Til: Forsvarsdepartementet
Høringssvar NOU 2023:14 Forsvarskommisjonen av 2021
Forsvarskommisjonens rapport gir en utfyllende og bred fremstilling av behov og mangler i Forsvaret og Totalforsvaret. Space Norway vil fremheve at grunnleggende for en velfungerende stat, forsvar og totalforsvar, er evnen til å kunne kommunisere og opprettholde situasjonsforståelse i fred, krise og krig. Utvikling og realisering av kostnadseffektive satellittbaserte tjenester vil være sentrale for å sikre denne evnen og bør blant alle identifiserte behov gis prioritet.
Space Norway AS er et statsaksjeselskap eiet av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som representerer en sentral del av statens aktiviteter og eiendeler innenfor romsektoren. Formålet for virksomheten er å forvalte og videreutvikle sikkerhetskritisk romrelatert infrastruktur. Selskapet har aktiviteter innen utvikling av rombaserte kapasiteter for nasjonale formål gjennom aktiv bruk av nasjonalt og internasjonalt leverandørmarked. Fra et sektorperspektiv utvikles teknologi og tjenesteleveranser primært innen områdene elektronisk kommunikasjon og jordobservasjon, både for sivile og militære kunder. Tjenestene realiseres gjennom forskjellige modeller etter hva som vurderes mest hensiktsmessig og regningssvarende, men Space Norway vil alltid vektlegge behovet for nasjonal kontroll med våre verdikjeder, herunder eierskap til den sentrale infrastrukturen som danner grunnlaget for tjenesteproduksjonen. Virksomheten har også et datterselskap Statsat AS som leverer driftstjenester for småsatellitter til enheter i Staten (i utvidet egenregi). Space Norway har med interesse fulgt fremleggelsen av Forsvarskommisjonens rapport og gått igjennom denne. Vi noterer oss at det er gjort et grundig arbeid med tilstandsbeskrivelser, beskrivelser av utviklingstrekk og påpeking av gap innenfor det brede området Forsvaret og Totalforsvaret utgjør. Vi avgrenser i utgangspunktet våre kommentarer til områdene ekom og rombaserte tjenester. I tillegg vil vi kommentere noe på enkelte forhold som angår Nordområdene generelt og Svalbard spesielt. Space Norway støtter i stort den tilstandsbeskrivelsen som er gitt for de nevnte områdene i kapittel 15 (ekom) og 21 (satellittbaserte tjenester). Space Norway merker seg vektleggingen av kravet til nasjonal autonomi for ekomtjenester, og ser frem til anbefalingene fra ekspertutvalget som er nedsatt av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) for å bidra til operasjonalisering av kravet. Vi vil hevde at den samme drøftingen og en tilsvarende prosess vil være naturlig å gjennomføre også innenfor området satellittbaserte tjenester. Verdikjeden for satellittbaserte tjenester utgjøres grovt sett av de som utvikler og produserer nyttelaster, komponenter til satellitter, og satellitter, de som skyter opp satellitter, bakkebaserte tjenester for kommando, kontroll, nedlesning og selve operasjonen av satellittene, utøvelse av operatørrollen og nedstrøms tjenesteproduksjon på data fra satellittene. Space Norway mener det er viktig å drøfte hva som er de mest sentrale funksjonene/rollene i dette store bildet, for å kunne gjøre reelle prioritereringer når det kommer til å sikre adekvat nasjonal kompetanse og kontroll på kritiske områder. Det pekes i Forsvarskommisjonens rapport på at teknologi- og markedsutvikling gjør avanserte satellittbaserte løsninger tilgjengelig for flere aktører, sivile så vel som militære. Videre fremheves andre viktige trender så som den økende viktigheten av satellittbaserte tjenester for samfunnssikkerhet og beredskap samt statssikkerheten. Dette er riktig og viktig. Det er likevel på sin plass å påpeke at selv om satellitteknologi, nyttelaster og oppskytningstjenester nå er mer innenfor rekkevidde for små nasjoner, så er dette fremdeles en kapitalintensiv bransje.
Space Norway har i de senere år høstet gode erfaringer med å utvikle og realisere løsninger for nasjonale formål innenfor rammen av "dual use"-konseptet (sivilt/militært). Så lenge man har nasjonal kontroll på eierskap og tjenesteproduksjon, er det etter vår entydige erfaring mulig å realisere kosteffektive, gode og spissede kapasiteter som betjener nasjonale behov på et sikkerhetsmessig fullt ut forsvarlig vis, gjennom prosjekter som er økonomisk selvbærende ved å spille på det kommersielle markedet. Staten kan i disse tilfellene unngå å måtte fullfinansiere løsninger ved anskaffelse og snarere kun betale for tjenestene som tas ut. Dette medfører store besparelser for staten. Konseptet fordrer imidlertid langsiktighet for alle parter.
Modellen er etter vårt syn like anvendelig for løsninger for elektronisk kommunikasjon som den er for jordobservasjon og i militær sammenheng datagrunnlag for planlegging og gjennomføring av operasjoner, eller andre behov nasjonen har. Løsninger som etableres tilpasses Norges behov i Nordområdene, Arktis og Antarktis. Disse vil også kunne være løsninger det kan være fordelaktig å tilby/dele med andre stater, enten det er bilateralt eller i en alliansekontekst. Avslutningsvis, med referanse til drøftingene av forsyningssikkerhet og kritisk infrastruktur for Svalbard og Nord-Norge i kapittel 9, ønsker Space Norway å understreke at satellittbaserte løsninger for kommunikasjon har en svært viktig egenskap ved at man kan levere tjenester både til områder med liten eller dårlig utbygget bakkeinfrastruktur, til områder hvor den etablerte kommunikasjonsinfrastrukturen av ulike årsaker ikke fungerer, og områder, som i en sikkerhetspolitisk situasjon i øvre del av krisespekteret, er avskåret fra øvrig nasjonalt territorium. Denne type teknologisk diversitet i beredskapsløsninger bør etter vårt syn vurderes som et viktig supplement til de øvrige seighetstiltak som er drøftet i rapporten. Ved behov for nærmere utdyping av Space Norways kommentarer stiller vi gjerne opp på kort varsel.
Høringssvar NOU 2023:14 Forsvarskommisjonen av 2021
Forsvarskommisjonens rapport gir en utfyllende og bred fremstilling av behov og mangler i Forsvaret og Totalforsvaret. Space Norway vil fremheve at grunnleggende for en velfungerende stat, forsvar og totalforsvar, er evnen til å kunne kommunisere og opprettholde situasjonsforståelse i fred, krise og krig. Utvikling og realisering av kostnadseffektive satellittbaserte tjenester vil være sentrale for å sikre denne evnen og bør blant alle identifiserte behov gis prioritet.
Space Norway AS er et statsaksjeselskap eiet av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som representerer en sentral del av statens aktiviteter og eiendeler innenfor romsektoren. Formålet for virksomheten er å forvalte og videreutvikle sikkerhetskritisk romrelatert infrastruktur. Selskapet har aktiviteter innen utvikling av rombaserte kapasiteter for nasjonale formål gjennom aktiv bruk av nasjonalt og internasjonalt leverandørmarked. Fra et sektorperspektiv utvikles teknologi og tjenesteleveranser primært innen områdene elektronisk kommunikasjon og jordobservasjon, både for sivile og militære kunder. Tjenestene realiseres gjennom forskjellige modeller etter hva som vurderes mest hensiktsmessig og regningssvarende, men Space Norway vil alltid vektlegge behovet for nasjonal kontroll med våre verdikjeder, herunder eierskap til den sentrale infrastrukturen som danner grunnlaget for tjenesteproduksjonen. Virksomheten har også et datterselskap Statsat AS som leverer driftstjenester for småsatellitter til enheter i Staten (i utvidet egenregi). Space Norway har med interesse fulgt fremleggelsen av Forsvarskommisjonens rapport og gått igjennom denne. Vi noterer oss at det er gjort et grundig arbeid med tilstandsbeskrivelser, beskrivelser av utviklingstrekk og påpeking av gap innenfor det brede området Forsvaret og Totalforsvaret utgjør. Vi avgrenser i utgangspunktet våre kommentarer til områdene ekom og rombaserte tjenester. I tillegg vil vi kommentere noe på enkelte forhold som angår Nordområdene generelt og Svalbard spesielt. Space Norway støtter i stort den tilstandsbeskrivelsen som er gitt for de nevnte områdene i kapittel 15 (ekom) og 21 (satellittbaserte tjenester). Space Norway merker seg vektleggingen av kravet til nasjonal autonomi for ekomtjenester, og ser frem til anbefalingene fra ekspertutvalget som er nedsatt av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) for å bidra til operasjonalisering av kravet. Vi vil hevde at den samme drøftingen og en tilsvarende prosess vil være naturlig å gjennomføre også innenfor området satellittbaserte tjenester. Verdikjeden for satellittbaserte tjenester utgjøres grovt sett av de som utvikler og produserer nyttelaster, komponenter til satellitter, og satellitter, de som skyter opp satellitter, bakkebaserte tjenester for kommando, kontroll, nedlesning og selve operasjonen av satellittene, utøvelse av operatørrollen og nedstrøms tjenesteproduksjon på data fra satellittene. Space Norway mener det er viktig å drøfte hva som er de mest sentrale funksjonene/rollene i dette store bildet, for å kunne gjøre reelle prioritereringer når det kommer til å sikre adekvat nasjonal kompetanse og kontroll på kritiske områder. Det pekes i Forsvarskommisjonens rapport på at teknologi- og markedsutvikling gjør avanserte satellittbaserte løsninger tilgjengelig for flere aktører, sivile så vel som militære. Videre fremheves andre viktige trender så som den økende viktigheten av satellittbaserte tjenester for samfunnssikkerhet og beredskap samt statssikkerheten. Dette er riktig og viktig. Det er likevel på sin plass å påpeke at selv om satellitteknologi, nyttelaster og oppskytningstjenester nå er mer innenfor rekkevidde for små nasjoner, så er dette fremdeles en kapitalintensiv bransje.
Space Norway har i de senere år høstet gode erfaringer med å utvikle og realisere løsninger for nasjonale formål innenfor rammen av "dual use"-konseptet (sivilt/militært). Så lenge man har nasjonal kontroll på eierskap og tjenesteproduksjon, er det etter vår entydige erfaring mulig å realisere kosteffektive, gode og spissede kapasiteter som betjener nasjonale behov på et sikkerhetsmessig fullt ut forsvarlig vis, gjennom prosjekter som er økonomisk selvbærende ved å spille på det kommersielle markedet. Staten kan i disse tilfellene unngå å måtte fullfinansiere løsninger ved anskaffelse og snarere kun betale for tjenestene som tas ut. Dette medfører store besparelser for staten. Konseptet fordrer imidlertid langsiktighet for alle parter.
Modellen er etter vårt syn like anvendelig for løsninger for elektronisk kommunikasjon som den er for jordobservasjon og i militær sammenheng datagrunnlag for planlegging og gjennomføring av operasjoner, eller andre behov nasjonen har. Løsninger som etableres tilpasses Norges behov i Nordområdene, Arktis og Antarktis. Disse vil også kunne være løsninger det kan være fordelaktig å tilby/dele med andre stater, enten det er bilateralt eller i en alliansekontekst. Avslutningsvis, med referanse til drøftingene av forsyningssikkerhet og kritisk infrastruktur for Svalbard og Nord-Norge i kapittel 9, ønsker Space Norway å understreke at satellittbaserte løsninger for kommunikasjon har en svært viktig egenskap ved at man kan levere tjenester både til områder med liten eller dårlig utbygget bakkeinfrastruktur, til områder hvor den etablerte kommunikasjonsinfrastrukturen av ulike årsaker ikke fungerer, og områder, som i en sikkerhetspolitisk situasjon i øvre del av krisespekteret, er avskåret fra øvrig nasjonalt territorium. Denne type teknologisk diversitet i beredskapsløsninger bør etter vårt syn vurderes som et viktig supplement til de øvrige seighetstiltak som er drøftet i rapporten. Ved behov for nærmere utdyping av Space Norways kommentarer stiller vi gjerne opp på kort varsel.