HUNT forskningssenter Levanger, 05.07.2023
HØRING – NOU 2023:5 DEN STORE FORSKJELLEN
HUNT forskningssenter vil støtte punktene om styrket forskning på kvinners helse. For oss ved HUNT, og vårt forskningsståsted, vil følgende tiltak være spesielt viktige:
- 5. Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning
- 6. Øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse
- 8. Lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv
- 9. Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene
- 19. Tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse
- 29. Styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten
- 57. Opprette et forskningsprogram for eldre kvinners helse
HUNT forskningssenter har en unik mulighet til å undersøke kvinners helse i et livsløpsperspektiv. Vi kan følge kvinner fra deres deltakelse i Ung-HUNT som tenåringer, gjennom voksenlivet i HUNT-undersøkelsene og frem til deltakelse i HUNT 70+. Koblet med registerdata har vi et enestående grunnlag for forskning på kvinners helse – fra fødsel til alderdom.
HUNT har satset mye på forskning på typiske kvinnespørsmål:
1. Reproduktive faktorer
2. Underlivssmerter – ny stor datainnsamling starter over sommeren
3. Muskelskjelett - omfattende spørsmål og oppfølgingsprosjekt om kronisk smerte
4. Hodepine – grunnlag for utvikling av kompetansemiljø ved St. Olavs Hospital
5. Osteoporose – gjennomført beintetthetsmålinger siste 20 år, 25.000 med måling av underarmsbein og 20.000 måling av hofter og korsrygg
6. Obstruktive lungesykdommer – økt sårbarhet for lungesymptomer relatert til røyking og utvikling av obstruktive lungesykdommer hos kvinner
Gjennom HUNT-undersøkelsene har vi omfattende opplysninger om både psykisk og fysisk helse, livsstil og livskvalitet hos store deler av befolkningen i tidligere Nord-Trøndelag fylke, fra tidlig 80-tall og frem til i dag. Kvinner representerer over halvparten av våre deltakere, og HUNT jobber med å øke forskning som belyser kjønnsperspektiver i vårt datamateriale. Det er likevel et stort potensial som fremdeles er uutnyttet, spesielt kvinnehelse i et livsløpsperspektiv, ved at deltagere i undersøkelsen har gitt data i tidlig alder som kan følges opp gjentatte ganger i et 30-40 års perspektiv.
HUNT har gjennom prosjektet HUNT4 70+ samlet omfattende opplysninger om eldres helsetilstand. Dette gjelder spesielt kognitiv helse og demens, skrøpelighet, ernæringstilstand og munnhelse. Man har dermed spesielt gode forutsetninger til å forske på eldre kvinners helse. Gjennom prosjektene HUNT COVID og HUNT Aldring i Trøndelag har man gjentatt alle disse undersøkelsene etter bare 4 år, for å kunne undersøke hva som kjennetegner eldre som holder seg spreke og friske, eller opplever svekket funksjon og utvikler hjelpebehov. Her vet man i dag for lite, og HUNT har gode forutsetninger for å belyse dette.
Vår ungdomsundersøkelse, Ung-HUNT (13-19 år), startet på 90-tallet og har siden samlet inn data primært hvert tiende år. Dataene gir godt grunnlag for studier av tidstrender, men er også svært viktige for oppfølging i et livsløpsperspektiv fordi de kan knyttes til deltagelse i HUNT ved en senere anledning, samt kobles til endepunkt i nasjonale registre.
I 2027 planlegger vi oppstart av HUNT5, og med en ekstra satsing på kvinnehelse kan det allerede eksisterende datamaterielt utnyttes enda bedre enn i dag. Det er fortsatt områder vi gjerne vil vite mer om, som verken HUNT eller nasjonale registre har data på.
Befolkningsstudier er et viktig bidrag til kunnskap om symptomer og plager, i større grad enn diagnoser som kan hentes fra andre registre. Dette er viktig for kvinnehelsen.
HUNT forskningssenter har en rekke forskere med spesiell kompetanse og interesse for kvinnehelse på flere områder, blant annet gynekologer, jordmødre, allmennleger, psykologer, biostatistikere, epidemiologer og genetikere. Vi er derfor godt rustet til å danne et nasjonalt senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv, og imøteser utlysning til et slikt formål.
På vegne av HUNT - Helseundersøkelsen i Trøndelag (NTNU):
Marit Næss, Leder HUNT Forskningssenter
Julie Horn, Lege og kvinnehelseforsker ved HUNT
Håvard Skjellegrind, Lege og leder HUNT 70+
Kirsti Kvaløy, Leder Ung-HUNT
Arnulf Langhammer, Lege og leder HUNT databank og forvaltning
HØRING – NOU 2023:5 DEN STORE FORSKJELLEN
HUNT forskningssenter vil støtte punktene om styrket forskning på kvinners helse. For oss ved HUNT, og vårt forskningsståsted, vil følgende tiltak være spesielt viktige:
- 5. Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning
- 6. Øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse
- 8. Lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv
- 9. Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene
- 19. Tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse
- 29. Styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten
- 57. Opprette et forskningsprogram for eldre kvinners helse
HUNT forskningssenter har en unik mulighet til å undersøke kvinners helse i et livsløpsperspektiv. Vi kan følge kvinner fra deres deltakelse i Ung-HUNT som tenåringer, gjennom voksenlivet i HUNT-undersøkelsene og frem til deltakelse i HUNT 70+. Koblet med registerdata har vi et enestående grunnlag for forskning på kvinners helse – fra fødsel til alderdom.
HUNT har satset mye på forskning på typiske kvinnespørsmål:
1. Reproduktive faktorer
2. Underlivssmerter – ny stor datainnsamling starter over sommeren
3. Muskelskjelett - omfattende spørsmål og oppfølgingsprosjekt om kronisk smerte
4. Hodepine – grunnlag for utvikling av kompetansemiljø ved St. Olavs Hospital
5. Osteoporose – gjennomført beintetthetsmålinger siste 20 år, 25.000 med måling av underarmsbein og 20.000 måling av hofter og korsrygg
6. Obstruktive lungesykdommer – økt sårbarhet for lungesymptomer relatert til røyking og utvikling av obstruktive lungesykdommer hos kvinner
Gjennom HUNT-undersøkelsene har vi omfattende opplysninger om både psykisk og fysisk helse, livsstil og livskvalitet hos store deler av befolkningen i tidligere Nord-Trøndelag fylke, fra tidlig 80-tall og frem til i dag. Kvinner representerer over halvparten av våre deltakere, og HUNT jobber med å øke forskning som belyser kjønnsperspektiver i vårt datamateriale. Det er likevel et stort potensial som fremdeles er uutnyttet, spesielt kvinnehelse i et livsløpsperspektiv, ved at deltagere i undersøkelsen har gitt data i tidlig alder som kan følges opp gjentatte ganger i et 30-40 års perspektiv.
HUNT har gjennom prosjektet HUNT4 70+ samlet omfattende opplysninger om eldres helsetilstand. Dette gjelder spesielt kognitiv helse og demens, skrøpelighet, ernæringstilstand og munnhelse. Man har dermed spesielt gode forutsetninger til å forske på eldre kvinners helse. Gjennom prosjektene HUNT COVID og HUNT Aldring i Trøndelag har man gjentatt alle disse undersøkelsene etter bare 4 år, for å kunne undersøke hva som kjennetegner eldre som holder seg spreke og friske, eller opplever svekket funksjon og utvikler hjelpebehov. Her vet man i dag for lite, og HUNT har gode forutsetninger for å belyse dette.
Vår ungdomsundersøkelse, Ung-HUNT (13-19 år), startet på 90-tallet og har siden samlet inn data primært hvert tiende år. Dataene gir godt grunnlag for studier av tidstrender, men er også svært viktige for oppfølging i et livsløpsperspektiv fordi de kan knyttes til deltagelse i HUNT ved en senere anledning, samt kobles til endepunkt i nasjonale registre.
I 2027 planlegger vi oppstart av HUNT5, og med en ekstra satsing på kvinnehelse kan det allerede eksisterende datamaterielt utnyttes enda bedre enn i dag. Det er fortsatt områder vi gjerne vil vite mer om, som verken HUNT eller nasjonale registre har data på.
Befolkningsstudier er et viktig bidrag til kunnskap om symptomer og plager, i større grad enn diagnoser som kan hentes fra andre registre. Dette er viktig for kvinnehelsen.
HUNT forskningssenter har en rekke forskere med spesiell kompetanse og interesse for kvinnehelse på flere områder, blant annet gynekologer, jordmødre, allmennleger, psykologer, biostatistikere, epidemiologer og genetikere. Vi er derfor godt rustet til å danne et nasjonalt senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv, og imøteser utlysning til et slikt formål.
På vegne av HUNT - Helseundersøkelsen i Trøndelag (NTNU):
Marit Næss, Leder HUNT Forskningssenter
Julie Horn, Lege og kvinnehelseforsker ved HUNT
Håvard Skjellegrind, Lege og leder HUNT 70+
Kirsti Kvaløy, Leder Ung-HUNT
Arnulf Langhammer, Lege og leder HUNT databank og forvaltning