Helse Nord RHF takker for en meget god rapport i NOU 2023:14 som Forsvarskommisjonen har utarbeidet. Vi er veldig tilfreds med at kommisjonen har belyst totalforsvaret og det sivil-militære samarbeidet i rapporten, herunder fokus på helseberedskap.
Helse Nord RHF har ikke blitt bedt særskilt for å komme med innspill på rapporten, men vi tillater oss med dette å komme med innspill til rapporten som vi mener Forsvarsdepartementet bør vurdere knyttet til helseberedskap.
Helse Nord RHF har ikke blitt bedt særskilt for å komme med innspill på rapporten, men vi tillater oss med dette å komme med innspill til rapporten som vi mener Forsvarsdepartementet bør vurdere knyttet til helseberedskap.
Høringsinnspill fra Helse Nord RHF
«Ett helsevesen i Norge»
Både Forsvarskommisjonen, og Totalberedskapskommisjonen, har pekt på at Norge har én samlet helsetjeneste som skal virke i hele krisespektret og yte helsetjenester for både sivilbefolkningen og Forsvaret. Helse Nord RHF er ikke uenig i denne tilnærmingen, men mener den bør nyanseres med tanke på antall aktører som må samvirke innen denne helsetjenesten.
For den sivile delen, er dette aktører innen spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, tannhelsetjenesten i fylkeskommunene og veterinærene. For den militære delen er dette Forsvarets Sanitet og saniteten i de ulike forsvarsgrenene.
Det hadde vært ønskelig å få dette nyansert fremstilt i kommisjonsrapporten hvordan en kan sikre oppnåelse av én, samlet helsetjeneste som beskrives. Vi opplever dette som utfordrende at det beskrives slik som en sannhet og ambisjon, men ikke hvordan dette skal kunne operasjonaliseres med alle disse ulike aktørene.
Herunder savner Helse Nord RHF kommisjonens vurderinger knyttet til eierstyring og myndighetsstyring helsetjenesten i det øvre krisespekteret og i krig. Det hadde vært formålstjenlig å få belyst hvordan myndighetsstyringen av den ene, samlede, helsetjenesten vi har i fred, krise og krig skal foretas. Hvordan skal den samordnes og koordineres mellom alle de ulike sivile, og militære, aktørene?
Underdimensjonert helseberedskap
Kommisjonen er tydelig i sin rapport på at et område som særlig vil kreve oppmerksomhet, er helseberedskapen og konsekvensene av økt fare for krise og krig.
Kommisjonen viser videre i sin rapport funn fra FFI som har vurdert den sivil-militære helseberedskapen til å være underdimensjonert for å håndtere pasientvolumet som kan oppstå ved en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt. Dette gjentas av kommisjonen der det konkluderes at verken sanitetens eller helsevesenets samlede ressurser er dimensjonert for å håndtere pasientvolumet ved større nasjonale kriser og krig.
Helse Nord RHF savner en anbefaling fra kommisjonen knyttet til denne store utfordringen. Hvordan skal helseberedskapen dimensjoneres for å håndtere større nasjonale kriser og krig? I rapporten beskriver kommisjonen at deres inntrykk er at Forsvarets behov i krise og krig ikke synes å være tilstrekkelig avklart, og at Forsvaret må være tydeligere i sine forventninger til sivil sektor. Hvilke forventninger stilles til den sivile helsetjenesten når det gjelder kompetanse og kapasitet, og hvordan skal dette samvirke med saniteten i Forsvaret. Hvordan kan man utnytte den totale kompetansen og kapasitet på best mulig måte innenfor rammen av totalforsvaret?
Helse Nord RHF ønsker en mer tydelig anbefaling i rapporten på dette området.
Sikre Forsvaret nok helsepersonell
En av kommisjonens anbefalinger er at det sivil-militære samarbeidet på helseberedskapsområdet må videreutvikles og at det må særlig vurderes tiltak som sikrer at Forsvaret har nok helsepersonell i krise og i væpnet konflikt.
Det anbefales i rapporten at Forsvaret bør, i samarbeid med helsesektoren, samordne utdanning og rekruttering av helsekompetanse, samt at kommisjonen anbefaler en personelløkning på 20 pst. totalt for å øke volumet på Forsvaret.
Helse Nord RHF mener denne anbefalingen fremstår noe unyansert med tanke på prinsippet knyttet til at vi er ett helsevesen i Norge. Videre påpekes det at den sivile helsetjenesten har ansvaret for evakuering, behandling og rehabilitering også i krig.
Gitt den demografiske utviklingen i Norge, og behovet for mer personell innen helsetjenesten, mener Helse Nord RHF det blir noe ensidig belyst av kommisjonen knyttet til Forsvarets behov for helsepersonell da avhengigheten er meget stor for Forsvarets del når det gjelder tilstrekkelig personell også i den sivile helsetjenesten.
Helse Nord RHF mener derfor det med fordel kunne blitt belyst den samlede utfordring knyttet til helsepersonell da mer helsepersonell til Forsvaret ikke vil løse Forsvarets behov for tilstrekkelig helsetjeneste i øvre krisespekter og krig, etter vår mening.
Videre har kommisjonen fremhevet sivile aktørers betydning for Norge evne til å ta imot allierte styrker, og da vil vertslandsstøttekapasitet innen helsetjenesten være sentral. Herunder ivaretakelse av NATO’s baseline requirements og det økende fokus på motstandsdyktighet og evne til å håndtere masseskade. Helse Nord RHF mener det ville vært nyttig med en mer samlet vurdering og anbefaling av den ene helsetjenesten vi har i Norge, knyttet til forventninger på kapasitet for vertslandsstøtte, håndtering av kriser i det øvre krisespekter, og i krig.
Evakuerings- og behandlingskjeden
Kommisjonen skriver i sin rapport at kompetanse og kapasitet prioriteres lengre frem i evakuerings- og behandlingskjeden. Videre at Landevakueringskompaniet skal utvikles videre for å kunne planlegge og koordinere evakuering mellom skadested og medisinsk behandlingsfasilitet. Ansvaret for evakuering, behandling og rehabilitering, ligger hos helsevesenet, også i krig.
Helse Nord RHF ønsker gjerne en utdypning av hvordan kommisjonen mener Landevakueringskompaniet anbefales å skulle benyttes for planlegging og koordinering innenfor det Forsvaret mener er en del av den sivile helsetjenestens ansvarsområde, eller hvor grensen mellom Forsvarets planleggings og koordineringsansvar ligger, kontra den sivile helsetjenestens ansvar.
Videre hadde det vært nyttig å få utdypet hva som ligger i at kompetanse og kapasitet skal prioriteres lengre frem i evakuerings- og behandlingskjeden, og hvordan dette vil påvirke den sivile helsetjenesten.
Helse Nord RHF støtter kommisjonen ved at det er behov for oppdaterte planer for masseevakuering av syke og sårede, spesielt i det høyere krisespekteret og krig.
Utviklingen av totalforsvaret
Helse Nord RHF støtter kommisjonens vurdering når det i rapporten beskrives at satsingen på totalforsvaret fremstår som fragmentert, og at det som et minimum bør komme føringer i alle tildelingsbrev fra departementene knyttet til etatenes rolle i totalforsvaret.
Helse Nord RHF ønsker her å vise til at det eksisterte langtidsplan for sivil beredskap før 2000-tallet, og at det frem til 2001 var seks departementer som fikk bevilget midler til beredskapstiltak over programområde 05 Sivilt beredskap i statsbudsjettet.
Under dette programområdet ble krigsberedskapstiltak vurdert, men det ble ansett å være svært vanskelig å vurdere utgiftene til sikkerhet og beredskap adskilt fra utgifter til ordinær driftssikkerhet og robusthet. På bakgrunn av dette ble det foreslått og vedtatt å avvikle sivilt beredskap som eget programområde fra budsjetterminen 2001.
Midlene ble overført til programområder under det enkelte fagdepartement.
Helse Nord RHF mener det kunne vært formålstjenlig å sett på tidligere erfaringer med langtidsplan for sivil beredskap i Norge, samt om programområde for sivil beredskap burde på nytt komme på statsbudsjettet som et insentiv for å sikre nødvendige beredskapstiltak, både innenfor den enkelte sektor, men også tverrsektorielt. Dette savnes omhandlet i rapporten.
Det beskrives i rapporten om behov for etablering av nødvendig forhåndslagring av materiell og systemer i prioriterte innsatsområder ved FSAN, men det er ikke utdypet hvordan dette mest hensiktsmessig kan foretas. Helse Nord RHF mener at det vil være en klok tilnærming med felles beredskapslager for Forsvaret og den sivile helsetjenesten slik at vi kan sikre rullering og unngå unødig kassasjon, samt sikre tilstrekkelig volum ved beredskapslagre. Det hadde vært nyttig med en mer tydelig anbefaling på hvordan tilnærmingen burde være når det gjelder beredskapslagre for medisinsk utstyr.
Nordisk ekspertgruppe
Kommisjonen mener en nordisk ekspertgruppe bør vurdere tiltak innen totalforsvar som kan gi effekt på tvers av Norden og hvilke ressurser dette vil kreve, noe Helse Nord RHF mener vil være formålstjenlig. Vi savner en mer tydelig anbefaling på hvem denne ekspertgruppen skal bestå av og hvordan den burde organiseres for å realisere effekten i totalforsvaret på tvers av Norden, og mener det ville vært hensiktsmessig å få belyst.
Nasjonalt beredskapssystem
Det nasjonale beredskapssystemet er omhandlet i rapporten der tiltak i BFF og SBS kan besluttes iverksatt i en krise- eller krigssituasjon. I denne beskrivelsen knyttes det hovedsakelig til sivil understøttelse av Forsvaret. Helse Nord RHF setter pris på at kommisjonen gir sin tilslutning til at oppdatering av planverket prioriteres og ferdigstilles, men savner en tydelig anbefaling knyttet til nasjonalt beredskapssystem da vi erfarer manglende koordinering når det gjelder planlegging og gjennomføring av tiltak i SBS og BFF. Det er, etter vårt syn, behov for forventningsavklaringer mellom sivil og militær side når det gjelder hva de enkelte tiltak som er samordnet mellom sivil og militær side skal oppnå. Derfor er det ønskelig med en sterkere anbefaling fra kommisjonen på dette punktet da det er av vesentlig betydning for nasjonal beredskap.
Det fremkommer ingen beskrivelser knyttet til blodberedskap i kommisjonens rapport. Helse Nord RFH erfarer at Forsvaret vil, i det øvre krisespekter og i krig, ha behov for et stort volum av blod og blodprodukter, noe som forventes at det sivile helsevesen skal bidra med. Basert på erfaringer fra andre konflikter, og særskilt nå fra Ukraina, har man erfart hvor viktig tilgang til blod og blodprodukter er, og vil være særskilt viktig for Forsvaret. Ut fra vår kjennskap vil det bli svært krevende for den sivile helsetjenesten i dag å kunne understøtte Forsvaret med blod og blodprodukter i de volum som kan oppstå ved øvre krisespekter og i krig, noe som også burde sees i en nordisk sammenheng når Finland og snart Sverige blir en del av NATO.
Helse Nord RHF savner derfor en beskrivelse av behov knyttet til blodberedskap og anbefalinger for hvordan denne utfordringen kan møtes.
Det vises til i rapporten at Helseberedskapsrådet bidrar med dialog mellom Forsvaret og Helse- og omsorgssektoren, men at det fortsatt er behov for en økt erkjennelse av hva et større forsvar og en alliert operasjon på norsk jord kan bety for helseberedskapen når det gjelder ressurser og prioriteringsbehov. Helseberedskapsrådet har en rådgivende funksjon, men Helse Nord RHF savner en mer utdyping av hvordan kommisjonen mener Helseberedskapsrådet kan bidra fremover til mer samordning og koordinering av helseberedskap i Forsvaret og i den sivile helsetjenesten.
Helse Nord RHF mener det hadde vært formålstjenlig dersom kommisjonen kunne vektlagt mulighetene for beslutninger som ligger Helseberedskapsrådet, selv om det bare er et rådgivende organ. Der møtes flere beslutningstakere innen sin virksomhet og sektor som har myndighet til å ta selvstendige beslutninger innenfor sin ramme, men kan gjøre det i dialog med de ulike andre aktørene tverrsektorielt som møtes i Helseberedskapsrådet. Selv om rådet ikke er tillagt operative funksjoner i krise eller krig, er det etter vår mening stort potensial for gode, og omforente, beslutninger tilstede i Helseberedskapsrådet på tross av at rådet formelt sett kun er rådgivende. Dette hadde vært formålstjenlig å fremheve i kommisjonsrapporten etter vår mening.
Høringsinnspill sendt inn på vegne av Helse Nord RHF av:
Jonny Brodersen, direktør sikkerhet og beredskap
Både Forsvarskommisjonen, og Totalberedskapskommisjonen, har pekt på at Norge har én samlet helsetjeneste som skal virke i hele krisespektret og yte helsetjenester for både sivilbefolkningen og Forsvaret. Helse Nord RHF er ikke uenig i denne tilnærmingen, men mener den bør nyanseres med tanke på antall aktører som må samvirke innen denne helsetjenesten.
For den sivile delen, er dette aktører innen spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, tannhelsetjenesten i fylkeskommunene og veterinærene. For den militære delen er dette Forsvarets Sanitet og saniteten i de ulike forsvarsgrenene.
Det hadde vært ønskelig å få dette nyansert fremstilt i kommisjonsrapporten hvordan en kan sikre oppnåelse av én, samlet helsetjeneste som beskrives. Vi opplever dette som utfordrende at det beskrives slik som en sannhet og ambisjon, men ikke hvordan dette skal kunne operasjonaliseres med alle disse ulike aktørene.
Herunder savner Helse Nord RHF kommisjonens vurderinger knyttet til eierstyring og myndighetsstyring helsetjenesten i det øvre krisespekteret og i krig. Det hadde vært formålstjenlig å få belyst hvordan myndighetsstyringen av den ene, samlede, helsetjenesten vi har i fred, krise og krig skal foretas. Hvordan skal den samordnes og koordineres mellom alle de ulike sivile, og militære, aktørene?
Underdimensjonert helseberedskap
Kommisjonen er tydelig i sin rapport på at et område som særlig vil kreve oppmerksomhet, er helseberedskapen og konsekvensene av økt fare for krise og krig.
Kommisjonen viser videre i sin rapport funn fra FFI som har vurdert den sivil-militære helseberedskapen til å være underdimensjonert for å håndtere pasientvolumet som kan oppstå ved en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt. Dette gjentas av kommisjonen der det konkluderes at verken sanitetens eller helsevesenets samlede ressurser er dimensjonert for å håndtere pasientvolumet ved større nasjonale kriser og krig.
Helse Nord RHF savner en anbefaling fra kommisjonen knyttet til denne store utfordringen. Hvordan skal helseberedskapen dimensjoneres for å håndtere større nasjonale kriser og krig? I rapporten beskriver kommisjonen at deres inntrykk er at Forsvarets behov i krise og krig ikke synes å være tilstrekkelig avklart, og at Forsvaret må være tydeligere i sine forventninger til sivil sektor. Hvilke forventninger stilles til den sivile helsetjenesten når det gjelder kompetanse og kapasitet, og hvordan skal dette samvirke med saniteten i Forsvaret. Hvordan kan man utnytte den totale kompetansen og kapasitet på best mulig måte innenfor rammen av totalforsvaret?
Helse Nord RHF ønsker en mer tydelig anbefaling i rapporten på dette området.
Sikre Forsvaret nok helsepersonell
En av kommisjonens anbefalinger er at det sivil-militære samarbeidet på helseberedskapsområdet må videreutvikles og at det må særlig vurderes tiltak som sikrer at Forsvaret har nok helsepersonell i krise og i væpnet konflikt.
Det anbefales i rapporten at Forsvaret bør, i samarbeid med helsesektoren, samordne utdanning og rekruttering av helsekompetanse, samt at kommisjonen anbefaler en personelløkning på 20 pst. totalt for å øke volumet på Forsvaret.
Helse Nord RHF mener denne anbefalingen fremstår noe unyansert med tanke på prinsippet knyttet til at vi er ett helsevesen i Norge. Videre påpekes det at den sivile helsetjenesten har ansvaret for evakuering, behandling og rehabilitering også i krig.
Gitt den demografiske utviklingen i Norge, og behovet for mer personell innen helsetjenesten, mener Helse Nord RHF det blir noe ensidig belyst av kommisjonen knyttet til Forsvarets behov for helsepersonell da avhengigheten er meget stor for Forsvarets del når det gjelder tilstrekkelig personell også i den sivile helsetjenesten.
Helse Nord RHF mener derfor det med fordel kunne blitt belyst den samlede utfordring knyttet til helsepersonell da mer helsepersonell til Forsvaret ikke vil løse Forsvarets behov for tilstrekkelig helsetjeneste i øvre krisespekter og krig, etter vår mening.
Videre har kommisjonen fremhevet sivile aktørers betydning for Norge evne til å ta imot allierte styrker, og da vil vertslandsstøttekapasitet innen helsetjenesten være sentral. Herunder ivaretakelse av NATO’s baseline requirements og det økende fokus på motstandsdyktighet og evne til å håndtere masseskade. Helse Nord RHF mener det ville vært nyttig med en mer samlet vurdering og anbefaling av den ene helsetjenesten vi har i Norge, knyttet til forventninger på kapasitet for vertslandsstøtte, håndtering av kriser i det øvre krisespekter, og i krig.
Evakuerings- og behandlingskjeden
Kommisjonen skriver i sin rapport at kompetanse og kapasitet prioriteres lengre frem i evakuerings- og behandlingskjeden. Videre at Landevakueringskompaniet skal utvikles videre for å kunne planlegge og koordinere evakuering mellom skadested og medisinsk behandlingsfasilitet. Ansvaret for evakuering, behandling og rehabilitering, ligger hos helsevesenet, også i krig.
Helse Nord RHF ønsker gjerne en utdypning av hvordan kommisjonen mener Landevakueringskompaniet anbefales å skulle benyttes for planlegging og koordinering innenfor det Forsvaret mener er en del av den sivile helsetjenestens ansvarsområde, eller hvor grensen mellom Forsvarets planleggings og koordineringsansvar ligger, kontra den sivile helsetjenestens ansvar.
Videre hadde det vært nyttig å få utdypet hva som ligger i at kompetanse og kapasitet skal prioriteres lengre frem i evakuerings- og behandlingskjeden, og hvordan dette vil påvirke den sivile helsetjenesten.
Helse Nord RHF støtter kommisjonen ved at det er behov for oppdaterte planer for masseevakuering av syke og sårede, spesielt i det høyere krisespekteret og krig.
Utviklingen av totalforsvaret
Helse Nord RHF støtter kommisjonens vurdering når det i rapporten beskrives at satsingen på totalforsvaret fremstår som fragmentert, og at det som et minimum bør komme føringer i alle tildelingsbrev fra departementene knyttet til etatenes rolle i totalforsvaret.
Helse Nord RHF ønsker her å vise til at det eksisterte langtidsplan for sivil beredskap før 2000-tallet, og at det frem til 2001 var seks departementer som fikk bevilget midler til beredskapstiltak over programområde 05 Sivilt beredskap i statsbudsjettet.
Under dette programområdet ble krigsberedskapstiltak vurdert, men det ble ansett å være svært vanskelig å vurdere utgiftene til sikkerhet og beredskap adskilt fra utgifter til ordinær driftssikkerhet og robusthet. På bakgrunn av dette ble det foreslått og vedtatt å avvikle sivilt beredskap som eget programområde fra budsjetterminen 2001.
Midlene ble overført til programområder under det enkelte fagdepartement.
Helse Nord RHF mener det kunne vært formålstjenlig å sett på tidligere erfaringer med langtidsplan for sivil beredskap i Norge, samt om programområde for sivil beredskap burde på nytt komme på statsbudsjettet som et insentiv for å sikre nødvendige beredskapstiltak, både innenfor den enkelte sektor, men også tverrsektorielt. Dette savnes omhandlet i rapporten.
Det beskrives i rapporten om behov for etablering av nødvendig forhåndslagring av materiell og systemer i prioriterte innsatsområder ved FSAN, men det er ikke utdypet hvordan dette mest hensiktsmessig kan foretas. Helse Nord RHF mener at det vil være en klok tilnærming med felles beredskapslager for Forsvaret og den sivile helsetjenesten slik at vi kan sikre rullering og unngå unødig kassasjon, samt sikre tilstrekkelig volum ved beredskapslagre. Det hadde vært nyttig med en mer tydelig anbefaling på hvordan tilnærmingen burde være når det gjelder beredskapslagre for medisinsk utstyr.
Nordisk ekspertgruppe
Kommisjonen mener en nordisk ekspertgruppe bør vurdere tiltak innen totalforsvar som kan gi effekt på tvers av Norden og hvilke ressurser dette vil kreve, noe Helse Nord RHF mener vil være formålstjenlig. Vi savner en mer tydelig anbefaling på hvem denne ekspertgruppen skal bestå av og hvordan den burde organiseres for å realisere effekten i totalforsvaret på tvers av Norden, og mener det ville vært hensiktsmessig å få belyst.
Nasjonalt beredskapssystem
Det nasjonale beredskapssystemet er omhandlet i rapporten der tiltak i BFF og SBS kan besluttes iverksatt i en krise- eller krigssituasjon. I denne beskrivelsen knyttes det hovedsakelig til sivil understøttelse av Forsvaret. Helse Nord RHF setter pris på at kommisjonen gir sin tilslutning til at oppdatering av planverket prioriteres og ferdigstilles, men savner en tydelig anbefaling knyttet til nasjonalt beredskapssystem da vi erfarer manglende koordinering når det gjelder planlegging og gjennomføring av tiltak i SBS og BFF. Det er, etter vårt syn, behov for forventningsavklaringer mellom sivil og militær side når det gjelder hva de enkelte tiltak som er samordnet mellom sivil og militær side skal oppnå. Derfor er det ønskelig med en sterkere anbefaling fra kommisjonen på dette punktet da det er av vesentlig betydning for nasjonal beredskap.
Det fremkommer ingen beskrivelser knyttet til blodberedskap i kommisjonens rapport. Helse Nord RFH erfarer at Forsvaret vil, i det øvre krisespekter og i krig, ha behov for et stort volum av blod og blodprodukter, noe som forventes at det sivile helsevesen skal bidra med. Basert på erfaringer fra andre konflikter, og særskilt nå fra Ukraina, har man erfart hvor viktig tilgang til blod og blodprodukter er, og vil være særskilt viktig for Forsvaret. Ut fra vår kjennskap vil det bli svært krevende for den sivile helsetjenesten i dag å kunne understøtte Forsvaret med blod og blodprodukter i de volum som kan oppstå ved øvre krisespekter og i krig, noe som også burde sees i en nordisk sammenheng når Finland og snart Sverige blir en del av NATO.
Helse Nord RHF savner derfor en beskrivelse av behov knyttet til blodberedskap og anbefalinger for hvordan denne utfordringen kan møtes.
Det vises til i rapporten at Helseberedskapsrådet bidrar med dialog mellom Forsvaret og Helse- og omsorgssektoren, men at det fortsatt er behov for en økt erkjennelse av hva et større forsvar og en alliert operasjon på norsk jord kan bety for helseberedskapen når det gjelder ressurser og prioriteringsbehov. Helseberedskapsrådet har en rådgivende funksjon, men Helse Nord RHF savner en mer utdyping av hvordan kommisjonen mener Helseberedskapsrådet kan bidra fremover til mer samordning og koordinering av helseberedskap i Forsvaret og i den sivile helsetjenesten.
Helse Nord RHF mener det hadde vært formålstjenlig dersom kommisjonen kunne vektlagt mulighetene for beslutninger som ligger Helseberedskapsrådet, selv om det bare er et rådgivende organ. Der møtes flere beslutningstakere innen sin virksomhet og sektor som har myndighet til å ta selvstendige beslutninger innenfor sin ramme, men kan gjøre det i dialog med de ulike andre aktørene tverrsektorielt som møtes i Helseberedskapsrådet. Selv om rådet ikke er tillagt operative funksjoner i krise eller krig, er det etter vår mening stort potensial for gode, og omforente, beslutninger tilstede i Helseberedskapsrådet på tross av at rådet formelt sett kun er rådgivende. Dette hadde vært formålstjenlig å fremheve i kommisjonsrapporten etter vår mening.
Høringsinnspill sendt inn på vegne av Helse Nord RHF av:
Jonny Brodersen, direktør sikkerhet og beredskap