Registrering av offentlig støtte i form av skatte – og avgiftsfordeler
Store deler av statsstøtten som blir gitt i Norge gis gjennom skatte- og avgiftssystemet. Det er et større antall skatte- og avgiftsordninger som er statsstøtte, og de fleste av dem er på avgiftsområdet. Omfanget av ordningene gjør at det er stor bredde i støttemottakerne.
Å fjerne terskelbeløpet på €100 000 vil øke antallet virksomheter som må melde inn støtte. I høringsnotatet er det ikke anslag på hvor stor økningen vil bli, men for el-avgift for industri og el-avgift i tiltakssonen er det beregnet en økning fra henholdsvis 117 til 10 000 til 20 000 og fra 5 til 10 000 til 20 000.
Tallene viser at det kan blir en stor økning av virksomheter som må melde inn støtte hvis terskelbeløpet fjernes helt. Det vil også nødvendigvis være et stort antall mindre virksomheter enn de som melder inn støtte i dag. Det vil øke de administrative kostnadene for virksomhetene og det kan være i strid med målet om forenkling for næringslivet, spesielt for små og mellomstore bedrifter. NHO mener at det må vurderes om økningen i administrative kostnader som dette vil medføre for bedriftene blir veid opp med fordelene med et mer omfattende register. Om terskelen på €100 000 skal fjernes, mener NHO at det heller bør vurderes å innføre en lavere terskel slik at det administrative kostandene for mindre virksomheter holdes lave.
Støttemottakerne melder i dag inn støtten i skjema RF 1354 og den vil også fremkomme av skatte- og avgiftsmeldingene. NHO mener derfor at det bør vurderes om innmelding av støtte kan forenkles for virksomhetene slik at de nødvendige opplysningene hentes fra skatte- og avgiftsmeldingene.
Departementet foreslår at støtten ikke lenger skal registreres i intervaller, men i eksakte summer. Bakgrunnen for at støtten registreres i intervaller på skatte- og avgiftsområdet er hensynet til taushetsplikt for forretningshemmeligheter. NHO savner en grundigere vurdering av konsekvensene og nødvendigheten av en slik endring.
Å fjerne terskelbeløpet på €100 000 vil øke antallet virksomheter som må melde inn støtte. I høringsnotatet er det ikke anslag på hvor stor økningen vil bli, men for el-avgift for industri og el-avgift i tiltakssonen er det beregnet en økning fra henholdsvis 117 til 10 000 til 20 000 og fra 5 til 10 000 til 20 000.
Tallene viser at det kan blir en stor økning av virksomheter som må melde inn støtte hvis terskelbeløpet fjernes helt. Det vil også nødvendigvis være et stort antall mindre virksomheter enn de som melder inn støtte i dag. Det vil øke de administrative kostnadene for virksomhetene og det kan være i strid med målet om forenkling for næringslivet, spesielt for små og mellomstore bedrifter. NHO mener at det må vurderes om økningen i administrative kostnader som dette vil medføre for bedriftene blir veid opp med fordelene med et mer omfattende register. Om terskelen på €100 000 skal fjernes, mener NHO at det heller bør vurderes å innføre en lavere terskel slik at det administrative kostandene for mindre virksomheter holdes lave.
Støttemottakerne melder i dag inn støtten i skjema RF 1354 og den vil også fremkomme av skatte- og avgiftsmeldingene. NHO mener derfor at det bør vurderes om innmelding av støtte kan forenkles for virksomhetene slik at de nødvendige opplysningene hentes fra skatte- og avgiftsmeldingene.
Departementet foreslår at støtten ikke lenger skal registreres i intervaller, men i eksakte summer. Bakgrunnen for at støtten registreres i intervaller på skatte- og avgiftsområdet er hensynet til taushetsplikt for forretningshemmeligheter. NHO savner en grundigere vurdering av konsekvensene og nødvendigheten av en slik endring.
Terskelen for registrering av enkeltstøtte - overregistrering av støtte
NHO vil påpeke at å fjerne terskelen for registreringsplikt helt vil kunne medføre en viss fare for overregistrering (feilregistrering) i registeret. Departementet nevner at det finnes støtteordninger som bare delvis regnes som offentlig støtte etter EØS-retten, og at det i slike tilfeller bare vil være den delen som regnes som støtte etter EØS-avtalen artikkel 61 eller bagatellreglene som registerkravet vil gjelde for. Hensynet til faren for overregistrering – at enkelttildelinger som ikke regnes som offentlig støtte, blir registrert - er like problematisk som underregistrering i registeret (at ikke all offentlig støtte blir registrert). Et misvisende register vil kunne ha store konsekvenser for støttemottakere ved at de vil risikere å måtte “føre bevis for” at enkelttildelinger de har mottatt i henhold til registeret og som ikke er offentlig støtte etter EØS-avtalen, ikke skal medregnes i andre og senere tiltenkte støttebeløp. Slik feilregistrering medfører også at formålet med registeret ikke oppfylles.
NHO anser at en generell henstilling til støttegivere om å finne gode løsninger for å unngå overregistrering ikke er tilfredsstillende nok, og oppfordrer departementet til å vurdere denne nedsiden grundigere, og finne gode tekniske løsninger for slike tildelinger.
NHO anser at en generell henstilling til støttegivere om å finne gode løsninger for å unngå overregistrering ikke er tilfredsstillende nok, og oppfordrer departementet til å vurdere denne nedsiden grundigere, og finne gode tekniske løsninger for slike tildelinger.
Konserner
For å vurdere om foretaksvilkåret er oppfylt, vil støttegiver ofte ha behov for å innhente informasjon om f.eks. støttemottaker er en del av et konsern. I forslag til forskrift om registrering av offentlig støtte i Støtteregisteret § 4 b) fremgår det at støttegiver skal registrere “støttemottakers navn og organisasjonsnummer, fødselsnummer eller d-nummer". NHO mener det kan være hensiktsmessig å presisere hvorvidt støttemottaker anses som en del av et konsern eller ikke, og oppfordrer departementet til å finne en god teknisk løsning på det.