Dato: 29.08.2023 Høringsinnspill fra ICAN Norge NOU 2023:14 - Forsvarskommisjonen av 2021 - Forsvar for fred og frihet ICAN Norge stiller seg bak høringsinnspillet fra Nei til Atomvåpen og ønsker videre å komme med innspill på Forsvarskommisjonenes omtale av FNs atomvåpenforbud og internasjonalt samarbeid. Forsvarskommisjonen fastslår at risikoen for bruk av atomvåpen er stigende (s. 235) og at kjernevåpen i større grad vil prege fremtidens konflikter (s. 142). Dessverre svarer ikke flertallet i Forsvarskommisjonens anbefalinger på utfordringene vi står overfor og tar for gitt at ideen om kjernefysisk avskrekking bidrar til norske borgeres sikkerhet. Norge er blant et mindretall av verdens stater som mener dette bidrar til egen borgeres sikkerhet. Gjentatte ganger understreker kommisjonen viktigheten av FN, multilateralisme og en internasjonal rettsorden: “ Norge bør fortsette å arbeide for en global rettsorden gjennom et sterkt FN .” (s. 272) “ Det er gode grunner til at Norge til stadighet bør minne seg selv på at Norges suverene rettigheter i store havområder ikke bygger på norsk militærmakt, men på folkeretten . ” (s. 272) Situasjonen viser “ behovet for intensivert innsats knyttet til rustningskontroll og tillitsskapende tiltak som kan bidra til nedrustning . ” (s. 143) “ Svekket tro på et internasjonalt system basert på folkeretten og prinsippene i FNpakten og vilje til å utfordre rustningsavtaler kan føre til en ny periode med kjernefysisk opprustning. ” (s. 143) Rapporten sier det vil “ stride mot norske Nato-forpliktelser ” ( s. 143) å slutte seg til FNs atomvåpenforbud og eksemplifiserer med at Nato har vist til at “ traktaten ikke er konsistent med alliansens kjernefysiske avskrekkingspolitikk. ” (s. 273) Foruten å undergrave det kommisjonen selv sier om FN, multilateralisme og en internasjonal rettsorden, er en slik konklusjon problematisk på flere områder. Det er på høy tid at vi får en offentlig diskusjon om hva en kjernefysisk avskrekkingspolitikk egentlig betyr. Hva er det Norge legitimerer gjennom denne politikken? Gjør atomvåpen oss tryggere? En slik offentlige diskusjon må bygge på fakta. Forsvarskommisjonens rapport inneholder flere feilaktige og ubegrunnede påstander om FNs atomvåpenforbud (TPNW). “ Norge har ikke sluttet seg til Traktaten om forbud mot kjernevåpen (TPNW). Det ville stride mot norske NATO-forpliktelser .” ( s. 143) Kommisjonen bør redegjøre for hvilke politiske forpliktelser som gjør at Norge må støtte kjernefysisk avskrekking Den norske regjeringen konkluderte selv i sin utredning av FNs atomvåpenforbud med at “ Forbudstraktaten står derfor ikke folkerettslig i motstrid til Atlanterhavspakten ” ( Utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen (Forbudstraktaten), 2018 ). Det er altså ikke juridiske forpliktelser, men politiske valg. Disse valgene fortjener den norske befolkningen å bli informert om. “ NATO har ved flere anledninger vist til at traktaten ikke er konsistent med alliansens kjernefysiske avskrekkingspolitikk, at den risikerer å undergrave NPT og ikke tar hensyn til dagens sikkerhetspolitiske situasjon .” (s. 273) Påstandene om at FNs atomvåpenforbud undergraver Ikkespredningsavtalen (NPT) er motbevist en rekke ganger. Alle statspartene til FNs atomvåpenforbud er også statsparter i Ikkespredningsavtalen. I preamblet til FNs atomvåpenforbud bekreftes det at “ full og effektiv implementering av Ikkespredningsavtalen, som fungerer som hjørnesteinen i regimet for kjernefysisk nedrustning og ikkespredning, spiller en avgjørende rolle for å fremme internasjonal fred og sikkerhet ” ( Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons , s. 2). I den norske regjeringens utredning av FNs atomvåpenforbud fastslås det at “ Det er ikke holdepunkter for å fastslå at Forbudstraktaten folkerettslig strider mot NPTs bestemmelser om nedrustning. ” ( Utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen (Forbudstraktaten), 2018 ). FNs atomvåpenforbud bidrar til å redusere atomvåpens rolle i sikkerhetspolitikken. Ved å argumentere for at andre lands atomvåpen er nødvendig for vår sikkerhet, bidrar Norge til det stikk motsatte. Ved å stå utenfor FNs atomvåpenforbud bidrar vi til å svekke den normen mot bruk og besittelse av atomvåpen som forbudet skaper. Som et lite land er Norge avhengig av en rettsbasert verdensorden. Det bør også atomvåpenpolitikken speile. Avslutningsvis vil vi vise til vårt og Norske leger mot atomvåpen sitt innspill til Forsvarskommisjonen der vi anbefalte at Norge bør: Unngå å snakke om atomvåpen som noe som skaper sikkerhet Signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen Fronte kravet om at alle atomvåpenstater må ruste ned Sette nedrustning på agendaen i Nato, og jobbe sammen med allierte for å presse fram forhandlinger om balansert, verifiserbar og irreversibel nedrustning. Takk for muligheten til å komme med innspill og lykke til med det viktige arbeidet! --- Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) i Norge er en kampanje bestående av 61 organisasjoner, alt fra fagforeninger til livssynsorganisasjoner, klima- og humanitære organisasjoner. Felles for organisasjonene er ønsket om norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud. Forsvarsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
