Dato: 14.08.2023 Svartype: Med merknad Høringsinnspill til forslag på endringer i pengespillforskriften, retting av inkurier, mv. Innsendt av: Finn H. Andreassen, journalist, tv-produsent og samfunnsdebattant. Departementet kommer med flere velbegrunnede forslag på endringer/forbedringer som berører den private lotterisektoren, og som avgjort vil klargjøre og forenkle prosedyrer og rapportering. Imidlertid er det ett viktig moment som ikke er berørt tilstrekkelig, men som i høyeste grad bør avklares. det gjelder departementets holdning til at private lotterier til inntekt for veldedige og frivillige organisasjoner ( den såkalte private sektoren) ikke kan gjennomføres på digitale plattformer. Det er etter mitt syn i direkte strid med en rekke grunnleggende prinsipper i et moderne, demokratisk samfunn, der en forsøker å tilstrebe like konkurransevilkår og gi frivillige aktører som jobber for å skape aktivitet og inntekter til velferd og humanitært arbeid en enklere og mer tidsmessig løsning. Nemlig digitalt verktøy. Både Storting og regjering har gitt gode grunner for en digitaliseringsstrategi for hele det norske samfunnet. Men Kultur- og likestillingsdepartementet motsetter seg åpenbart en slik løsning for frivillig sektor. Det er synd, for en digital løsning vil både lette arbeidet for de frivillige organisasjonene og gi dem en større inntekt til sine formål enn det de i dag kan høste ut av analoge systemer. Depertementets begrunnelse for at en digital løsning ikke tillates for den private sektoren; det kan gå ut over inntektene til Norsk Tipping! Det er en begrunnelse som er verd på få avklart med ESA og det norske konkurransetilsynet. En viktig forutsetning for ESA´s godkjennelse av "enerettsmodellen" var nettopp en avveining av forholdet mellom statlig drevet pengespill og den private sektoren. Det ble poengtert at en slik avveining burde gjøres med jevne mellomrom. Det er nå gått ti år siden ESA gjorde sitt unntak fra konkurransedirektivet. Det har ikke vært gjort noen slik gjennomgang, slik ESA forutsatte. Det er Kultur- og likestillingsdepartementet som er forpliktet til å gjøre en slik oppdatering og rapportering. Hvis en ser tilbake til 2014 da ESA gjorde sitt vedtak og frem til dags dato, viser utviklingen i omsetningen av private lotterier en betydelig og dramatisk nedgang. Årsaken er i hovdsak begrensede rammevilkår. Det har ført til at mange store frivillige organisasjoner har gitt opp. Det som nå skjer, er at Norsk Tipping får en enerett til å benytte digitale verktøy for å skaffe seg inntekter fra lotterisektoren. Den prvate sektoren blir nektet en slik mulighet. Etter mitt skjønn er dette både diskriminerende og i strid med ESA-beslutningen. Departementets engstelse for at Norsk Tipping skal bli skadelidende, er en skjønnsmessig synsing, helt uten dokumentasjon. De fakta som foreligger viser et helt annet bilde enn det Kultur- og likestillingsdepartementet fremskriver i sine utkast til forskrifter. Realiteten er at de private lotteriene i dag utgjør en forsvinnende liten andel i forhold til Norsk Tippings omsetning - vi snakker knapt om prosentandeler. Å hevde at det finnes en konkurranse mellom Norsk Tipping og de private lotteriene er nesten absurd. Omsetningen i private lotterier utgjør 0,7 % av omsetningen hos Norsk Tipping. Og det er en halvvering av det private lotterier omsatte for et tiår tilbake i tid. Mitt engasjement i denne saken er knyttet til idrettsbvegelsen. Jeg har tidligere vært president i Norges Golfforbund, og jobber nå på min fritid for nettopp å hjelpe forbund og golfklubber med å finne en løsning som kan bringe inntekter til barn- og ungdomsarbeid. I NGF har vi utviklet en digital plattform som alle golfspillere kan benytte seg av. Dette gir oss mulighet til å benytte den digitale plattformen for å markesføre et "nasjonalt lotteri, §6)", slik lisensen gir åpning for. Men vi får altså ikke lov til å bruke vpår egen plattform til et slikt inntektsbringende arbeid. Det er etter mitt skjønn en diskriminering, og bør bli gjenstand for politisk kamp både på lokalt og nasjonalt nivå. Det er unektelig et paradoks når Kultur- og likestillingsdepartementet i sitt oppdragsbrev til Norges Idrettsforbund presiserer; "det er viktig at idretten selv tar ansvar fremover". "NIF skal prioritere arbeidet med å redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltakelse". Men samtidig lager det samme departement en forskrift som hindrer idrettslag og særforbund å skaffe seg inntekter gjennom loddsalg. Helt siden Norsk Tipping ble opprettet har nettopp loddsalg vært en viktig inntektskilde til aktivitet på lokalt plan. Departementet nekter selvsagt ikke frivillige organisasjoner å selge lodd, men gir lag og foreninger rammevilkår som hører fortiden til. Dette skjer i et av verdens mest digitaliserte samfunn. Det er ikke bare et paradoks, men også en påminnelse om at det er viktig å slåss mot det jeg på nord-norsk direktetale vil kalle "dårskap". En digital løsning vil skaffe god kontroll med all omsetning, kreve identifisering og ivareta alle kriterier den nye pengespilloven skal ivareta. Men dette verktøyet får altså ikke frivillig sektor mulighet til å benytte. Det virker som om Kultur- og likestillingsdepartementet anstrenger seg for å hindre at samfunnsnyttige organisasjoner skaffer seg inntekter til lokal aktivitet. Det er etter mitt skjønn en sak som bør bli gjenstand for politisk gjennomgang i Stortinget og i det offentlige rom. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
