Høringsuttalelse – NOU 2023: 5 Den store forskjellen
Det vises til høringsbrev av 8. mars, hvor Helse- og omsorgsdepartementet inviterer til å gi høringsuttalelser til Helsepersonellkommisjonens utredning «Den store forskjellen».
Krisesentersekretariatet er en norsk uavhengig paraplyorganisasjon for krisesentre i Norge. Vi jobber for en fremtid uten vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og for å styrke krisesentertilbudet i hele landet. Vold og overgrep i nære relasjoner er et betydelig samfunns- og menneskerettslig problem. Vår innsats er rettet mot at alle skal få leve verdige liv uten vold.
Vold ved samlivsbrudd
Kommisjonen peker på at forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner i etableringsfasen i tilknytning til samlivsbrudd bør økes. Krisesentersekretariatet mener at vi allerede har mye og god, både norsk og internasjonal, forskning på vold i nære relasjoner. Eksempelvis foreligger det flere studier fra blant annet Margunn Bjørnholt, forsker og professor ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og Anja Bredal, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Det som nå bør prioriteres er å iverksettes tiltak som setter systemet bedre i stand til å beskytte de voldsutsatte.
Voldsutsatte kvinner får liten til varierende støtte fra systemet, spesielt i forbindelse med samlivsbrudd. Det er ofte i møte med barnevernet at voldsutsatte kan oppleve at selve systemet blir en fasilitator for fortsatt vold etter et samlivsbrudd.
Anja Bredal og Kari Stefansen skriver i sin artikkel "Vold eller foreldrekonflikt?" at flere studier viser at barnevernet ikke ser det som sin oppgave å beskytte voldsutsatt mor, eller at barnevernet ikke vil involvere seg grunnet en pågående omsorgstvist. I en del tilfeller der det blir avdekket vold i nære relasjoner velger barnevernet å se bort fra volden i sin saksbehandling. Dette fordi barnevernet mener at påstander om vold er en del av en pågående «konflikt» mellom foreldrene, og derfor ikke er direkte relevant i vurderingen av barnets situasjon. Det er en trend i barnevernet å omkode vold til høykonflikt, noe somer veldig problematisk og kan få katastrofale følger for de voldsutsatte mødrene.
I voldssituasjoner er mor ofte redd. Redd for seg selv, fremtiden og for barnets velferd.
Dynamikken i voldelige relasjoner bidrar til en stor psykisk belastning på voldsutsatt. Voldsutøver overbeviser gjerne voldsutsatt med at volden er hennes skyld og at hun provoserer han til å utøve vold.
Etter en voldshendelse opplever mange voldsutsatte en periode der voldsutøver angrer, lover det aldri skal skje igjen og viser kjærlighet. Etter denne perioden, som blir kortere og kortere mellom hver voldsepisode, opplever mor en spenningsperiode som er veldig belastende. Mor er ekstremt forsiktig mens hun venter på en ny voldsepisode. Noen voldsutsatte forteller at de provoserer voldsutøver med vilje siden de vet at den rolige perioden kommer etterpå og den er lettere å leve med.
Naturlig nok blir mor traumatisert etter å ha blitt voldsutsatt, gjerne over lengre tid. I tillegg kan far oppføre seg sjarmerende i offentlige situasjoner, spesielt i møte med barnevernet, dette bidrar ytterligere til mors traumatisering da dette er helt annerledes oppførsel enn det hun er vant med. Fars oppførsel gjør at han virker medgjørelig og grei overfor barnevernet, samtidig som han maler et bilde av voldsutsatt mor som gal. For én som ikke har kunnskap om hvordan man avdekker vold, virker mors oppførsel i tråd med fars beskrivelse.
Ordninger med delt samvær betyr at mor og far bindes sammen frem til barnet er 18 år. Voldsoffer risikerer dermed å være et offer for systemet. Hvis mor sier nei til at barnet skal ha samvær med voldsutøver, blir hun stemplet som vanskelig. Hvis hun gjør som systemet bestemmer, blir hun stemplet som uansvarlig overfor barnet. Barnet er per definisjon allerede voldsutsatt etter å ha levd i et voldlig hjem, men volden kan for noen barn også utarte seg fysisk. Mor kan bli utsatt for videre vold og seksuelle overgrep ved overlevering av barnet.
Ved mekling er hovedregelen at partene skal møte samtidig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat. Terskelen for å kreve separat mekling er imidlertid svært høy. Krisesentersekretariatet mener det er helt avgjørende å ha separat mekling i de sakene hvor det er en voldelig relasjon. Hvis ikke får man ikke avdekket volden. De voldsutsatte mødrene vil ikke fortelle om hva de har vært utsatt for med voldsutøver i rommet. Det kan få svært negative konsekvenser for videre saksbehandling.
Krisesentersekretariatet mener det er behov for et betydelig kunnskapsløft om vold blant ansatte i barnevernsystemet. Saksbehandlerne må utstyres med kunnskapen og verktøyene de trenger for å kunne avdekke og identifisere vold, og på denne måten ivareta både mor og barn.
Ansatte ved krisesentre besitter ofte omfattende kunnskap som også kan være nyttig å ha kjennskap til ved vurderinger av barnefordelingssaker. Per i dag er krisesentrenes vurderinger i liten grad vektlagt. Krisesentersekretariatet mener at opplysninger i større grad bør innhentes fra flere parter, herunder krisesentrene.
Kommisjonen peker også på at det bør innføres retningslinjer for helse- og omsorgsarbeidere som sikrer at alle eldre pasienter blir spurt om de har erfaring med vold eller overgrep. Dette er et område det forskes lite på. Det er også vanskelig å avdekke vold mot eldre da dette oftest utøves av personer de eldre har nære relasjoner til, pårørende eller omsorgspersoner på sykehjem eller i hjemmetjenesten.
Tiltak for vold mot eldre er i stor grad fraværende fra regjeringens handlings- og opptrappingsplaner mot vold i nære relasjoner. Krisesentersekretariatet mener at vi allerede har et godt verktøy som virker, TryggEst. Programmet har bidratt til at det ble avdekket seks til åtte ganger så mange saker sammenlignet med før programmet ble tatt i bruk. Utfordringen er at kun 56 kommuner og bydeler deltar i programmet. Ved å jobbe systematisk med å få flere kommuner til å delta i TryggEst programmet, ville flere voldhendelser mot eldre bli avdekket.
Den siste omfangsstudien av vold og seksuelle overgrep i den voksne befolkningen i Norge fra NKVTS fra 2023 viser at vold og overgrep fremdeles er et alvorlig og økende samfunnsproblem i Norge. Når en av ti kvinner har opplevd grov vold fra sin partner og en av fem oppgir at de har blitt voldtatt, så har vi et omfattende folkehelseproblem i Norge.
Krisesentrene ser på daglig basis konsekvensene av fortsettelsesvolden som voldsutsatte mødre utsettes for av far, tidvis med hjelp fra hjelpeapparatet. Dette har alvorlige konsekvenser for mødrene og deres barn. Det er fortsatt et stort behov for å avdekke vold mot eldre, og hjelpe dem som ikke alltid er i stand til å hjelpe seg selv. Vi er nødt til å iverksette tiltak vi vet virker for å kunne stoppe volden. Vi behøver:
· et kompetanseløft for barnevernansatte som setter de bedre i stand til å identifisere voldsutsatte og iverksette nødvendige hjelpetiltak.
· å jobbe med å rekruttere flere kommuner til å delta i TryggEst-programmet, med mål om å avdekke flere voldshendelser mot eldre.
Det vises til høringsbrev av 8. mars, hvor Helse- og omsorgsdepartementet inviterer til å gi høringsuttalelser til Helsepersonellkommisjonens utredning «Den store forskjellen».
Krisesentersekretariatet er en norsk uavhengig paraplyorganisasjon for krisesentre i Norge. Vi jobber for en fremtid uten vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og for å styrke krisesentertilbudet i hele landet. Vold og overgrep i nære relasjoner er et betydelig samfunns- og menneskerettslig problem. Vår innsats er rettet mot at alle skal få leve verdige liv uten vold.
Vold ved samlivsbrudd
Kommisjonen peker på at forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner i etableringsfasen i tilknytning til samlivsbrudd bør økes. Krisesentersekretariatet mener at vi allerede har mye og god, både norsk og internasjonal, forskning på vold i nære relasjoner. Eksempelvis foreligger det flere studier fra blant annet Margunn Bjørnholt, forsker og professor ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og Anja Bredal, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Det som nå bør prioriteres er å iverksettes tiltak som setter systemet bedre i stand til å beskytte de voldsutsatte.
Voldsutsatte kvinner får liten til varierende støtte fra systemet, spesielt i forbindelse med samlivsbrudd. Det er ofte i møte med barnevernet at voldsutsatte kan oppleve at selve systemet blir en fasilitator for fortsatt vold etter et samlivsbrudd.
Anja Bredal og Kari Stefansen skriver i sin artikkel "Vold eller foreldrekonflikt?" at flere studier viser at barnevernet ikke ser det som sin oppgave å beskytte voldsutsatt mor, eller at barnevernet ikke vil involvere seg grunnet en pågående omsorgstvist. I en del tilfeller der det blir avdekket vold i nære relasjoner velger barnevernet å se bort fra volden i sin saksbehandling. Dette fordi barnevernet mener at påstander om vold er en del av en pågående «konflikt» mellom foreldrene, og derfor ikke er direkte relevant i vurderingen av barnets situasjon. Det er en trend i barnevernet å omkode vold til høykonflikt, noe somer veldig problematisk og kan få katastrofale følger for de voldsutsatte mødrene.
I voldssituasjoner er mor ofte redd. Redd for seg selv, fremtiden og for barnets velferd.
Dynamikken i voldelige relasjoner bidrar til en stor psykisk belastning på voldsutsatt. Voldsutøver overbeviser gjerne voldsutsatt med at volden er hennes skyld og at hun provoserer han til å utøve vold.
Etter en voldshendelse opplever mange voldsutsatte en periode der voldsutøver angrer, lover det aldri skal skje igjen og viser kjærlighet. Etter denne perioden, som blir kortere og kortere mellom hver voldsepisode, opplever mor en spenningsperiode som er veldig belastende. Mor er ekstremt forsiktig mens hun venter på en ny voldsepisode. Noen voldsutsatte forteller at de provoserer voldsutøver med vilje siden de vet at den rolige perioden kommer etterpå og den er lettere å leve med.
Naturlig nok blir mor traumatisert etter å ha blitt voldsutsatt, gjerne over lengre tid. I tillegg kan far oppføre seg sjarmerende i offentlige situasjoner, spesielt i møte med barnevernet, dette bidrar ytterligere til mors traumatisering da dette er helt annerledes oppførsel enn det hun er vant med. Fars oppførsel gjør at han virker medgjørelig og grei overfor barnevernet, samtidig som han maler et bilde av voldsutsatt mor som gal. For én som ikke har kunnskap om hvordan man avdekker vold, virker mors oppførsel i tråd med fars beskrivelse.
Ordninger med delt samvær betyr at mor og far bindes sammen frem til barnet er 18 år. Voldsoffer risikerer dermed å være et offer for systemet. Hvis mor sier nei til at barnet skal ha samvær med voldsutøver, blir hun stemplet som vanskelig. Hvis hun gjør som systemet bestemmer, blir hun stemplet som uansvarlig overfor barnet. Barnet er per definisjon allerede voldsutsatt etter å ha levd i et voldlig hjem, men volden kan for noen barn også utarte seg fysisk. Mor kan bli utsatt for videre vold og seksuelle overgrep ved overlevering av barnet.
Ved mekling er hovedregelen at partene skal møte samtidig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat. Terskelen for å kreve separat mekling er imidlertid svært høy. Krisesentersekretariatet mener det er helt avgjørende å ha separat mekling i de sakene hvor det er en voldelig relasjon. Hvis ikke får man ikke avdekket volden. De voldsutsatte mødrene vil ikke fortelle om hva de har vært utsatt for med voldsutøver i rommet. Det kan få svært negative konsekvenser for videre saksbehandling.
Krisesentersekretariatet mener det er behov for et betydelig kunnskapsløft om vold blant ansatte i barnevernsystemet. Saksbehandlerne må utstyres med kunnskapen og verktøyene de trenger for å kunne avdekke og identifisere vold, og på denne måten ivareta både mor og barn.
Ansatte ved krisesentre besitter ofte omfattende kunnskap som også kan være nyttig å ha kjennskap til ved vurderinger av barnefordelingssaker. Per i dag er krisesentrenes vurderinger i liten grad vektlagt. Krisesentersekretariatet mener at opplysninger i større grad bør innhentes fra flere parter, herunder krisesentrene.
Kommisjonen peker også på at det bør innføres retningslinjer for helse- og omsorgsarbeidere som sikrer at alle eldre pasienter blir spurt om de har erfaring med vold eller overgrep. Dette er et område det forskes lite på. Det er også vanskelig å avdekke vold mot eldre da dette oftest utøves av personer de eldre har nære relasjoner til, pårørende eller omsorgspersoner på sykehjem eller i hjemmetjenesten.
Tiltak for vold mot eldre er i stor grad fraværende fra regjeringens handlings- og opptrappingsplaner mot vold i nære relasjoner. Krisesentersekretariatet mener at vi allerede har et godt verktøy som virker, TryggEst. Programmet har bidratt til at det ble avdekket seks til åtte ganger så mange saker sammenlignet med før programmet ble tatt i bruk. Utfordringen er at kun 56 kommuner og bydeler deltar i programmet. Ved å jobbe systematisk med å få flere kommuner til å delta i TryggEst programmet, ville flere voldhendelser mot eldre bli avdekket.
Den siste omfangsstudien av vold og seksuelle overgrep i den voksne befolkningen i Norge fra NKVTS fra 2023 viser at vold og overgrep fremdeles er et alvorlig og økende samfunnsproblem i Norge. Når en av ti kvinner har opplevd grov vold fra sin partner og en av fem oppgir at de har blitt voldtatt, så har vi et omfattende folkehelseproblem i Norge.
Krisesentrene ser på daglig basis konsekvensene av fortsettelsesvolden som voldsutsatte mødre utsettes for av far, tidvis med hjelp fra hjelpeapparatet. Dette har alvorlige konsekvenser for mødrene og deres barn. Det er fortsatt et stort behov for å avdekke vold mot eldre, og hjelpe dem som ikke alltid er i stand til å hjelpe seg selv. Vi er nødt til å iverksette tiltak vi vet virker for å kunne stoppe volden. Vi behøver:
· et kompetanseløft for barnevernansatte som setter de bedre i stand til å identifisere voldsutsatte og iverksette nødvendige hjelpetiltak.
· å jobbe med å rekruttere flere kommuner til å delta i TryggEst-programmet, med mål om å avdekke flere voldshendelser mot eldre.