Forsvarskommisjonens beskrivelse av status og utfordringer for Norges sikkerhet, forsvarssektoren og Forsvaret, samt de rammefaktorer som vil få betydning for utviklingen fremover, sammenfaller i stor grad med FFIs egne vurderinger. Analysen er omfattende og grundig og konkluderer med en anbefaling om betydelig styrking av totalforsvaret og Forsvarets struktur og økonomi. FFI støtter kommisjonens hovedkonklusjoner og anbefalinger. FFI har bidratt med fakta og anbefalinger til kommisjonens arbeid gjennom rapporter, underlag og innspill i møter. Vi ser at disse i all vesentlighet er tatt med i rapporten og i anbefalingene.
Et stort løft er nødvendig, men også krevende. FFI ønsker å gjøre oppmerksom på noen sentrale utfordringer og risikoer som må løses ved en satsing av denne størrelsesorden. Det er viktig å sikre sektorens evne til å omsette økte bevilgninger til forsvarsevne på kort og mellomlang sikt. Det tar tid å utdanne og trene militært personell, anskaffe materiell på en forsvarlig og effektiv måte og planlegge og gjennomføre en utvidelse. Dette vil også kreve mye av støttevirksomheten. Ressursene i sektoren er i dag strukket og kompetanse og bemanning må styrkes i sektoren og i Forsvaret for å lykkes. Det er nødvendig med balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi. FFI har gjort slike analyser over mange år og vil understreke viktigheten av at de langsiktige driftskostnadene tas høyde for i investeringene og budsjettene, slik at strukturen blir økonomisk bærekraftig over tid.
Det er behov for en nasjonal ambisjon innen forsvarsrelatert FoU som understøtter løftet i sektoren og alliansens ambisjoner. For et lite, men ressurssterkt land, med særskilte utfordringer knyttet til store avstander, spredt befolkning og arktisk klima, må den teknologiske utviklingen utnyttes. Norges ambisjonsnivå for forsvarsrelatert forskning bør minst være på linje med våre allierte i NATO. Det innebærer at FoU-aktivitet økes i takt med økningen i forsvarsbudsjettene og investeringer. NATO-medlemmer forplikter å bruke minst 2 % av BNP på forsvarsbudsjettet, hvorav 20 % av disse midlene skal brukes på materiellinvesteringer, inkludert tilhørende FoU. PESCO (Permanent Structured Cooperation) i EU anbefaler at 2 % av forsvarsbudsjettet bør brukes på forskning og teknologi, altså på lavere teknologimodenhetsnivåer (Technological Readiness Level – TRL), nærmere bestemt lavere enn TRL-nivå 6. Søsterorganisasjoner blant allierte øker nå sin forskningsinnsats og samarbeidsinitiativene i NATO og EU forsterkes.
FFI ser en betydelig egen rolle i ambisjonene kommisjonen anbefaler. Det vil være nødvendig med kunnskapsbaserte råd om konsekvensene av den teknologiske utviklingen, både for trusselbildet og hvordan Forsvaret best kan utnytte utviklingen. Det er behov for å vurdere investeringsalternativer opp mot ønsket operativ evne og balansere oppgaver, struktur og økonomi, også sett opp mot et kollektivt forsvar i alliansen. Materiell og aktivitet må i tillegg vurderes i lys av bærekraftsmål og nye løsninger må tas frem. Forsvaret trenger støtte til å sikre god operativ gevinst av det materiellet som anskaffes og hvordan materiellet kan utnyttes i nye konsepter på tvers av domener. Materiellet må også kontinuerlig oppdateres gjennom sin levetid for å ivareta forsvarsevnen. Når det er i nasjonal interesse bidrar FFI til nasjonal industriutvikling og internasjonalt utviklingsarbeid av materiell. Innovasjonsevnen i alliansen må økes for å opprettholde et teknologisk fortrinn. Dagens norske produkter må videreutvikles for fremtidig evne, og nye innovative løsninger og produkter som kan styrke Norges og alliertes forsvarsevne må identifiseres. Dette vil danner grunnlag for ny næringsutvikling. FFI er også en samarbeidspartner med sivile og en brobygger for sektoren som overfører sivil kompetanse og løsninger til militær nytte, slik kommisjonen ser viktigheten av.
Betydningen av byrdefordeling og samarbeid i alliansen og interoperabilitet fremheves av kommisjonen. FFI har et stort internasjonal nettverk med allierte søsterorganisasjoner og sterke kunnskapsmiljøer som kan bygges videre på for å styrke internasjonalt forsknings-, utviklings og innovasjonssamarbeid. Kommisjonen påpeker utfordringene med kompetanse innen teknologi i sektoren. FFI mener at det blir viktig å utdanne flere med tverrfaglig samfunnssikkerhetskompetanse og øke teknologisk kompetanse i Forsvaret for å styrke nasjonal sikkerhet og møte fremtidens samfunnsutfordringer. Det må skapes attraktive karriere og studieløp for kritisk forsvarspersonell innen viktige teknologiområder. Kompetansen på FFI kan med fordel utnyttes bedre i sektoren for å møte dette kompetansebehovet.
Forsvarskommisjonen har pekt på behovet for styrking av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret, for bedre å kunne håndtere sammensatte trusler. Å kunne møte sammensatte trusler krever miljøer som kjenner den teknologiske forskningsfronten og med god innsikt om grenseflaten mellom menneske og teknologi. FFI har i sitt innspill til FD om FoU i ny LTP foreslått at det etableres en tverrsektoriell arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning. Dette vil kunne gi en tverrsektoriell tilnærming til FoU som vil ivareta en helhetlig utnyttelse av FoU-ressursene på tvers av sektorer og på den måten sikre en effektiv utnyttelse av FoU-investeringene.
Et stort løft er nødvendig, men også krevende. FFI ønsker å gjøre oppmerksom på noen sentrale utfordringer og risikoer som må løses ved en satsing av denne størrelsesorden. Det er viktig å sikre sektorens evne til å omsette økte bevilgninger til forsvarsevne på kort og mellomlang sikt. Det tar tid å utdanne og trene militært personell, anskaffe materiell på en forsvarlig og effektiv måte og planlegge og gjennomføre en utvidelse. Dette vil også kreve mye av støttevirksomheten. Ressursene i sektoren er i dag strukket og kompetanse og bemanning må styrkes i sektoren og i Forsvaret for å lykkes. Det er nødvendig med balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi. FFI har gjort slike analyser over mange år og vil understreke viktigheten av at de langsiktige driftskostnadene tas høyde for i investeringene og budsjettene, slik at strukturen blir økonomisk bærekraftig over tid.
Det er behov for en nasjonal ambisjon innen forsvarsrelatert FoU som understøtter løftet i sektoren og alliansens ambisjoner. For et lite, men ressurssterkt land, med særskilte utfordringer knyttet til store avstander, spredt befolkning og arktisk klima, må den teknologiske utviklingen utnyttes. Norges ambisjonsnivå for forsvarsrelatert forskning bør minst være på linje med våre allierte i NATO. Det innebærer at FoU-aktivitet økes i takt med økningen i forsvarsbudsjettene og investeringer. NATO-medlemmer forplikter å bruke minst 2 % av BNP på forsvarsbudsjettet, hvorav 20 % av disse midlene skal brukes på materiellinvesteringer, inkludert tilhørende FoU. PESCO (Permanent Structured Cooperation) i EU anbefaler at 2 % av forsvarsbudsjettet bør brukes på forskning og teknologi, altså på lavere teknologimodenhetsnivåer (Technological Readiness Level – TRL), nærmere bestemt lavere enn TRL-nivå 6. Søsterorganisasjoner blant allierte øker nå sin forskningsinnsats og samarbeidsinitiativene i NATO og EU forsterkes.
FFI ser en betydelig egen rolle i ambisjonene kommisjonen anbefaler. Det vil være nødvendig med kunnskapsbaserte råd om konsekvensene av den teknologiske utviklingen, både for trusselbildet og hvordan Forsvaret best kan utnytte utviklingen. Det er behov for å vurdere investeringsalternativer opp mot ønsket operativ evne og balansere oppgaver, struktur og økonomi, også sett opp mot et kollektivt forsvar i alliansen. Materiell og aktivitet må i tillegg vurderes i lys av bærekraftsmål og nye løsninger må tas frem. Forsvaret trenger støtte til å sikre god operativ gevinst av det materiellet som anskaffes og hvordan materiellet kan utnyttes i nye konsepter på tvers av domener. Materiellet må også kontinuerlig oppdateres gjennom sin levetid for å ivareta forsvarsevnen. Når det er i nasjonal interesse bidrar FFI til nasjonal industriutvikling og internasjonalt utviklingsarbeid av materiell. Innovasjonsevnen i alliansen må økes for å opprettholde et teknologisk fortrinn. Dagens norske produkter må videreutvikles for fremtidig evne, og nye innovative løsninger og produkter som kan styrke Norges og alliertes forsvarsevne må identifiseres. Dette vil danner grunnlag for ny næringsutvikling. FFI er også en samarbeidspartner med sivile og en brobygger for sektoren som overfører sivil kompetanse og løsninger til militær nytte, slik kommisjonen ser viktigheten av.
Betydningen av byrdefordeling og samarbeid i alliansen og interoperabilitet fremheves av kommisjonen. FFI har et stort internasjonal nettverk med allierte søsterorganisasjoner og sterke kunnskapsmiljøer som kan bygges videre på for å styrke internasjonalt forsknings-, utviklings og innovasjonssamarbeid. Kommisjonen påpeker utfordringene med kompetanse innen teknologi i sektoren. FFI mener at det blir viktig å utdanne flere med tverrfaglig samfunnssikkerhetskompetanse og øke teknologisk kompetanse i Forsvaret for å styrke nasjonal sikkerhet og møte fremtidens samfunnsutfordringer. Det må skapes attraktive karriere og studieløp for kritisk forsvarspersonell innen viktige teknologiområder. Kompetansen på FFI kan med fordel utnyttes bedre i sektoren for å møte dette kompetansebehovet.
Forsvarskommisjonen har pekt på behovet for styrking av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret, for bedre å kunne håndtere sammensatte trusler. Å kunne møte sammensatte trusler krever miljøer som kjenner den teknologiske forskningsfronten og med god innsikt om grenseflaten mellom menneske og teknologi. FFI har i sitt innspill til FD om FoU i ny LTP foreslått at det etableres en tverrsektoriell arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning. Dette vil kunne gi en tverrsektoriell tilnærming til FoU som vil ivareta en helhetlig utnyttelse av FoU-ressursene på tvers av sektorer og på den måten sikre en effektiv utnyttelse av FoU-investeringene.