Ad høring om endring i markedsavgiften for konvensjonelle produkter
Nærings- og fiskeridepartementet sendte 21. juni i år på høring sak om hvorvidt nivået på markedsavgift for konvensjonelle produkter bør endres.
Høringssaken er en direkte respons på felles initiativ fra Sjømatbedriftene og Sjømat Norge i brev av 12. desember 2022, samt oppfølgende møte med statsråd Bjørnar Skjæran 2. februar i år, om reduksjon i markedsavgiften for konvensjonelle produkter fra 0,75% til 0,5%.
Markedsavgiften har ligget fast siden 1. april 1997, da avgiftssatsen for tørrfisk, klippfisk og saltfisk, etter ønske fra bransjens organisasjoner ble økt fra 0,3% til 0,75%.
I ettertid har det vært flere justeringer av markedsavgiften for andre produktkategorier etter dette tidspunktet, men for konvensjonell sektor har satsen på 0,75% ligget fast siden 1997. Eksempelvis ble avgiftssatsen for laks og ørret redusert til 0,3% fra 2017, og ikke minst ble avgiftssatsen for bearbeidet sjømat i tolltariffens kapittel 16.04 fjernet helt med den begrunnelse at «d et er naturlig at bedriftene selv markedsfører videreforedlete fiskeprodukter under sine merkevarer» (fra høringsnotat av 13.02.2015).
Sjømat Norge vil innledningsvis kommentere følgende i foreliggende høringsnotat fra departementet:
«Da departementet justerte markedsavgiften for kategorien laks/ørret og pelagiske arter i 2016 og 2017 ble det samtidig foretatt en vurdering av nivået på markedsavgiften for andre kategorier. På bakgrunn av analysene som ble gjennomført ble det fattet beslutning om å ikke redusere satsen for konvensjonelle produkter. En endring av avgiftssatsen for konvensjonell var på det tidspunktet heller ikke et tema i næringen».
Det stemmer ikke slik departementet hevder at avgiftssatsen ikke var tema i næringen. Både i årene forut og i 2016/2017 var reduksjon i markedsavgiften for konvensjonelle produkter tema.
Fiskerinæringens landsforening (FNL) og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL, Sjømat Norge) foreslo således avgiftskutt bl.a. i forbindelse med høring av forskrift vedrørende eksport av fisk og fiskevarer av 13. februar 2015, hvor markedsavgiftsnivået for en rekke sjømatprodukter var tema og som ga grunnlaget for flere avgiftsjusteringer i 2016 og 2017. I sitt høringssvar av 7. april 2015 anbefalte FHL at markedsavgiften for konvensjonelle produkter (tolltariffens kap. 03.04 og 03.05) ble satt til 0,4%. Da departementet sendte forslag om nedjustering av markedsavgiften for laks, ørret og de viktigste pelagiske artene i oktober 2016 foreslo Sjømat Norge i sitt høringssvar av 16. november at markedsavgiften for konvensjonelle produkter også skulle reduseres.
Den direkte foranledningen til at Sjømatbedriftene og Sjømat Norge på nytt høsten 2022 tok til orde for redusert nivå på markedsavgiften, er at driftsmarginene for produsenter innen den såkalte konvensjonelle sektoren er svak, noe den har vært over lengre periode. Samtidig tilsier dagens markedssituasjon og prisbilde/eksportverdi at avgiften for konvensjonelle produkter kan reduseres.
Som departementet påpeker i sitt høringsnotat har eksporten av konvensjonelle produkter siden 2013 målt i kvantum blitt redusert med 12%. Samtidig har verdien av eksporten økt, noe som har resultert i at Sjømatrådets inntekter (justert for inflasjon) fra markedsavgiften på konvensjonelle produkter har økt med 46% i den samme perioden.
«For 2023 forventes det en økning i av markedsavgiften til 69 millioner kroner. Dette til tross for at det forventes en lavere verdi for konvensjonelle produkter i 2023 enn i 2022, målt i lokal valuta for de respektive markedene. Den betydelige svekkelsen av norske kroner gjør at det totalt sett forventes en økning av inntektene fra konvensjonell sektor».
Samlet sett bør det altså være grunnlag for å redusere markedsavgiften for konvensjonelle produkter, selv om en reduksjon i avgiftssats iht departementet medfører en reduksjon i bransjeinvesteringene på inntil 39%.
Sjømat Norge mener det er nærliggende å se avgiftsnivået for konvensjonelle produkter i tolltariffens kap. 03.04 og 03.05 i sammenheng med den fullstendige fjerningen av avgift for bearbeidet fisk i tolltariffens kap. 16.04. Produksjon og tilvirkning av konvensjonelle produkter er å anse som bearbeiding av fisk, som kan gi meraktiviteter i norske kystsamfunn. Fersk fisk som saltes i Norge fremfor Portugal, samt saltfisk som produseres til klippfisk ved norske anlegg fremfor å bli ytterligere foredlet nært markedene, vil gi ringvirkninger som har stor betydning for land og kyst.
I motsetning til bearbeidet fisk i tolltariffens kap. 16.04 hvor all avgift er fjernet, foreslår ikke Sjømat Norge å fjerne all markedsavgift for kap. 03.04 og 03.05, ettersom dette vil frata konvensjonell sektor alle muligheter til felles markedstiltak.
Iht departementets høringsnotat vil en justering av markedsavgiften fra 0,75% til 0,5% innebære at inntekten fra markedsavgift for konvensjonelle produkter reduseres med anslagsvis 23 millioner kroner i 2023, altså ned fra ca 69 millioner kroner til 46 millioner kroner. Bransjeinvesteringene vil som konsekvens av markedsavgiftreduksjonen bli redusert med om lag 39%. Dette kan iht høringsnotatet både medføre terminering av markedsarbeidet i noen markeder, betydelig kutt i investeringsnivå i andre markeder samt medføre fravær fra markeder. Sjømat Norge mener likevel dette vil være forsvarlig, gitt det prisbilde og de verdiøkninger som har funnet sted senere år.
Sjømat Norge tilrår derfor departementet å følge anmodningen som ble gitt i brev av 12. desember 2022 om at markedsavgiften for konvensjonelle produkter reduseres fra 0,75% til 0,5%.
Sjømat Norge mener forøvrig at nivå på alle markedsavgifter jevnlig bør vurderes.
Nærings- og fiskeridepartementet sendte 21. juni i år på høring sak om hvorvidt nivået på markedsavgift for konvensjonelle produkter bør endres.
Høringssaken er en direkte respons på felles initiativ fra Sjømatbedriftene og Sjømat Norge i brev av 12. desember 2022, samt oppfølgende møte med statsråd Bjørnar Skjæran 2. februar i år, om reduksjon i markedsavgiften for konvensjonelle produkter fra 0,75% til 0,5%.
Markedsavgiften har ligget fast siden 1. april 1997, da avgiftssatsen for tørrfisk, klippfisk og saltfisk, etter ønske fra bransjens organisasjoner ble økt fra 0,3% til 0,75%.
I ettertid har det vært flere justeringer av markedsavgiften for andre produktkategorier etter dette tidspunktet, men for konvensjonell sektor har satsen på 0,75% ligget fast siden 1997. Eksempelvis ble avgiftssatsen for laks og ørret redusert til 0,3% fra 2017, og ikke minst ble avgiftssatsen for bearbeidet sjømat i tolltariffens kapittel 16.04 fjernet helt med den begrunnelse at «d et er naturlig at bedriftene selv markedsfører videreforedlete fiskeprodukter under sine merkevarer» (fra høringsnotat av 13.02.2015).
Sjømat Norge vil innledningsvis kommentere følgende i foreliggende høringsnotat fra departementet:
«Da departementet justerte markedsavgiften for kategorien laks/ørret og pelagiske arter i 2016 og 2017 ble det samtidig foretatt en vurdering av nivået på markedsavgiften for andre kategorier. På bakgrunn av analysene som ble gjennomført ble det fattet beslutning om å ikke redusere satsen for konvensjonelle produkter. En endring av avgiftssatsen for konvensjonell var på det tidspunktet heller ikke et tema i næringen».
Det stemmer ikke slik departementet hevder at avgiftssatsen ikke var tema i næringen. Både i årene forut og i 2016/2017 var reduksjon i markedsavgiften for konvensjonelle produkter tema.
Fiskerinæringens landsforening (FNL) og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL, Sjømat Norge) foreslo således avgiftskutt bl.a. i forbindelse med høring av forskrift vedrørende eksport av fisk og fiskevarer av 13. februar 2015, hvor markedsavgiftsnivået for en rekke sjømatprodukter var tema og som ga grunnlaget for flere avgiftsjusteringer i 2016 og 2017. I sitt høringssvar av 7. april 2015 anbefalte FHL at markedsavgiften for konvensjonelle produkter (tolltariffens kap. 03.04 og 03.05) ble satt til 0,4%. Da departementet sendte forslag om nedjustering av markedsavgiften for laks, ørret og de viktigste pelagiske artene i oktober 2016 foreslo Sjømat Norge i sitt høringssvar av 16. november at markedsavgiften for konvensjonelle produkter også skulle reduseres.
Den direkte foranledningen til at Sjømatbedriftene og Sjømat Norge på nytt høsten 2022 tok til orde for redusert nivå på markedsavgiften, er at driftsmarginene for produsenter innen den såkalte konvensjonelle sektoren er svak, noe den har vært over lengre periode. Samtidig tilsier dagens markedssituasjon og prisbilde/eksportverdi at avgiften for konvensjonelle produkter kan reduseres.
Som departementet påpeker i sitt høringsnotat har eksporten av konvensjonelle produkter siden 2013 målt i kvantum blitt redusert med 12%. Samtidig har verdien av eksporten økt, noe som har resultert i at Sjømatrådets inntekter (justert for inflasjon) fra markedsavgiften på konvensjonelle produkter har økt med 46% i den samme perioden.
«For 2023 forventes det en økning i av markedsavgiften til 69 millioner kroner. Dette til tross for at det forventes en lavere verdi for konvensjonelle produkter i 2023 enn i 2022, målt i lokal valuta for de respektive markedene. Den betydelige svekkelsen av norske kroner gjør at det totalt sett forventes en økning av inntektene fra konvensjonell sektor».
Samlet sett bør det altså være grunnlag for å redusere markedsavgiften for konvensjonelle produkter, selv om en reduksjon i avgiftssats iht departementet medfører en reduksjon i bransjeinvesteringene på inntil 39%.
Sjømat Norge mener det er nærliggende å se avgiftsnivået for konvensjonelle produkter i tolltariffens kap. 03.04 og 03.05 i sammenheng med den fullstendige fjerningen av avgift for bearbeidet fisk i tolltariffens kap. 16.04. Produksjon og tilvirkning av konvensjonelle produkter er å anse som bearbeiding av fisk, som kan gi meraktiviteter i norske kystsamfunn. Fersk fisk som saltes i Norge fremfor Portugal, samt saltfisk som produseres til klippfisk ved norske anlegg fremfor å bli ytterligere foredlet nært markedene, vil gi ringvirkninger som har stor betydning for land og kyst.
I motsetning til bearbeidet fisk i tolltariffens kap. 16.04 hvor all avgift er fjernet, foreslår ikke Sjømat Norge å fjerne all markedsavgift for kap. 03.04 og 03.05, ettersom dette vil frata konvensjonell sektor alle muligheter til felles markedstiltak.
Iht departementets høringsnotat vil en justering av markedsavgiften fra 0,75% til 0,5% innebære at inntekten fra markedsavgift for konvensjonelle produkter reduseres med anslagsvis 23 millioner kroner i 2023, altså ned fra ca 69 millioner kroner til 46 millioner kroner. Bransjeinvesteringene vil som konsekvens av markedsavgiftreduksjonen bli redusert med om lag 39%. Dette kan iht høringsnotatet både medføre terminering av markedsarbeidet i noen markeder, betydelig kutt i investeringsnivå i andre markeder samt medføre fravær fra markeder. Sjømat Norge mener likevel dette vil være forsvarlig, gitt det prisbilde og de verdiøkninger som har funnet sted senere år.
Sjømat Norge tilrår derfor departementet å følge anmodningen som ble gitt i brev av 12. desember 2022 om at markedsavgiften for konvensjonelle produkter reduseres fra 0,75% til 0,5%.
Sjømat Norge mener forøvrig at nivå på alle markedsavgifter jevnlig bør vurderes.