Overordnet tilbakemelding
Utredningen tar tak i mange og viktige tiltak som kan bedre kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Samtidig har helsepersonellkommisjonens utredning «Tid for handling» (NOU 2023: 4) påpekt viktigheten av sterkere prioritering i helsetjenesten.
I høringssvar til NOU 2023: 4 ga Helse Midt-Norge følgende tilbakemelding
«Når noe skal prioriteres innebærer det at noe annet må prioriteres ned. For politikere og beslutningsmyndigheter betyr dette at man må ta innover seg rekkevidden av beslutningene man fatter. Dette gjelder også overordnende styringsorgan i spesialisthelsetjenesten. Beslutninger om endringer i helsetilbudet eller rettigheter som innvilges må inkludere en vurdering av personellmessige konsekvenser i helsetjenesten»
Dette gjelder også tiltak som er foreslått i Den store forskjellen. Utvalgets fokus på forankring og etablering av ulike utvalg, faggrupper og nettverk er nødvendig for at man skal lykkes med å holde fokus på kvinnehelse over tid. Det er viktig å vurdere om aktuelle tiltak kan samordnes og gjennomføres samtidig, knyttes til pågående prosesser eller tildeles eksisterende roller/organisasjoner/nettverk for at prosesser blir effektive, kostnads- og ressursbesparende.
I høringssvar til NOU 2023: 4 ga Helse Midt-Norge følgende tilbakemelding
«Når noe skal prioriteres innebærer det at noe annet må prioriteres ned. For politikere og beslutningsmyndigheter betyr dette at man må ta innover seg rekkevidden av beslutningene man fatter. Dette gjelder også overordnende styringsorgan i spesialisthelsetjenesten. Beslutninger om endringer i helsetilbudet eller rettigheter som innvilges må inkludere en vurdering av personellmessige konsekvenser i helsetjenesten»
Dette gjelder også tiltak som er foreslått i Den store forskjellen. Utvalgets fokus på forankring og etablering av ulike utvalg, faggrupper og nettverk er nødvendig for at man skal lykkes med å holde fokus på kvinnehelse over tid. Det er viktig å vurdere om aktuelle tiltak kan samordnes og gjennomføres samtidig, knyttes til pågående prosesser eller tildeles eksisterende roller/organisasjoner/nettverk for at prosesser blir effektive, kostnads- og ressursbesparende.
Psykisk helse
Helse Midt-Norge RHF støtter utvalgets vurdering om at det er nødvendig å prioritere helsefremmende og forebyggende tiltak, samtidig som det er behov for å styrke tilbudet til de som trenger hjelp, både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Dette arbeidet må ses i sammenheng med Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) hvor det er lagt vekt på både helsefremmende og forebyggende arbeid, gode og tilgjengelige tjenester og tilbud til mennesker med langvarig og sammensatte behov. Vi støtter derfor tiltakene om å styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten (tiltak 29), om fritak for egenandel ved legebesøk for ungdom (tiltak 30), samt tiltak å styrke tilbudet til barn og unge med spiseforstyrrelser (tiltak 32). Aktuelle tiltak og innsatsområder må ses i sammenheng, også inn mot forskning, for å sikre en god og effektiv behandling av psykiske lidelser.
Psykisk helse i svangerskap og barsel må også vies mer oppmerksomhet. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT HF) viser i sitt høringssvar til Familieambulatoriet, som innebærer oppfølging av det ufødte barnet og dets familie gjennom graviditet og frem til barnet er ett år. Den gravide, som ofte blir henvist tidlig i svangerskapet, henvises på grunn av angst, depresjon, tidligere fødsel/barseldepresjon, evt. utfordringer med tilknytning til foster, spiseforstyrrelser, tidligere rus, overgrep etc. Familieambulatoriet får henvisninger fra kommunejordmødre, fastleger, gynekologisk poliklinikk, voksen psykiatrien, barnevern, evt. fra pasienter selv. Familieambulatoriet er et fagteam i spesialisthelsetjenesten som består av jordmødre og psykiatrisk sykepleier. Teamet samarbeider tett med andre fagpersoner ved sykehuset og i den kommunen pasienten bor. Familieambulatoriet er et godt eksempel på hvordan kvinners psykiske helse kan følges opp under graviditet og etter fødsel. Eksempelet viser viktigheten av et tverrfaglig og systematisk samarbeid og bør løftes frem i det videre arbeidet med å sikre bedre systematikk i å kartlegge og følge opp kvinners psykiske helse under graviditet og etter fødsel.
Kommentar fra St. Olavs hospital HF (STO HF) om kobberspiral: den brukes ikke til å behandle « blant annet akne, smertefull menstruasjon, anemi, uregelmessig syklus, PCOS og PMS».
Å styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten (tiltak 29), innebærer også økt tilgang på informasjon seksuelle helse, prevensjonsveiledning og seksuelt overførbare infeksjoner. HNT HF viser i sin høringsuttalelse til en bekymringsverdig klinisk trend ved at yngre kvinner i mindre grad bruker hormonell prevensjon. Dette vil kunne gi økte plager i forbindelse med menstruasjon i form av større og mer smertefulle blødninger, og for de som har endometriose kan det gi økt utbredelse av sykdommen i bekkenet. I tillegg opplever de flere uønskede/ uplanlagte graviditeter og aborter da de yngste aldersgruppene ikke ønsker å bruke hormonell prevensjon. Det foreligger flere eksempler på at hormonell prevensjon frarådes av innflytelsesrike «influensere», noe som synes å påvirke de unges valg i stor grad. De er bekymret for økende komplikasjoner av aborter i årene fremover. Det vil derfor være svært viktig med tilgjengelig informasjon og rådgivning fra helsepersonell, både når det gjelder valg av prevensjon og tilgjengelig testing av seksuelt overførbare infeksjoner.
Psykisk helse i svangerskap og barsel må også vies mer oppmerksomhet. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT HF) viser i sitt høringssvar til Familieambulatoriet, som innebærer oppfølging av det ufødte barnet og dets familie gjennom graviditet og frem til barnet er ett år. Den gravide, som ofte blir henvist tidlig i svangerskapet, henvises på grunn av angst, depresjon, tidligere fødsel/barseldepresjon, evt. utfordringer med tilknytning til foster, spiseforstyrrelser, tidligere rus, overgrep etc. Familieambulatoriet får henvisninger fra kommunejordmødre, fastleger, gynekologisk poliklinikk, voksen psykiatrien, barnevern, evt. fra pasienter selv. Familieambulatoriet er et fagteam i spesialisthelsetjenesten som består av jordmødre og psykiatrisk sykepleier. Teamet samarbeider tett med andre fagpersoner ved sykehuset og i den kommunen pasienten bor. Familieambulatoriet er et godt eksempel på hvordan kvinners psykiske helse kan følges opp under graviditet og etter fødsel. Eksempelet viser viktigheten av et tverrfaglig og systematisk samarbeid og bør løftes frem i det videre arbeidet med å sikre bedre systematikk i å kartlegge og følge opp kvinners psykiske helse under graviditet og etter fødsel.
Kommentar fra St. Olavs hospital HF (STO HF) om kobberspiral: den brukes ikke til å behandle « blant annet akne, smertefull menstruasjon, anemi, uregelmessig syklus, PCOS og PMS».
Å styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten (tiltak 29), innebærer også økt tilgang på informasjon seksuelle helse, prevensjonsveiledning og seksuelt overførbare infeksjoner. HNT HF viser i sin høringsuttalelse til en bekymringsverdig klinisk trend ved at yngre kvinner i mindre grad bruker hormonell prevensjon. Dette vil kunne gi økte plager i forbindelse med menstruasjon i form av større og mer smertefulle blødninger, og for de som har endometriose kan det gi økt utbredelse av sykdommen i bekkenet. I tillegg opplever de flere uønskede/ uplanlagte graviditeter og aborter da de yngste aldersgruppene ikke ønsker å bruke hormonell prevensjon. Det foreligger flere eksempler på at hormonell prevensjon frarådes av innflytelsesrike «influensere», noe som synes å påvirke de unges valg i stor grad. De er bekymret for økende komplikasjoner av aborter i årene fremover. Det vil derfor være svært viktig med tilgjengelig informasjon og rådgivning fra helsepersonell, både når det gjelder valg av prevensjon og tilgjengelig testing av seksuelt overførbare infeksjoner.
Svangerskap-, føde- og barselomsorgen
Kommentar fra HNT HF: det finnes fødeavdelinger i Norge som har tilknyttet barneavdeling, barneleger og nyfødt intensiv som ikke er kvinneklinikker eks. Levanger sykehus. Dvs. noe upresis faktaboks.
STO HF viser til at fødselsomsorg er akuttberedskap og at fødsler ikke lar seg styre i henhold til tider på døgnet. Det er derfor viktig å sørge for levelige arbeidsforhold for jordmødre og leger i fødselsomsorgen, som er assosiert med høy forekomst av turnusarbeid, og uforutsigbarhet i forhold til belastning. Endring i fødepopulasjonen gjør at arbeidsbelastningen ved fødsler er økt per fødsel. HNT HF viser til at økende grad av risiko knyttet til fødsel (særlig grunnet alder og BMI), oppleves som svært relevant for fødeavdelingene, til tross for den endrede demografien med færre fødende de siste årene. Økningen av tilbud i undersøkelser i svangerskapet, nå sist ved innføring av rutine ultralyd uke 12-14, er en stor utfordring for alle avdelinger.
Vedrørende finansiering av fødselsomsorgen viser Helse Midt-Norge RHF til Oppdragsdokument for 2023, hvor det er angitt at de regionale helseforetakene skal gjennomgå finansieringen av den spesialiserte fødselsomsorgen i egne helseforetak, samt vurdere og iverksette ev. tiltak for å sikre at inntekts- og budsjettmodeller understøtter tjenesten på ønsket måte. Vurderinger og tiltak skal oppsummeres til departementet innen 15. oktober 2023.
Angående følgetjenester viser vi til Helsedirektoratets pågående arbeid med å utrede konsekvensene ved å redusere kravet til reisetid til en time, samt viktigheten av først å evaluere dagens ordning.
Endringer i bioteknologiloven ble vedtatt i 2020 med blant annet tilbud om gratis NIPT-test til alle gravide over 35 år. Fagmiljøet ved STO HF ønsker å kunne tilby NIPT til yngre kvinner som ønsker dette i forbindelse med tidlig ultralyd, til selvkost – i stedet for at det skal vokse frem en stor privat industri, med tilleggsundersøkelser som knapt kan ha nytteverdi og hvor en evt. oppfølging uansett gjøres i det offentlige. Her må det også ses til geografisk ulikhet i tilbudet da det er langt færre private tilbud i distriktene, noe som også belyses av utvalget.
Elektronisk helsekort for gravide (tiltak 46) skal utvikles i HelsaMi applikasjonen til Helseplattformen høsten 2023. Elektronisk helsekort for gravide vil øke pasientsikkerheten betydelig ved at målinger gjort både før og etter fødsel vil være lett tilgjengelig for både kommune- og spesialisthelsetjenesten.
STO HF viser til at fødselsomsorg er akuttberedskap og at fødsler ikke lar seg styre i henhold til tider på døgnet. Det er derfor viktig å sørge for levelige arbeidsforhold for jordmødre og leger i fødselsomsorgen, som er assosiert med høy forekomst av turnusarbeid, og uforutsigbarhet i forhold til belastning. Endring i fødepopulasjonen gjør at arbeidsbelastningen ved fødsler er økt per fødsel. HNT HF viser til at økende grad av risiko knyttet til fødsel (særlig grunnet alder og BMI), oppleves som svært relevant for fødeavdelingene, til tross for den endrede demografien med færre fødende de siste årene. Økningen av tilbud i undersøkelser i svangerskapet, nå sist ved innføring av rutine ultralyd uke 12-14, er en stor utfordring for alle avdelinger.
Vedrørende finansiering av fødselsomsorgen viser Helse Midt-Norge RHF til Oppdragsdokument for 2023, hvor det er angitt at de regionale helseforetakene skal gjennomgå finansieringen av den spesialiserte fødselsomsorgen i egne helseforetak, samt vurdere og iverksette ev. tiltak for å sikre at inntekts- og budsjettmodeller understøtter tjenesten på ønsket måte. Vurderinger og tiltak skal oppsummeres til departementet innen 15. oktober 2023.
Angående følgetjenester viser vi til Helsedirektoratets pågående arbeid med å utrede konsekvensene ved å redusere kravet til reisetid til en time, samt viktigheten av først å evaluere dagens ordning.
Endringer i bioteknologiloven ble vedtatt i 2020 med blant annet tilbud om gratis NIPT-test til alle gravide over 35 år. Fagmiljøet ved STO HF ønsker å kunne tilby NIPT til yngre kvinner som ønsker dette i forbindelse med tidlig ultralyd, til selvkost – i stedet for at det skal vokse frem en stor privat industri, med tilleggsundersøkelser som knapt kan ha nytteverdi og hvor en evt. oppfølging uansett gjøres i det offentlige. Her må det også ses til geografisk ulikhet i tilbudet da det er langt færre private tilbud i distriktene, noe som også belyses av utvalget.
Elektronisk helsekort for gravide (tiltak 46) skal utvikles i HelsaMi applikasjonen til Helseplattformen høsten 2023. Elektronisk helsekort for gravide vil øke pasientsikkerheten betydelig ved at målinger gjort både før og etter fødsel vil være lett tilgjengelig for både kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Spesialisthelsetjenester for spesifikke kvinnelidelser
Endometriose og adenomyose
HNT HF og STO HF har gitt tilbakemeldinger på tiltak knyttet til arbeidet med å sikre gode helsetjenester til pasienter med endometriose og adenomyose.
I utredningen sies det at “kirurgisk behandling er imidlertid det viktigste behandlingstilbudet til kvinner med store smerter og plager som følge av endometriose”.
Det er både HNT HF og STO HF faglig uenige i.
HNT HF mener at kirurgi kan være en viktig behandling, men for de yngre kvinnene som ikke har fått barn er det faglig sett viktig med en konservativ behandling av endometriose og adenomyose med bruk av p-piller, hormonspiral mv. Dette var et eget tema på Norsk Gynekologisk Forening sitt årsmøte i 2022. Pasientens alder og livsfase kunne blitt belyst mer i rapporten.
STO HF viser til at kirurgi ikke er i tråd med internasjonale anbefalinger for endometriosesenter der det beskrives tverrfaglig behandling, ikke bare kirurgi. For raskere diagnose er det behov for flere med høy kompetanse i utredning for endometriose, inkludert spesiell ultralyd for endometriose og eventuelt MR. For å lykkes med god behandling er det oftest behov for kombinasjon av både medisinsk behandling, kirurgi og smertebehandling.
I forhold til måling av antall kirurgiske inngrep for denne pasientgruppen mener HNT HF målingene ikke gir et komplett bilde av behandlingen til denne gruppen. Det at det er geografiske forskjeller i kirurgisk behandling i Nord- Trøndelag skyldes flere faktorer. I måleperioden har det vært få overleger ansatt, og pasienter med alvorlig endometriose med behov for sannsynlig komplisert operativ behandling henvises til St. Olavs hospital (egen gynekolog med spesialkompetanse) evt OUS. Det har heller ikke vært en tradisjon for å etterkode epikrise for endometriose og adenomyose etter at man mottar histologisk svar fra operasjoner, dvs at antallet operert med funn av endometriose og adenomyose (alltid histologisk diagnose) er sannsynlig er høyere i perioden enn oppgitt i utredningen.
Vedrørende kvinneutvalgets tiltak 38 viser vi til Oppdragsdokument for 2023 hvor helseforetakene i samarbeid og under ledelse av Helse Sør-Øst RHF skal utrede hvordan kompetanse om endometriose og adenomyose kan styrkes regionalt og nasjonalt, samt utrede om det er behov for å sentralisere behandlingen av de mest avanserte tilfellene av endometriose og opprettelse av regionale tverrfaglige behandlingstjenester for en endometriose og adenomyose.
PCOS, Både hos ungdommer, fertile og postmenopausale kvinner.
Polycystisk ovarial syndrom rammer 10-15% av alle kvinner. Det er den vanligst forekommende endokrine forstyrrelsen hos fertile kvinner. Det er assosiert med redusert fertilitet, økt forekomst av svangerskapskomplikasjoner som for tidlig fødsel, svangerskapsdiabetes og preeklampsi. PCOS er og assosiert med depresjon, astma, migrene, fedme, økt maskulin behåring og en rekke andre forstyrrelser. Utredning er som for endometriose ofte kompleks og forsinket. Utredning av tilstanden og behandling av disse kvinnene er vist å være bedre i en tverrfaglig setting. Det oppfordres til noe fokus på denne tilstanden, på linje med endometriose. Vi støtter derfor tiltaket som omhandler å gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner (tiltak 15).
Det er viktig at det legges fokus på å heve kompetansen på «enklere» vulvaplager i primærhelsetjenesten. Vi støtter opprettelsen av vulvapoliklinikker som styrkning av tjenesten (tiltak 39). Det er imidlertid viktig å se på dette som tverrfaglige ressursgrupper. Det er ofte både gynekolog, hudlege, fysioterapeut og også sexolog involvert.
Kommentar angående vulvaklinikk i Trondheim: den er tverrfaglig sammensatt av gynekologer, hudleger, sexologer og fysioterapeuter.
Vi støtter å sikre et likeverdige helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel (tiltak 48). Vi vil presiserer at soningsforhold herunder bygningsmasse/ tilrettelagt lokasjoner og aktiviteter er sentrale områder for å oppnå behandlingseffekt i sammenheng med tilrettelagte aktiviteter/tiltak for innsatte. Tilrettelagte kontorfasiliteter er en viktig faktor for å rekruttere, beholde og utvikle gode fagmiljø og bedre behandlingsrammene for fagpersonell og de innsatte.
Kriminalomsorgens ansvar i samarbeidet med den stedlige spesialisthelsetjenesten for PHV og TSB er å sikre egnede lokaler og utstyr, og tilrettelegge for samarbeidet ved tverrfaglige koordineringsmøter i fengselet. Det forventes at alt personell i fengsel, deltar i kompetansebygging og nettverk som tilbys av SIFER, NK-TSB, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og andre relevante fagmiljø.
Kommentar til å etablere kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn innen rusomsorg (tiltak 47). Helse Midt-Norge RHF har meget god erfaring med kjønnsdelt behandling innen TSB gjennom avtale med privat ideell avtalepart med 5 døgnplasser for gravide og småbarn og totalt 16 døgnplasser for alkohol og medikamentavhengige kvinner og menn, fordelt i kjønnsspesifikke avdelinger. Det er god skåring av tilbudene gjennom FHI sine erfaringsundersøkelser. Helseforetakene har primært kjønnsblandet behandling, men tilrettelegger for kjønnsdelte behandlingsaktiviteter der det vurderes formålstjenlig. Viser også til Helsedirektoratets vurderinger som er gjennomført i tilknytning til anbefaling av kjønnsspesifikk behandling .
HNT HF og STO HF har gitt tilbakemeldinger på tiltak knyttet til arbeidet med å sikre gode helsetjenester til pasienter med endometriose og adenomyose.
I utredningen sies det at “kirurgisk behandling er imidlertid det viktigste behandlingstilbudet til kvinner med store smerter og plager som følge av endometriose”.
Det er både HNT HF og STO HF faglig uenige i.
HNT HF mener at kirurgi kan være en viktig behandling, men for de yngre kvinnene som ikke har fått barn er det faglig sett viktig med en konservativ behandling av endometriose og adenomyose med bruk av p-piller, hormonspiral mv. Dette var et eget tema på Norsk Gynekologisk Forening sitt årsmøte i 2022. Pasientens alder og livsfase kunne blitt belyst mer i rapporten.
STO HF viser til at kirurgi ikke er i tråd med internasjonale anbefalinger for endometriosesenter der det beskrives tverrfaglig behandling, ikke bare kirurgi. For raskere diagnose er det behov for flere med høy kompetanse i utredning for endometriose, inkludert spesiell ultralyd for endometriose og eventuelt MR. For å lykkes med god behandling er det oftest behov for kombinasjon av både medisinsk behandling, kirurgi og smertebehandling.
I forhold til måling av antall kirurgiske inngrep for denne pasientgruppen mener HNT HF målingene ikke gir et komplett bilde av behandlingen til denne gruppen. Det at det er geografiske forskjeller i kirurgisk behandling i Nord- Trøndelag skyldes flere faktorer. I måleperioden har det vært få overleger ansatt, og pasienter med alvorlig endometriose med behov for sannsynlig komplisert operativ behandling henvises til St. Olavs hospital (egen gynekolog med spesialkompetanse) evt OUS. Det har heller ikke vært en tradisjon for å etterkode epikrise for endometriose og adenomyose etter at man mottar histologisk svar fra operasjoner, dvs at antallet operert med funn av endometriose og adenomyose (alltid histologisk diagnose) er sannsynlig er høyere i perioden enn oppgitt i utredningen.
Vedrørende kvinneutvalgets tiltak 38 viser vi til Oppdragsdokument for 2023 hvor helseforetakene i samarbeid og under ledelse av Helse Sør-Øst RHF skal utrede hvordan kompetanse om endometriose og adenomyose kan styrkes regionalt og nasjonalt, samt utrede om det er behov for å sentralisere behandlingen av de mest avanserte tilfellene av endometriose og opprettelse av regionale tverrfaglige behandlingstjenester for en endometriose og adenomyose.
PCOS, Både hos ungdommer, fertile og postmenopausale kvinner.
Polycystisk ovarial syndrom rammer 10-15% av alle kvinner. Det er den vanligst forekommende endokrine forstyrrelsen hos fertile kvinner. Det er assosiert med redusert fertilitet, økt forekomst av svangerskapskomplikasjoner som for tidlig fødsel, svangerskapsdiabetes og preeklampsi. PCOS er og assosiert med depresjon, astma, migrene, fedme, økt maskulin behåring og en rekke andre forstyrrelser. Utredning er som for endometriose ofte kompleks og forsinket. Utredning av tilstanden og behandling av disse kvinnene er vist å være bedre i en tverrfaglig setting. Det oppfordres til noe fokus på denne tilstanden, på linje med endometriose. Vi støtter derfor tiltaket som omhandler å gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner (tiltak 15).
Det er viktig at det legges fokus på å heve kompetansen på «enklere» vulvaplager i primærhelsetjenesten. Vi støtter opprettelsen av vulvapoliklinikker som styrkning av tjenesten (tiltak 39). Det er imidlertid viktig å se på dette som tverrfaglige ressursgrupper. Det er ofte både gynekolog, hudlege, fysioterapeut og også sexolog involvert.
Kommentar angående vulvaklinikk i Trondheim: den er tverrfaglig sammensatt av gynekologer, hudleger, sexologer og fysioterapeuter.
Vi støtter å sikre et likeverdige helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel (tiltak 48). Vi vil presiserer at soningsforhold herunder bygningsmasse/ tilrettelagt lokasjoner og aktiviteter er sentrale områder for å oppnå behandlingseffekt i sammenheng med tilrettelagte aktiviteter/tiltak for innsatte. Tilrettelagte kontorfasiliteter er en viktig faktor for å rekruttere, beholde og utvikle gode fagmiljø og bedre behandlingsrammene for fagpersonell og de innsatte.
Kriminalomsorgens ansvar i samarbeidet med den stedlige spesialisthelsetjenesten for PHV og TSB er å sikre egnede lokaler og utstyr, og tilrettelegge for samarbeidet ved tverrfaglige koordineringsmøter i fengselet. Det forventes at alt personell i fengsel, deltar i kompetansebygging og nettverk som tilbys av SIFER, NK-TSB, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og andre relevante fagmiljø.
Kommentar til å etablere kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn innen rusomsorg (tiltak 47). Helse Midt-Norge RHF har meget god erfaring med kjønnsdelt behandling innen TSB gjennom avtale med privat ideell avtalepart med 5 døgnplasser for gravide og småbarn og totalt 16 døgnplasser for alkohol og medikamentavhengige kvinner og menn, fordelt i kjønnsspesifikke avdelinger. Det er god skåring av tilbudene gjennom FHI sine erfaringsundersøkelser. Helseforetakene har primært kjønnsblandet behandling, men tilrettelegger for kjønnsdelte behandlingsaktiviteter der det vurderes formålstjenlig. Viser også til Helsedirektoratets vurderinger som er gjennomført i tilknytning til anbefaling av kjønnsspesifikk behandling .
Forskning
For å løfte kvinnehelsefeltet mener utvalget at det er behov for å sette i gang flere systematiske tiltak på tvers av sektorer, inkludert i forskning og innovasjon, i utdanning, og i helse- og omsorgstjenestene. Utredningen tar for seg mange områder innenfor kvinnehelse og betydningen av kjønn for helse hvor det er behov for mer kunnskap og kompetanse.
Vi støtter de tiltak som kommer frem i utredningen og vil trekke fram viktigheten av mer forskning rundt muskel- og skjelettlidelser, kvinneliv og kvinne- og arbeidshelse (tiltak 50, 53,57).
I forhold til tiltak 9, øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene, mener vi at forskningen bør utvides til å gjelde forskning i primærhelsetjenesten generelt.
I Midt-Norge jobbes det nå med å etablere et helsedatasenter. Helsedatasenteret vil gi større mulighet for regionalt, nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid ved å legge til rette for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. I regional handlingsplan for forskning 2023-2026 beskrives fem hovedområder innenfor forskning.
For mer informasjon om aktuelle områder og tiltak kan handlingsplanen leses her . For å få til et godt helsedatasenter er det viktig at nasjonale kvalitetsregister og kompetansetjenester blir opprettholdt og videreført. Vi støtter derfor utvalget anbefaling om å utrede muligheten for et nasjonalt kvalitetsregister for kvinnehelselidelser (tiltak 26) og å tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver på helse (tiltak 19).
Vi støtter de tiltak som kommer frem i utredningen og vil trekke fram viktigheten av mer forskning rundt muskel- og skjelettlidelser, kvinneliv og kvinne- og arbeidshelse (tiltak 50, 53,57).
I forhold til tiltak 9, øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene, mener vi at forskningen bør utvides til å gjelde forskning i primærhelsetjenesten generelt.
I Midt-Norge jobbes det nå med å etablere et helsedatasenter. Helsedatasenteret vil gi større mulighet for regionalt, nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid ved å legge til rette for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. I regional handlingsplan for forskning 2023-2026 beskrives fem hovedområder innenfor forskning.
For mer informasjon om aktuelle områder og tiltak kan handlingsplanen leses her . For å få til et godt helsedatasenter er det viktig at nasjonale kvalitetsregister og kompetansetjenester blir opprettholdt og videreført. Vi støtter derfor utvalget anbefaling om å utrede muligheten for et nasjonalt kvalitetsregister for kvinnehelselidelser (tiltak 26) og å tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver på helse (tiltak 19).
Spesialisthelsetjenester til samisk befolkning
5.juni 2023 undertegnet Helse Midt-Norge RHF en samarbeidsavtale med Sametinget. Avtalen er et bidrag i arbeidet for å gi den samiske befolkningen et tilbud om likeverdige spesialisthelsetjenester. Likeverdige spesialisthelsetjenester forutsetter at tjenestetilbudet er tilpasset pasientens språklige og kulturelle bakgrunn. Avtalen skal også bidra til at avtalepartene i forkant holder hverandre gjensidig orientert om prosesser og saker av betydning som de arbeider med.
Det har blitt utarbeidet en nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for samisk befolkning, og vi har lokale handlingsplaner med tiltak som blant annet skal øke ansattes kompetanse på samisk språk, kultur og historie.
I forhold til tiltakene er det for Midt-Norge sin del viktig at vi samarbeider med kommunene i forvaltningsområdene for samisk språk, og jobber for å opprettholde tiltak som sørsamisk helseteam.
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport aktualiserer behovet for tiltak knyttet til samisk befolkning og psykisk helse, og vi støtter tiltakene som tar utgangspunkt i etablerte organisasjoner/tjenester og etablering av nasjonale fagnettverk.
På bakgrunn av den regionale aktiviteten på dette området støtter vi de foreslåtte tiltakene.
Det har blitt utarbeidet en nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for samisk befolkning, og vi har lokale handlingsplaner med tiltak som blant annet skal øke ansattes kompetanse på samisk språk, kultur og historie.
I forhold til tiltakene er det for Midt-Norge sin del viktig at vi samarbeider med kommunene i forvaltningsområdene for samisk språk, og jobber for å opprettholde tiltak som sørsamisk helseteam.
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport aktualiserer behovet for tiltak knyttet til samisk befolkning og psykisk helse, og vi støtter tiltakene som tar utgangspunkt i etablerte organisasjoner/tjenester og etablering av nasjonale fagnettverk.
På bakgrunn av den regionale aktiviteten på dette området støtter vi de foreslåtte tiltakene.
Tillegg til NOU 2023:5- område som er utelatt fra NOU
Den store forskjellen tar for seg veldig mange aspekter ved kvinners helse og betydning av kjønn for helse, og viser at det er behov for mer kunnskap. Det er noen områder innenfor kvinnelidelser som så vidt er nevnt i utredningen uten å man går i detaljer. Dette er lidelser mange kvinner lider av i dag. Vi har fått innspill fra helseforetakene og ønsker å trekke fram en kvinnelidelser som mange kvinner utredes for og får påvist.
Bekkenbunnsdysfunksjon og Urogynekologi
Bekkenbunnsdysfunksjon (BBD) rammer minst 1/3 av alle kvinner. BBD er en samlebetegnelse på urinlekkasje, underlivsfremfall (descens), analinkontinens, seksuell dysfunksjon og smerter i bekkenbunnen. Minst 20% trenger kirurgi for inkontinens eller fremfall innen de fyller 85 år, og mange flere har plager som enten behandles konservativt eller som aldri utredes, diagnostiseres og behandles.
Forekomsten av BBD øker med økende alder. Få kvinner tidlig i 20-årene har BBD, men forekomsten øker, særlig etter svangerskap og fødsel, og videre med stigende alder. For kvinner mellom 40 og 60 år er forekomsten av urinlekkasje 25-45% mens 10-15% har analinkontinens, og forekomsten er mye høyere enn for menn på samme alder (1,2). Videre har 5-10% symptomer på underlivsfremfall, en tilstand som kun forekommer hos kvinner (3). Forekomst av seksuell dysfunksjon er 25% hos kvinner mellom 18 og 44 år, og stiger til 80% for kvinner over 65 år. BBD er derfor et betydelig helseproblem hos kvinner midt i livet.
Urogynekologi, som tar hånd om utredning og behandling, utgjør 50% av alle konsultasjoner og 50% av alle operasjoner utført ved gynekologiske avdelinger i Norge.
Det finnes muligheter for behandling av fremfall, lekkasje og seksuell dysfunksjon, både konservativ behandling som fysioterapi, men også kirurgi (4, 5). Vi vet at kvinner som har muskelskade i bekkenbunnen har større risiko for mislykket konservativ behandling, de trenger kirurgi når de er yngre og har større risiko for tilbakefall etter kirurgi (6, 7). Lokale østrogener er første behandlingstiltak hos postmenopausale kvinner med lekkasje, descens og seksuell dysfunksjon. Lokale østrogener er ikke på blå resept, men etterspørres av mange kvinner.
Det er et stort behov for fokus på forebygging av BBD ved å øke bevissthet rundt forekomst, diagnose og effekt av fødselstraumer blant fødselshjelpere (leger og jordmødre). De fleste fødselshjelpere er kun kjent med diagnose av synlige fødselstraumer. Det er viktig å spre kunnskap via kurs under utdanning, spesialisering og etterutdanning om hvordan skader på bekkenbunnsmuskulatur som er usynlige ved fødsel oppstår, hvordan de kan forebygges og hva som er effekten av disse på fremtidig BBD.
Fokus på at informasjon om utredning og behandling når ut til alle kvinner er viktig. Dette kan gjøres via utvikling av nettbasert informasjon, gå ut i media og sosiale media med informasjon. Det å spre informasjon og kunnskap vil kunne gjøre at det å snakke om BBD mindre tabubelagt, og senker terskelen for at kvinner med plager kan ta kontakt. Det er spesielt utfordrende å nå innvandrerkvinner med informasjon, og fokus på strategier for å lykkes med dette er spesielt viktig.
Det er viktig art det settes av nok ressurser til behandling av pasienter med BBD i spesialisthelsetjenesten. Det er stort behov for mer tverrfaglig samarbeid, både mellom urogynekologer, fysioterapeuter, jordmødre og fødselsleger, og et styrket samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å øke kunnskap i primærhelsetjenesten om forebygging, utredning og konservativ behandling av BBD. Økt kunnskap og bedre samarbeid med primærhelsetjenesten vil forkorte tiden fra første kontakt med helsevesenet til problemløsning og dermed forbedre behandlingen hos mange kvinner. Det er behov for at utredning og behandling settes i system, og at det opprettes perineumpoliklinikker for utredning og behandling av sammensatte BBD ved flere større sykehus i Norge.
Selv om vi vet mye om risiko, forebygging og behandling av BBD, er det et stort behov for forskning på området, - særlig når det gjelder forebyggende strategier.
1. Milsom I, Gyhagen M. The prevalence of urinary incontinence. Climacteric. 2019 Jun;22(3):217-222. doi: 10.1080/13697137.2018.1543263. Epub 2018 Dec 21. PMID: 30572737.
2. Volløyhaug I, Mørkved S, Salvesen Ø, Salvesen K. Pelvic organ prolapse and incontinence 15-23 years after first delivery: a cross-sectional study. BJOG. 2015 Jun; 122(7):964-71. doi: 10.1111/1471-0528.13322. Epub 2015 Feb 16. PMID: 25683873.
3. Barber MD. Pelvic organ prolapse. BMJ. 2016 Jul 20;354:i3853. doi: 10.1136/bmj.i3853. PMID: 27439423.
4. Woodley SJ, Lawrenson P, Boyle R, Cody JD, Mørkved S, Kernohan A, Hay-Smith EJC. Pelvic floor muscle training for preventing and treating urinary and faecal incontinence in antenatal and postnatal women. Cochrane Database Syst Rev. 2020 May 6;5(5):CD007471. doi: 10.1002/14651858.CD007471.pub4. PMID: 32378735; PMCID: PMC7203602.
5. Vergeldt TF, Weemhoff M, IntHout J, Kluivers KB. Risk factors for pelvic organ prolapse and its recurrence: a systematic review. Int Urogynecol J. 2015 Nov; 26(11):1559-73. doi: 10.1007/s00192-015-2695-8. Epub 2015 May 13. PMID: 25966804; PMCID: PMC4611001.
6. Friedman T, Eslick GD, Dietz HP. Risk factors for prolapse recurrence: systematic review and meta-analysis. Int Urogynecol J. 2018 Jan;29(1):13-21. doi: 10.1007/s00192-017-3475-4. Epub 2017 Sep 18. PMID: 28921033.
7. Oversand SH, Staff AC, Volløyhaug I, Svenningsen R. Impact of levator muscle avulsions on Manchester procedure outcomes in pelvic organ prolapse surgery. Acta Obstet Gynecol Scand. 2019 Aug; 98(8):1046-1054. doi: 10.1111/aogs.13604. Epub 2019 Apr 2. PMID: 30859546.
Bekkenbunnsdysfunksjon og Urogynekologi
Bekkenbunnsdysfunksjon (BBD) rammer minst 1/3 av alle kvinner. BBD er en samlebetegnelse på urinlekkasje, underlivsfremfall (descens), analinkontinens, seksuell dysfunksjon og smerter i bekkenbunnen. Minst 20% trenger kirurgi for inkontinens eller fremfall innen de fyller 85 år, og mange flere har plager som enten behandles konservativt eller som aldri utredes, diagnostiseres og behandles.
Forekomsten av BBD øker med økende alder. Få kvinner tidlig i 20-årene har BBD, men forekomsten øker, særlig etter svangerskap og fødsel, og videre med stigende alder. For kvinner mellom 40 og 60 år er forekomsten av urinlekkasje 25-45% mens 10-15% har analinkontinens, og forekomsten er mye høyere enn for menn på samme alder (1,2). Videre har 5-10% symptomer på underlivsfremfall, en tilstand som kun forekommer hos kvinner (3). Forekomst av seksuell dysfunksjon er 25% hos kvinner mellom 18 og 44 år, og stiger til 80% for kvinner over 65 år. BBD er derfor et betydelig helseproblem hos kvinner midt i livet.
Urogynekologi, som tar hånd om utredning og behandling, utgjør 50% av alle konsultasjoner og 50% av alle operasjoner utført ved gynekologiske avdelinger i Norge.
Det finnes muligheter for behandling av fremfall, lekkasje og seksuell dysfunksjon, både konservativ behandling som fysioterapi, men også kirurgi (4, 5). Vi vet at kvinner som har muskelskade i bekkenbunnen har større risiko for mislykket konservativ behandling, de trenger kirurgi når de er yngre og har større risiko for tilbakefall etter kirurgi (6, 7). Lokale østrogener er første behandlingstiltak hos postmenopausale kvinner med lekkasje, descens og seksuell dysfunksjon. Lokale østrogener er ikke på blå resept, men etterspørres av mange kvinner.
Det er et stort behov for fokus på forebygging av BBD ved å øke bevissthet rundt forekomst, diagnose og effekt av fødselstraumer blant fødselshjelpere (leger og jordmødre). De fleste fødselshjelpere er kun kjent med diagnose av synlige fødselstraumer. Det er viktig å spre kunnskap via kurs under utdanning, spesialisering og etterutdanning om hvordan skader på bekkenbunnsmuskulatur som er usynlige ved fødsel oppstår, hvordan de kan forebygges og hva som er effekten av disse på fremtidig BBD.
Fokus på at informasjon om utredning og behandling når ut til alle kvinner er viktig. Dette kan gjøres via utvikling av nettbasert informasjon, gå ut i media og sosiale media med informasjon. Det å spre informasjon og kunnskap vil kunne gjøre at det å snakke om BBD mindre tabubelagt, og senker terskelen for at kvinner med plager kan ta kontakt. Det er spesielt utfordrende å nå innvandrerkvinner med informasjon, og fokus på strategier for å lykkes med dette er spesielt viktig.
Det er viktig art det settes av nok ressurser til behandling av pasienter med BBD i spesialisthelsetjenesten. Det er stort behov for mer tverrfaglig samarbeid, både mellom urogynekologer, fysioterapeuter, jordmødre og fødselsleger, og et styrket samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å øke kunnskap i primærhelsetjenesten om forebygging, utredning og konservativ behandling av BBD. Økt kunnskap og bedre samarbeid med primærhelsetjenesten vil forkorte tiden fra første kontakt med helsevesenet til problemløsning og dermed forbedre behandlingen hos mange kvinner. Det er behov for at utredning og behandling settes i system, og at det opprettes perineumpoliklinikker for utredning og behandling av sammensatte BBD ved flere større sykehus i Norge.
Selv om vi vet mye om risiko, forebygging og behandling av BBD, er det et stort behov for forskning på området, - særlig når det gjelder forebyggende strategier.
1. Milsom I, Gyhagen M. The prevalence of urinary incontinence. Climacteric. 2019 Jun;22(3):217-222. doi: 10.1080/13697137.2018.1543263. Epub 2018 Dec 21. PMID: 30572737.
2. Volløyhaug I, Mørkved S, Salvesen Ø, Salvesen K. Pelvic organ prolapse and incontinence 15-23 years after first delivery: a cross-sectional study. BJOG. 2015 Jun; 122(7):964-71. doi: 10.1111/1471-0528.13322. Epub 2015 Feb 16. PMID: 25683873.
3. Barber MD. Pelvic organ prolapse. BMJ. 2016 Jul 20;354:i3853. doi: 10.1136/bmj.i3853. PMID: 27439423.
4. Woodley SJ, Lawrenson P, Boyle R, Cody JD, Mørkved S, Kernohan A, Hay-Smith EJC. Pelvic floor muscle training for preventing and treating urinary and faecal incontinence in antenatal and postnatal women. Cochrane Database Syst Rev. 2020 May 6;5(5):CD007471. doi: 10.1002/14651858.CD007471.pub4. PMID: 32378735; PMCID: PMC7203602.
5. Vergeldt TF, Weemhoff M, IntHout J, Kluivers KB. Risk factors for pelvic organ prolapse and its recurrence: a systematic review. Int Urogynecol J. 2015 Nov; 26(11):1559-73. doi: 10.1007/s00192-015-2695-8. Epub 2015 May 13. PMID: 25966804; PMCID: PMC4611001.
6. Friedman T, Eslick GD, Dietz HP. Risk factors for prolapse recurrence: systematic review and meta-analysis. Int Urogynecol J. 2018 Jan;29(1):13-21. doi: 10.1007/s00192-017-3475-4. Epub 2017 Sep 18. PMID: 28921033.
7. Oversand SH, Staff AC, Volløyhaug I, Svenningsen R. Impact of levator muscle avulsions on Manchester procedure outcomes in pelvic organ prolapse surgery. Acta Obstet Gynecol Scand. 2019 Aug; 98(8):1046-1054. doi: 10.1111/aogs.13604. Epub 2019 Apr 2. PMID: 30859546.