rom for forskjellig tolkning og variasjon i hvilke hendelser som vurderes meldepliktige.
Når det gjelder Rettslig regulering av varselordningene for helse- og omsorgstjenesten
pkt. 5.4 Vilkårene for å varsle, har SØ følgende synspunkter/forslag:
SØ vil foreslå at det ytterligere tydeliggjøres hva som er meldepliktige hendelser. Basert på hvordan vilkårene for å varsle beskrives i pkt. 5.4, synes det å være kun akutt oppståtte hendelser med svært alvorlig utfall som skal varsles. Et det korrekt oppfattet og i tråd med hva departementet mener? For alle berørte er det selvsagt viktig å få vurdert slike hendelser, men hva med hendelser hvor f.eks. en forglemmelse får alvorlig utfall for pasienter mange måneder i ettertid. Pasientsikkerhetsutvalget for somatikk (PSU) ved SØ har over tid behandlet flere saker hvor rene forglemmelser, gjerne omtalt som «glemt av sykehuset», har fått svært alvorlige konsekvenser for pasienter, f.eks. ved at alvorlig kreftsykdom er diagnostisert og behandlet svært forsinket. Slike hendelser er imidlertid ikke vurdert som meldepliktige basert på lovens kriterier. Ut fra pasienters ståsted er imidlertid slik svikt like alvorlig som akutt oppståtte hendelser med svært alvorlig utfall, og ut fra et systemperspektiv er det utenforstående blikket på slik svikt like viktig som en utenforstående instans sitt blikk på de mer katastrofepregede hendelsene. I tillegg er det i noen grad et paradoks at det kun er hendelser som får svært alvorlig utfall som er meldepliktige, mens hendelser som viser svært alvorlig svikt og som mot alle odds ikke har fått alvorlig utfall for pasienter, ikke er meldepliktige.
Det vil være en stor fordel om varsel og meldinger kan sendes fra sykehusets elektroniske system for å sikre ensartet beskrivelse av alvorlige, uønskede hendelser, samt dokumentasjon og oversikt over varsler.
Det viktigste grunnlaget for læring og forbedring, og som har størst betydning for pasientsikkerheten, er god meldekultur i egne systemer og åpenhet rundt hendelser, som kan bidra til oversikt over hvor det oftest svikter i systemer og strukturer. Rask gjennomgang og oppfølging av alvorlige uønskede hendelser internt i virksomheten med iverksetting av tiltak som kan virke forebyggende og redusere risiko knyttet til ytelse av helsetjenester er avgjørende, men krever kompetanse og ressurser.
Oppfølging av pasienter og pårørende i etterkant vil i tilknytning til de fleste hendelser foregå lokalt og må både kunne iverksettes raskt og kunne strekke seg over tid.
Det samme gjelder ivaretakelse og oppfølging av involvert helsepersonell.
SØ støtter utvalgets mål for arbeidet med å løfte læring og forbedring. Med økt oppmerksomhet på læring og forbedring er målsettingen at ressursene som inngår i meldeordningen for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, vil bidra til å skape økt tillit i befolkningen til at helse- og omsorgstjenesten arbeider godt med alvorlige hendelser og nesten-alvorlige hendelser.
Når det gjelder anbefalingene 1, 2, 4, 6, 7, 8 og 9 støtter SØ anbefalingene og tiltakene.
Anbefaling nr. 3: «Nesten-alvorlige hendelser» inkluderes i Meldeordningen for alvorlige hendelser
Tiltak for å oppnå anbefaling nr. 3
• Begrepene «uønskede hendelser», «nesten-alvorlige hendelser» og «nestenhendelser» må defineres i lov/forskrift. Momentene og vurderingene må beskrives nærmere i veileder.
• Begrepet «påregnelig risiko» erstattes med «som kunne vært unngått». Begrepet gis en tydelig definisjon.
• «Nesten-alvorlige hendelser» inkluderes i meldeordningen. Virksomhetens plikter og oppgaver ved alvorlige hendelser og nesten-alvorlige hendelser må tydeliggjøres i lov/forskrift.
• Tilsynsmyndighetens oppfølging av «alvorlige hendelser» og «nesten-alvorlige hendelser» må lovreguleres.
SØ støtter anbefalingen om at hendelser som kunne fått alvorlig utfall bør inkluderes i meldeordningen. Det vil gi bredere kunnskap om hvorfor hendelser skjer og grunnlag for tiltak som kan styrke pasientsikkerheten.
Vi er ikke enige i tiltakene at «nesten-alvorlige hendelser» og «nesten hendelser» er gode begreper som bør brukes/innføres. Det samme gjelder at «påregnelig risiko» erstattes med «som kunne vært unngått».
Disse begrepene blir krevende å definere entydig.
Anbefaling nr. 5: Pasienter, brukere og pårørendes stilling etter alvorlige hendelser styrkes
Tiltak for å oppnå anbefaling nr. 5
• Retten til å varsle videreføres som en rett til å melde.
• Meldeportalen melde.no må juridisk og teknisk legge til rette for at personer som ikke selv kan melde kan hevde sin rett til å melde. For eksempel ved hjelp/bistand fra pårørende, verge, pasient- og brukerombud, via pasient- og brukerorganisasjoner eller ved advokat.
• Det må utarbeides en kommunikasjonsstrategi som bidrar til god informasjon til pasienter, brukere, pårørende og andre om de ulike kontaktpunktene til tilsynsmyndigheten og betydningen av valgt kontaktpunkt. Pasienter, brukere, pårørende og andre privatpersoner må gis tydelig informasjon om hvordan de skal gå frem hvis de ønsker at enkeltpersonell skal følges opp (tilsynsklage).
• Plikten til møte med pasient/bruker (jf. pbrl. § 3-2 sjette ledd) utvides til også å omfatte nødvendig oppfølging av pasient, bruker og pårørende. Avklaring bør skje i samråd med den som har behov for oppfølgingen.
• Det skal fremgå av virksomhetens rapport til Statsforvalteren på hvilken måte pasienter, brukere og pårørende er involvert i oppfølgingen av den alvorlige hendelsen. Pasient, bruker og pårørendes forståelse av hendelsen skal også omfattes.
• Tidagersfristen om møte (og nødvendig oppfølging av pasient/bruker etter en alvorlig hendelse) erstattes med «snarest mulig og senest innen fem virkedager» som frist.
SØ støtter anbefalingen. Vi har erfart at de fleste varsler fra pasienter og pårørende som oversendes fra dagens ordning, er klager på forhold som ikke faller inn under varselordningen.
Det er etter vår vurdering ikke hensiktsmessig å konkretisere «snarest mulig og senest innen fem virkedager» i tiltaket.
Det vises til rapporten Fra varsel til læring og forbedring, sendt ut på høring av Helse- og omsorgsdepartementet med høringsfrist 1. september 2023.
Sykehuset Østfold (SØ) er enig i at det er behov for å gjøre endringer i varselordningen og tydeliggjøre formålet med melding til tilsynsmyndigheter. Det har i eksisterende varselordning til melde.no vært nødvendig å bruke skjønn ved tolkning av formuleringen «uventet ut fra påregnelig risiko». Dette har ført til uønsket variasjon i meldepraksis etter hvem som har vurdert påregnelig risiko basert på hvilket grunnlag.
Begrepsbruken forslås endret fra varsel til melding, noe som støttes fra SØ. Det foreslås en ny formulering som skal erstatte «uventet ut fra påregnelig risiko», med formuleringen «som kunne vært unngått». Sykehuset Østfold mener at dette ikke vil gi mer ensartet forståelse og gir minst like mye rom for forskjellig tolkning og variasjon i hvilke hendelser som vurderes meldepliktige.
Når det gjelder Rettslig regulering av varselordningene for helse- og omsorgstjenesten
pkt. 5.4 Vilkårene for å varsle, har SØ følgende synspunkter/forslag:
SØ vil foreslå at det ytterligere tydeliggjøres hva som er meldepliktige hendelser. Basert på hvordan vilkårene for å varsle beskrives i pkt. 5.4, synes det å være kun akutt oppståtte hendelser med svært alvorlig utfall som skal varsles. Et det korrekt oppfattet og i tråd med hva departementet mener? For alle berørte er det selvsagt viktig å få vurdert slike hendelser, men hva med hendelser hvor f.eks. en forglemmelse får alvorlig utfall for pasienter mange måneder i ettertid. Pasientsikkerhetsutvalget for somatikk (PSU) ved SØ har over tid behandlet flere saker hvor rene forglemmelser, gjerne omtalt som «glemt av sykehuset», har fått svært alvorlige konsekvenser for pasienter, f.eks. ved at alvorlig kreftsykdom er diagnostisert og behandlet svært forsinket. Slike hendelser er imidlertid ikke vurdert som meldepliktige basert på lovens kriterier. Ut fra pasienters ståsted er imidlertid slik svikt like alvorlig som akutt oppståtte hendelser med svært alvorlig utfall, og ut fra et systemperspektiv er det utenforstående blikket på slik svikt like viktig som en utenforstående instans sitt blikk på de mer katastrofepregede hendelsene. I tillegg er det i noen grad et paradoks at det kun er hendelser som får svært alvorlig utfall som er meldepliktige, mens hendelser som viser svært alvorlig svikt og som mot alle odds ikke har fått alvorlig utfall for pasienter, ikke er meldepliktige.
Det vil være en stor fordel om varsel og meldinger kan sendes fra sykehusets elektroniske system for å sikre ensartet beskrivelse av alvorlige, uønskede hendelser, samt dokumentasjon og oversikt over varsler.
Det viktigste grunnlaget for læring og forbedring, og som har størst betydning for pasientsikkerheten, er god meldekultur i egne systemer og åpenhet rundt hendelser, som kan bidra til oversikt over hvor det oftest svikter i systemer og strukturer. Rask gjennomgang og oppfølging av alvorlige uønskede hendelser internt i virksomheten med iverksetting av tiltak som kan virke forebyggende og redusere risiko knyttet til ytelse av helsetjenester er avgjørende, men krever kompetanse og ressurser.
Oppfølging av pasienter og pårørende i etterkant vil i tilknytning til de fleste hendelser foregå lokalt og må både kunne iverksettes raskt og kunne strekke seg over tid.
Det samme gjelder ivaretakelse og oppfølging av involvert helsepersonell.
SØ støtter utvalgets mål for arbeidet med å løfte læring og forbedring. Med økt oppmerksomhet på læring og forbedring er målsettingen at ressursene som inngår i meldeordningen for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, vil bidra til å skape økt tillit i befolkningen til at helse- og omsorgstjenesten arbeider godt med alvorlige hendelser og nesten-alvorlige hendelser.
Når det gjelder anbefalingene 1, 2, 4, 6, 7, 8 og 9 støtter SØ anbefalingene og tiltakene.
Anbefaling nr. 3: «Nesten-alvorlige hendelser» inkluderes i Meldeordningen for alvorlige hendelser
Tiltak for å oppnå anbefaling nr. 3
• Begrepene «uønskede hendelser», «nesten-alvorlige hendelser» og «nestenhendelser» må defineres i lov/forskrift. Momentene og vurderingene må beskrives nærmere i veileder.
• Begrepet «påregnelig risiko» erstattes med «som kunne vært unngått». Begrepet gis en tydelig definisjon.
• «Nesten-alvorlige hendelser» inkluderes i meldeordningen. Virksomhetens plikter og oppgaver ved alvorlige hendelser og nesten-alvorlige hendelser må tydeliggjøres i lov/forskrift.
• Tilsynsmyndighetens oppfølging av «alvorlige hendelser» og «nesten-alvorlige hendelser» må lovreguleres.
SØ støtter anbefalingen om at hendelser som kunne fått alvorlig utfall bør inkluderes i meldeordningen. Det vil gi bredere kunnskap om hvorfor hendelser skjer og grunnlag for tiltak som kan styrke pasientsikkerheten.
Vi er ikke enige i tiltakene at «nesten-alvorlige hendelser» og «nesten hendelser» er gode begreper som bør brukes/innføres. Det samme gjelder at «påregnelig risiko» erstattes med «som kunne vært unngått».
Disse begrepene blir krevende å definere entydig.
Anbefaling nr. 5: Pasienter, brukere og pårørendes stilling etter alvorlige hendelser styrkes
Tiltak for å oppnå anbefaling nr. 5
• Retten til å varsle videreføres som en rett til å melde.
• Meldeportalen melde.no må juridisk og teknisk legge til rette for at personer som ikke selv kan melde kan hevde sin rett til å melde. For eksempel ved hjelp/bistand fra pårørende, verge, pasient- og brukerombud, via pasient- og brukerorganisasjoner eller ved advokat.
• Det må utarbeides en kommunikasjonsstrategi som bidrar til god informasjon til pasienter, brukere, pårørende og andre om de ulike kontaktpunktene til tilsynsmyndigheten og betydningen av valgt kontaktpunkt. Pasienter, brukere, pårørende og andre privatpersoner må gis tydelig informasjon om hvordan de skal gå frem hvis de ønsker at enkeltpersonell skal følges opp (tilsynsklage).
• Plikten til møte med pasient/bruker (jf. pbrl. § 3-2 sjette ledd) utvides til også å omfatte nødvendig oppfølging av pasient, bruker og pårørende. Avklaring bør skje i samråd med den som har behov for oppfølgingen.
• Det skal fremgå av virksomhetens rapport til Statsforvalteren på hvilken måte pasienter, brukere og pårørende er involvert i oppfølgingen av den alvorlige hendelsen. Pasient, bruker og pårørendes forståelse av hendelsen skal også omfattes.
• Tidagersfristen om møte (og nødvendig oppfølging av pasient/bruker etter en alvorlig hendelse) erstattes med «snarest mulig og senest innen fem virkedager» som frist.
SØ støtter anbefalingen. Vi har erfart at de fleste varsler fra pasienter og pårørende som oversendes fra dagens ordning, er klager på forhold som ikke faller inn under varselordningen.
Det er etter vår vurdering ikke hensiktsmessig å konkretisere «snarest mulig og senest innen fem virkedager» i tiltaket.