Bredt offentlig privat samarbeid – fokus på økt sivilt militært samarbeid
Vi har gjennomgått Forsvarskommisjonens NOU — «Forsvar for fred og frihet» og vi ser at Terningen Arena kan være med å løse flere av utfordringene rapporten beskriver. I høringssvaret nedenfor beskriver vi dette nærmere. Vi viser før øvrig til innspillet vi hadde til Forsvarskommisjonen i desember 2022 hvor vi vektla OPS som en del av løsningen for å realisere den store økningen av aktivitet i Elverum.
Bakgrunn – sivilt-militært samarbeid
Rapporten beskriver at vi frem mot 2040 vil ha sammensatte trusler og utfordringer som berører mange sektorer samtidig. Samfunnets samlede motstandskraft vil bli utfordret og innvirke på kritiske samfunnsfunksjoner. Hele samfunnets ressurser skal kunne nyttes i håndteringen av situasjoner som utfordrer samfunns- eller statssikkerheten. Utviklingen vil stille større krav til robusthet hos aktørene i totalforsvaret, og det sivil-militære samarbeidet får økt betydning.
Sivilt-militært samarbeid og offentlig-privat samarbeid, først og fremst i rammen av totalforsvaret, får stadig større betydning for Forsvarets daglige virke og for Forsvarets, alliertes og sivile myndigheters evne til å operere og understøtte hverandre i alle deler av krisespekteret.
Flere steder i rapporten er det vektlagt et sterkere sivilt militært samarbeid. Det handler om å utnytte samfunnets samlede ressurser på best mulig måte i alle typer kriser. Totalforsvarskonseptet er en del av det sivil-militære samarbeidet som innebærer gjensidig støtte mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Private virksomheter og sivilsamfunnet blir stadig viktigere i Forsvaret av Norge.
Tett og kontinuerlig sivilt samvirke er en forutsetning for at et relativt lite forsvar skal kunne gi større effekt. Forsvaret er ikke i stand til å operere uten sivil støtte og dette må tydeligere inn i tenkning, utdanning, planlegging, øving, samarbeid og utvikling. Forsvaret blir ikke bare tettere integrert internt, men også integrert mellom det sivile og det militære. Norge har i utgangspunktet et sterkt fortrinn gjennom totalforsvarsarven, men det vil kreve ressurser, formalisering og kompetanseheving for å hente ut en reell og nødvendig effekt av denne.
Forsvarskommisjonen peker på at det sivil-militære samarbeidet innenfor rammen av totalforsvaret må utvikles helhetlig og kontinuerlig om Norge skal evne å møte utfordringsbildet og dette støtter vi helhjertet. Næringslivet og private virksomheter bør også inkluderes i planleggingen for sikkerhetspolitiske krise og væpnet konflikt.
Motstandsdyktigheten i sivil sektor blir større med et nært samarbeid. I Sør-Østerdal har vi en god tradisjon med sivil militær kontakt. Dette har gitt oss en helhetlig og tverrsektoriell forståelse - en tett sivil-militær kontakt herunder tett samarbeid mellom politi, forsvar, nødetater og Sykehuset Innlandet.
Terningen Arena kan være en viktig bidragsyter i samfunnssikkerhetskjeden med nærheten til Terningmoen og Rena Leir, Høgskolen i Innlandets tilstedeværelse og en kultur og tradisjon for sterkt bidrag fra frivillig sektor i våre forsvarskommuner.
I NOU side 64 understrekes viktigheten av felles situasjonsforståelse mellom sivil og militære totalforsvarsaktører. Med vårt gode «naboskap» og gode samarbeid er vi et godt eksempel på at vi allerede i dag har en god situasjonsforståelse og er godt rustet for å intensivere dette arbeidet.
Samordning og ressursutnyttelse bygg
Rapporten påpeker også på side 234 at det er behov for å tenke nytt rundt samordning og ressursutnyttelse av eksisterende militære og sivile ressurser, herunder også muligheter for at kapasiteter som bygges opp kan brukes både militært og sivilt. Forsvarets bidrag til det sivile samfunn må også styrkes. På Terningen Arena kan det bygges nye haller og kapasiteter som kan benyttes av mange ulike aktører og dermed øke ressursutnyttelsen for hele samfunnet. Partene kan samarbeide og gjensidig støtte hverandre i ennå større grad sivilt-militært. På denne måten vil det sivil-militære samarbeidet utvikles sammen med Høgskolen i Innlandet, frivillige aktører og de mange andre aktørene som har sitt virke på Terningen Arena.
Side 56 i NOU beskriver en eiendomssituasjon som er krevende og til dels utdatert. Vi har utstrakt sambruk av eiendom i dag og ønsker å tilrettelegge for ytterligere OPS samarbeid på byggsiden. På denne måten vil Forsvarets samordning av rekruttutdanningen på Terningmoen realiseres raskere og med større kapasiteter.
Fasiliteter både innendørs og utendørs på Terningen Arena benyttes også i dag i sambruk sivilt – militært. Bygningsmassen på Terningen Arena er tidsmessig, utstyrsmessig og godt vedlikeholdt. Sambruk av lokaler er samfunnsøkonomisk lønnsomt og kan bidra til at nye bygg og fasiliteter kan realiseres raskere.
Møteplasser og kompetansebygging
Forsvarskommisjonen beskriver et stort og økende behov for personell og viktigheten av å rekruttere og beholde ansatte for å nå målsettingene. Ifølge rapporten er tiden inne for å tenke nytt rundt personell- og kompetanseområdet i forsvarssektoren. For å tiltrekke og beholde folk er det større behov for tydelige insentiver.
Dersom volumet skal økes til det nivået som kommisjonen anbefaler, må utdanningen i Forvaret styrkes raskt og betydelig. Denne styrkingen må ses helthetlig innen tre områder; en styrking av Forsvarets utdanning, økt bruk av sivile utdanningsmuligheter og et tettere nordisk samarbeid om utdanning.
Høgskolen i Innlandet har i flere år vært en foretrukken kompetanseaktør for Forsvaret og deres lokasjoner på Elverum/Rena vil kunne bidra til å beholde og videreutvikle personell i tillegg til at medflyttere kan få utdanningstilbud og bedre egne karrieremuligheter.
På Terningen Arena arbeider vi nå for å skape en felles møteplass både for medflyttere, veteraner og forsvarsansatte. Vi har allerede etablert et prosjekt for felles velferd mellom studenter og soldater. Dette vil øke attraktiviteten for rekruttering av vernepliktige og bidra til en mer meningsfull tilværelse i rekruttperioden/førstegangstjenesten. Det vil også bidra til økt trivsel for befal, medflyttere og veteraner.
Helseberedskap og kontakt med nødetater
Det er behov for å videreutvikle det sivil-militære samarbeidet på helseberedskapsområdet. Det må særlig vurderes tiltak som sikrer at Forsvaret har nok helsepersonell i krise og væpnet konflikt.
Forsvaret har svært begrensede sanitetsressurser og disse er innrettet mot akutte militære behov. Fordi behovet for helsefaglig kompetanse øker på sivil side vil rekruttering til saniteten bli mer utfordrende. FFI har vurdert den sivil-militære helseberedskapen til å være betydelig underdimensjonert for å håndtere pasientvolumet som kan oppstå ved en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt. Det er nå bestemt hvilken funksjon Elverum sykehus skal ha i Mjøssykehusstrukturen. Her nevnes spesifikt forsvarets behov og muligheter for samarbeid om for eksempel opplæring og trening. I dette bildet er både fagmiljøet og øvingsfasilitetene ved Høgskolen i Elverum viktige bidragsytere.
Forsvarskommisjonen nevner også at Forsvaret bør samarbeide med helsesektoren for å samordne utdanning og rekruttering av helsekompetanse samt at det er behov for å videreutvikle det sivil militære samarbeidet på helseberedskapsområdet i alle faser. Terningen Arena med helseutdanninger ønsker å bidra til å styrke sanitetsressursene og styrke helseberedskapen.
Terningen Innovasjonspark har igangsatt et prosjekt med mål om å etablere norsk senter for beredskap- og helseindustri. I prosjektet samarbeider vi med en rekke nasjonale og regionale aktører – også med Forsvarets sanitet. En etablering av dette senteret vil styrke beredskapen også for Forsvaret.
Hva kan vi lære av Finland?
I rapporten er det påpekt at befolkningen må være motstandsdyktig og evne å selvstendig forstå sine omgivelser. Vi synes det har vært spesielt interessant å bli nærmere kjent med Finland totalforsvarskonsept og her et det mye vi kan bli inspirert av i det sivil-militære samarbeidet.
Samarbeidet i Finland gjelder ikke bare militære og offentlige institusjoner, men også på tvers av statlige myndigheter, privat sektor, frivillige organisasjoner og privatpersoner for å sikre kritiske samfunnsfunksjoner.
Finland har etablert nettverk som inkluderer næringsliv og organisasjoner som drøfter sårbarheter og hvordan disse kan reduseres samt hvilken rolle aktørene må innta i en krise. Vi vil gjerne være med å bygge opp et lignende nasjonalt nettverk, og forutsetningene for dette ligger det svært godt til rette for i vår region. Finland har også etablert en rekke forskjellige kompetansetiltak som vi ønsker å arbeide videre med i et regionalt og nasjonalt perspektiv. I tabellen nedenfor har vi listet noen aktuelle kurs. Her vil mange ulike aktører både i vår region og nasjonalt kunne bidra for å gjennomføre disse aktivitetene.
Eksempler på totalforsvarskurs på Terningen Arena
Leirskole sikkerhet og beredskap
Årskull i grunnskole og videregående
Alle elever i sør Norge på utvalgte klassetrinn
200 deltakere 4 ganger pr år
Spesialkurs og oppfriskningskurs
Regionale forsvarskurs
100 deltakere 5 ganger pr år
Sikkerhet og beredskap
En av Forsvaret viktigste oppgaver er å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver (pkt 9). Det har igjen blitt aktualisert og viktigere å revitalisere totalforsvarskonseptet for krig.
Næringslivet og private virksomheter bør inkluderes i planleggingen for sikkerhetspolitiske krise og væpnet konflikt. Forsvaret må være bevisst sin avhengighet av sivile leverandører – her kan Terningen Arena være en viktig bidragsyter.
Det vil blant annet være behov for å tenke nytt rundt samordning og ressursutnyttelse av eksisterende militære og sivile ressurser, herunder også muligheter for at kapasiteter som bygges opp kan brukes både militært og sivilt. Et eksempel her er at det etableres nå et ledertrenersenter ved Høgskolen i Innlandet, studiested Rena. Dette senteret vil samarbeide med Hærens taktiske treningssenter og ledertrener i Rena leir. Senteret kan brukes både militært og sivilt.
Vi mener at et bredt OPS samarbeid som vi har beskrevet i dette høringssvaret vil bidra til å realisere Forvarets og samfunnets endrede behov raskt og kostnadseffektivt. Med den store aktiviteten som allerede er på Terningen arena vil også et tettere samarbeid bidra til å skape et tryggere samfunn ved å hviske ut skillene mellom det sivile og militære.
Vi har gjennomgått Forsvarskommisjonens NOU — «Forsvar for fred og frihet» og vi ser at Terningen Arena kan være med å løse flere av utfordringene rapporten beskriver. I høringssvaret nedenfor beskriver vi dette nærmere. Vi viser før øvrig til innspillet vi hadde til Forsvarskommisjonen i desember 2022 hvor vi vektla OPS som en del av løsningen for å realisere den store økningen av aktivitet i Elverum.
Bakgrunn – sivilt-militært samarbeid
Rapporten beskriver at vi frem mot 2040 vil ha sammensatte trusler og utfordringer som berører mange sektorer samtidig. Samfunnets samlede motstandskraft vil bli utfordret og innvirke på kritiske samfunnsfunksjoner. Hele samfunnets ressurser skal kunne nyttes i håndteringen av situasjoner som utfordrer samfunns- eller statssikkerheten. Utviklingen vil stille større krav til robusthet hos aktørene i totalforsvaret, og det sivil-militære samarbeidet får økt betydning.
Sivilt-militært samarbeid og offentlig-privat samarbeid, først og fremst i rammen av totalforsvaret, får stadig større betydning for Forsvarets daglige virke og for Forsvarets, alliertes og sivile myndigheters evne til å operere og understøtte hverandre i alle deler av krisespekteret.
Flere steder i rapporten er det vektlagt et sterkere sivilt militært samarbeid. Det handler om å utnytte samfunnets samlede ressurser på best mulig måte i alle typer kriser. Totalforsvarskonseptet er en del av det sivil-militære samarbeidet som innebærer gjensidig støtte mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Private virksomheter og sivilsamfunnet blir stadig viktigere i Forsvaret av Norge.
Tett og kontinuerlig sivilt samvirke er en forutsetning for at et relativt lite forsvar skal kunne gi større effekt. Forsvaret er ikke i stand til å operere uten sivil støtte og dette må tydeligere inn i tenkning, utdanning, planlegging, øving, samarbeid og utvikling. Forsvaret blir ikke bare tettere integrert internt, men også integrert mellom det sivile og det militære. Norge har i utgangspunktet et sterkt fortrinn gjennom totalforsvarsarven, men det vil kreve ressurser, formalisering og kompetanseheving for å hente ut en reell og nødvendig effekt av denne.
Forsvarskommisjonen peker på at det sivil-militære samarbeidet innenfor rammen av totalforsvaret må utvikles helhetlig og kontinuerlig om Norge skal evne å møte utfordringsbildet og dette støtter vi helhjertet. Næringslivet og private virksomheter bør også inkluderes i planleggingen for sikkerhetspolitiske krise og væpnet konflikt.
Motstandsdyktigheten i sivil sektor blir større med et nært samarbeid. I Sør-Østerdal har vi en god tradisjon med sivil militær kontakt. Dette har gitt oss en helhetlig og tverrsektoriell forståelse - en tett sivil-militær kontakt herunder tett samarbeid mellom politi, forsvar, nødetater og Sykehuset Innlandet.
Terningen Arena kan være en viktig bidragsyter i samfunnssikkerhetskjeden med nærheten til Terningmoen og Rena Leir, Høgskolen i Innlandets tilstedeværelse og en kultur og tradisjon for sterkt bidrag fra frivillig sektor i våre forsvarskommuner.
I NOU side 64 understrekes viktigheten av felles situasjonsforståelse mellom sivil og militære totalforsvarsaktører. Med vårt gode «naboskap» og gode samarbeid er vi et godt eksempel på at vi allerede i dag har en god situasjonsforståelse og er godt rustet for å intensivere dette arbeidet.
Samordning og ressursutnyttelse bygg
Rapporten påpeker også på side 234 at det er behov for å tenke nytt rundt samordning og ressursutnyttelse av eksisterende militære og sivile ressurser, herunder også muligheter for at kapasiteter som bygges opp kan brukes både militært og sivilt. Forsvarets bidrag til det sivile samfunn må også styrkes. På Terningen Arena kan det bygges nye haller og kapasiteter som kan benyttes av mange ulike aktører og dermed øke ressursutnyttelsen for hele samfunnet. Partene kan samarbeide og gjensidig støtte hverandre i ennå større grad sivilt-militært. På denne måten vil det sivil-militære samarbeidet utvikles sammen med Høgskolen i Innlandet, frivillige aktører og de mange andre aktørene som har sitt virke på Terningen Arena.
Side 56 i NOU beskriver en eiendomssituasjon som er krevende og til dels utdatert. Vi har utstrakt sambruk av eiendom i dag og ønsker å tilrettelegge for ytterligere OPS samarbeid på byggsiden. På denne måten vil Forsvarets samordning av rekruttutdanningen på Terningmoen realiseres raskere og med større kapasiteter.
Fasiliteter både innendørs og utendørs på Terningen Arena benyttes også i dag i sambruk sivilt – militært. Bygningsmassen på Terningen Arena er tidsmessig, utstyrsmessig og godt vedlikeholdt. Sambruk av lokaler er samfunnsøkonomisk lønnsomt og kan bidra til at nye bygg og fasiliteter kan realiseres raskere.
Møteplasser og kompetansebygging
Forsvarskommisjonen beskriver et stort og økende behov for personell og viktigheten av å rekruttere og beholde ansatte for å nå målsettingene. Ifølge rapporten er tiden inne for å tenke nytt rundt personell- og kompetanseområdet i forsvarssektoren. For å tiltrekke og beholde folk er det større behov for tydelige insentiver.
Dersom volumet skal økes til det nivået som kommisjonen anbefaler, må utdanningen i Forvaret styrkes raskt og betydelig. Denne styrkingen må ses helthetlig innen tre områder; en styrking av Forsvarets utdanning, økt bruk av sivile utdanningsmuligheter og et tettere nordisk samarbeid om utdanning.
Høgskolen i Innlandet har i flere år vært en foretrukken kompetanseaktør for Forsvaret og deres lokasjoner på Elverum/Rena vil kunne bidra til å beholde og videreutvikle personell i tillegg til at medflyttere kan få utdanningstilbud og bedre egne karrieremuligheter.
På Terningen Arena arbeider vi nå for å skape en felles møteplass både for medflyttere, veteraner og forsvarsansatte. Vi har allerede etablert et prosjekt for felles velferd mellom studenter og soldater. Dette vil øke attraktiviteten for rekruttering av vernepliktige og bidra til en mer meningsfull tilværelse i rekruttperioden/førstegangstjenesten. Det vil også bidra til økt trivsel for befal, medflyttere og veteraner.
Helseberedskap og kontakt med nødetater
Det er behov for å videreutvikle det sivil-militære samarbeidet på helseberedskapsområdet. Det må særlig vurderes tiltak som sikrer at Forsvaret har nok helsepersonell i krise og væpnet konflikt.
Forsvaret har svært begrensede sanitetsressurser og disse er innrettet mot akutte militære behov. Fordi behovet for helsefaglig kompetanse øker på sivil side vil rekruttering til saniteten bli mer utfordrende. FFI har vurdert den sivil-militære helseberedskapen til å være betydelig underdimensjonert for å håndtere pasientvolumet som kan oppstå ved en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt. Det er nå bestemt hvilken funksjon Elverum sykehus skal ha i Mjøssykehusstrukturen. Her nevnes spesifikt forsvarets behov og muligheter for samarbeid om for eksempel opplæring og trening. I dette bildet er både fagmiljøet og øvingsfasilitetene ved Høgskolen i Elverum viktige bidragsytere.
Forsvarskommisjonen nevner også at Forsvaret bør samarbeide med helsesektoren for å samordne utdanning og rekruttering av helsekompetanse samt at det er behov for å videreutvikle det sivil militære samarbeidet på helseberedskapsområdet i alle faser. Terningen Arena med helseutdanninger ønsker å bidra til å styrke sanitetsressursene og styrke helseberedskapen.
Terningen Innovasjonspark har igangsatt et prosjekt med mål om å etablere norsk senter for beredskap- og helseindustri. I prosjektet samarbeider vi med en rekke nasjonale og regionale aktører – også med Forsvarets sanitet. En etablering av dette senteret vil styrke beredskapen også for Forsvaret.
Hva kan vi lære av Finland?
I rapporten er det påpekt at befolkningen må være motstandsdyktig og evne å selvstendig forstå sine omgivelser. Vi synes det har vært spesielt interessant å bli nærmere kjent med Finland totalforsvarskonsept og her et det mye vi kan bli inspirert av i det sivil-militære samarbeidet.
Samarbeidet i Finland gjelder ikke bare militære og offentlige institusjoner, men også på tvers av statlige myndigheter, privat sektor, frivillige organisasjoner og privatpersoner for å sikre kritiske samfunnsfunksjoner.
Finland har etablert nettverk som inkluderer næringsliv og organisasjoner som drøfter sårbarheter og hvordan disse kan reduseres samt hvilken rolle aktørene må innta i en krise. Vi vil gjerne være med å bygge opp et lignende nasjonalt nettverk, og forutsetningene for dette ligger det svært godt til rette for i vår region. Finland har også etablert en rekke forskjellige kompetansetiltak som vi ønsker å arbeide videre med i et regionalt og nasjonalt perspektiv. I tabellen nedenfor har vi listet noen aktuelle kurs. Her vil mange ulike aktører både i vår region og nasjonalt kunne bidra for å gjennomføre disse aktivitetene.
Eksempler på totalforsvarskurs på Terningen Arena
Leirskole sikkerhet og beredskap
Årskull i grunnskole og videregående
Alle elever i sør Norge på utvalgte klassetrinn
200 deltakere 4 ganger pr år
Spesialkurs og oppfriskningskurs
Regionale forsvarskurs
100 deltakere 5 ganger pr år
Sikkerhet og beredskap
En av Forsvaret viktigste oppgaver er å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver (pkt 9). Det har igjen blitt aktualisert og viktigere å revitalisere totalforsvarskonseptet for krig.
Næringslivet og private virksomheter bør inkluderes i planleggingen for sikkerhetspolitiske krise og væpnet konflikt. Forsvaret må være bevisst sin avhengighet av sivile leverandører – her kan Terningen Arena være en viktig bidragsyter.
Det vil blant annet være behov for å tenke nytt rundt samordning og ressursutnyttelse av eksisterende militære og sivile ressurser, herunder også muligheter for at kapasiteter som bygges opp kan brukes både militært og sivilt. Et eksempel her er at det etableres nå et ledertrenersenter ved Høgskolen i Innlandet, studiested Rena. Dette senteret vil samarbeide med Hærens taktiske treningssenter og ledertrener i Rena leir. Senteret kan brukes både militært og sivilt.
Vi mener at et bredt OPS samarbeid som vi har beskrevet i dette høringssvaret vil bidra til å realisere Forvarets og samfunnets endrede behov raskt og kostnadseffektivt. Med den store aktiviteten som allerede er på Terningen arena vil også et tettere samarbeid bidra til å skape et tryggere samfunn ved å hviske ut skillene mellom det sivile og militære.