Vi deltar gjerne i videre arbeid.
Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK-TSB) er positive til at det er laget en egen NOU som beskriver kvinners helse og betydningen av kjønn for helse i en egen NOU. Vi er enig i premisset som utvalget legger til grunn for sitt arbeid; Kjønn har betydning for helse. Vi ser frem til det videre arbeidet med å heve statusen til kvinnehelse og deltar gjerne i arbeid som berører problemstillinger knyttet til rus- og avhengighet.
I denne høringsuttalelsen vil vi særlig kommenterer de forslag til tiltak som er relevant i forhold til forståelse av rusmiddelproblemer/avhengighet, forebygging og behandling av rusmiddelproblemer.
Øke status for kvinners helse
Dette er et viktig fokus område i alle deler av helsetjenesten. Kvinner og menn har ulik bruk, men også ulik sårbarhet og har ulike negative helseeffekter i bruk av rusmidler. Et økt fokus på kvinnehelse er derfor av stor betydning.
Vi vil særlig fremheve betydningen av tiltak 5. Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning. Dette er et styringskrav som også er viktig for forskning innenfor rusfeltet særlig klinisk rettet forskning. Vi vet at forskning innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling er mangelfull og at søknader fra TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) ofte ikke når frem i konkurranse med andre helsefagområder, og vi registrerer dessuten at det er et manglende fokus på at kvinner og menn kan ha ulike utfordringer og nyttiggjøre seg ulike intervensjoner enten det er psykososiale eller medisinske intervensjoner. Med et sterkere kjønnsperspektiv i forskningen vil vi på sikt styrke kunnskapsgrunnlaget på effekt av kjønnsspesifikke intervensjoner.
Styrke kunnskapsbroen.
Dette er også et fokusområde som har stor betydning innenfor rusfeltet. Manglende oppmerksomhet på, og kunnskap om, rus- og avhengighetstilstander preger dessverre alle nivåer av helsetjenestene og befolkningen generelt. Pasientens rusproblematikk blir fortsatt oversett, udiagnostisert og ubehandlet. Personer med rus- og avhengighetslidelser har høy overdødelighet – inntil 20 år før forventet levealder – og lav livskvalitet. De dør av vanlige somatiske sykdommer og det er en overhyppighet av selvmord. Det bør derfor gjøres et systematisk arbeid for å øke kunnskap om rus- og avhengighetslidelser . Det å etablere tiltak for å styrke kunnskapsbroen mellom forskning, utdanning, praksis og folkeopplysning er av stor betydning.
Tiltak 16 som innebærer å innlemme kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og Tiltak 17 om å sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) er viktig. Dette er et konkret virkemiddel for å sette kvinnehelse på dagsorden i utdanningene. Vi støtter forslaget og forventer at det følges opp av universitet og høgskoler både som et generelt perspektiv og konkret i forhold til kunnskap om kvinnespesifikke utfordringer knyttet til i rus- og avhengighet.
Tiltak 20 påpeker behovet for å etablere systemer for kunnskapsbasert praksis i psykisk helsevern. Etter vår vurdering er dette et godt forslag, men vi vil påpeke at dette også er nødvendig innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Nasjonal kompetansetjeneste TSB arbeider med å etablere en struktur for livslang læring, TSB-skolen ,som en struktur for varig kunnskapsdeling og systematisk kompetanseutvikling. Gjennom digitale kurs og læringsaktiviteter blir nye og eksisterende kunnskap tilgjengelig for alle i TSB. Målet et felles kunnskapsgrunnlag for å yte god pasientbehandling. Vi har et særlig fokus på å gjøre taus kunnskap eksplisitt og erfarer eksempelvis at innenfor behandlingsmetodene miljøterapi og Legemiddelassistert behandling er behov for kjønnsspesifikke intervensjoner. Dette er en modell som også kan tas i bruk innenfor psykisk helsevern.
Tiltak 23 om å øke helsekompetansen til ulike befolkningsgrupper er også relevante innenfor rus- og avhengighet. Rusmidler har ulik effekt på kvinner og menn. Tradisjonelt har kvinner hatt et lavere forbruk av rusmidler, men dette er under endring. Økt helsekompetanse hos befolkning er derfor av stor betydning. Vi har tidligere hatt ulike kampanjer rettet mot eldre og rus som bl.a har fokusert på kunnskapsformidling om alkoholenheter og tålegrenser, og steroidebruk og ulike helsekonsekvenser for kvinner og menn. Dette er eksempler på tiltak som kan være effektiv for å øke helsekompetansen som bør gjentas regelmessig.
Lytte til kvinners stemme.
Vi er positive til at det etableres et brukerutvalg for kvinne helse og helse i et kjønnsperspektiv slik det er foreslått i tiltak 24. Tema knyttet til rusmiddelbruk og hvordan sikre kvinnespesifikk kunnskapsvekt og behandlings intervensjoner bør inngå som en del av et slikt utvalgs arbeid. Det bør også sikres representasjon fra bruker- og pårørende organisasjoner innenfor rusfeltet i et slikt utvalg.
Et løft for kvinners helse i et livsfaseperspektiv.
NK-TSB er positive til et løft for kvinners helse i et livsfaseperspektiv.
Det er spesifikke problemstillinger knyttet til rus- og avhengighet i ulike livsfaser både unge hvor eksempelvis eksperimentering av bruk av ulike rusmidler kan få andre negative helseeffekter for unge jenter enn for unge menn, til eldre kvinner som også har spesifikke utfordringer knyttet til aldring og nedsatt tåleevne av ulike rusmidler. Tiltak som 58 med en hyppig, systematisk og rutinemessig medikamentgjennomgang hos eldre vil også kunne bidra til å forebygge rusmiddeloverdoser knyttet til forskriving av bl.a smertestillende medikamenter.
Når det gjelder tiltak 47 påpekes det betydningen av kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn innen rusomsorgen. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefaler at det legges til rette for at kvinner og menn får tilbud om kjønnsdelte behandlingsaktiviteter (anbefaling nr 9). Kartet over TSB viser at det er stor variasjon i hvorvidt tilbudet til kvinner er organisert i egne behandlingsenheter eller om det er egne kvinnetilbud som en del av felles behandlingsenheter med begge kjønn. Det er også en rekke virksomheter som ikke har noe spesifikt tilbud om kjønnsdelte behandlingsaktiviteter.
NK-TSB er positive til forslag 47 at alle de regionale helseforetakene bes om å prioritere kjønnsspesifikk behandling av rusbrukslidelser i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Dette bør gjøres tilgjengelig for alle tilstandsgrupper som er i behandling i TSB. NK-TSB mener at det viktigste fokuset er at det etableres kjønnsspesifikke behandlingsaktiviteter, og ikke hvorvidt det er organisert i egne enheter eller ikke. Omtalen av fagområdet er upresist formulert av utvalget. I brødtekst står det tverrfaglig spesialisert rusbehandling, mens det i den konkrete anbefalinger står den mer upresise formuleringen «Rusomsorgen» Dette bør endres. Helsedirektoratets utredning bør gjelder kjønnsspesifikke behandlingstilbud i både kommune og spesialisthelsetjeneste.
Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK-TSB) er positive til at det er laget en egen NOU som beskriver kvinners helse og betydningen av kjønn for helse i en egen NOU. Vi er enig i premisset som utvalget legger til grunn for sitt arbeid; Kjønn har betydning for helse. Vi ser frem til det videre arbeidet med å heve statusen til kvinnehelse og deltar gjerne i arbeid som berører problemstillinger knyttet til rus- og avhengighet.
I denne høringsuttalelsen vil vi særlig kommenterer de forslag til tiltak som er relevant i forhold til forståelse av rusmiddelproblemer/avhengighet, forebygging og behandling av rusmiddelproblemer.
Øke status for kvinners helse
Dette er et viktig fokus område i alle deler av helsetjenesten. Kvinner og menn har ulik bruk, men også ulik sårbarhet og har ulike negative helseeffekter i bruk av rusmidler. Et økt fokus på kvinnehelse er derfor av stor betydning.
Vi vil særlig fremheve betydningen av tiltak 5. Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning. Dette er et styringskrav som også er viktig for forskning innenfor rusfeltet særlig klinisk rettet forskning. Vi vet at forskning innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling er mangelfull og at søknader fra TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) ofte ikke når frem i konkurranse med andre helsefagområder, og vi registrerer dessuten at det er et manglende fokus på at kvinner og menn kan ha ulike utfordringer og nyttiggjøre seg ulike intervensjoner enten det er psykososiale eller medisinske intervensjoner. Med et sterkere kjønnsperspektiv i forskningen vil vi på sikt styrke kunnskapsgrunnlaget på effekt av kjønnsspesifikke intervensjoner.
Styrke kunnskapsbroen.
Dette er også et fokusområde som har stor betydning innenfor rusfeltet. Manglende oppmerksomhet på, og kunnskap om, rus- og avhengighetstilstander preger dessverre alle nivåer av helsetjenestene og befolkningen generelt. Pasientens rusproblematikk blir fortsatt oversett, udiagnostisert og ubehandlet. Personer med rus- og avhengighetslidelser har høy overdødelighet – inntil 20 år før forventet levealder – og lav livskvalitet. De dør av vanlige somatiske sykdommer og det er en overhyppighet av selvmord. Det bør derfor gjøres et systematisk arbeid for å øke kunnskap om rus- og avhengighetslidelser . Det å etablere tiltak for å styrke kunnskapsbroen mellom forskning, utdanning, praksis og folkeopplysning er av stor betydning.
Tiltak 16 som innebærer å innlemme kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og Tiltak 17 om å sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) er viktig. Dette er et konkret virkemiddel for å sette kvinnehelse på dagsorden i utdanningene. Vi støtter forslaget og forventer at det følges opp av universitet og høgskoler både som et generelt perspektiv og konkret i forhold til kunnskap om kvinnespesifikke utfordringer knyttet til i rus- og avhengighet.
Tiltak 20 påpeker behovet for å etablere systemer for kunnskapsbasert praksis i psykisk helsevern. Etter vår vurdering er dette et godt forslag, men vi vil påpeke at dette også er nødvendig innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Nasjonal kompetansetjeneste TSB arbeider med å etablere en struktur for livslang læring, TSB-skolen ,som en struktur for varig kunnskapsdeling og systematisk kompetanseutvikling. Gjennom digitale kurs og læringsaktiviteter blir nye og eksisterende kunnskap tilgjengelig for alle i TSB. Målet et felles kunnskapsgrunnlag for å yte god pasientbehandling. Vi har et særlig fokus på å gjøre taus kunnskap eksplisitt og erfarer eksempelvis at innenfor behandlingsmetodene miljøterapi og Legemiddelassistert behandling er behov for kjønnsspesifikke intervensjoner. Dette er en modell som også kan tas i bruk innenfor psykisk helsevern.
Tiltak 23 om å øke helsekompetansen til ulike befolkningsgrupper er også relevante innenfor rus- og avhengighet. Rusmidler har ulik effekt på kvinner og menn. Tradisjonelt har kvinner hatt et lavere forbruk av rusmidler, men dette er under endring. Økt helsekompetanse hos befolkning er derfor av stor betydning. Vi har tidligere hatt ulike kampanjer rettet mot eldre og rus som bl.a har fokusert på kunnskapsformidling om alkoholenheter og tålegrenser, og steroidebruk og ulike helsekonsekvenser for kvinner og menn. Dette er eksempler på tiltak som kan være effektiv for å øke helsekompetansen som bør gjentas regelmessig.
Lytte til kvinners stemme.
Vi er positive til at det etableres et brukerutvalg for kvinne helse og helse i et kjønnsperspektiv slik det er foreslått i tiltak 24. Tema knyttet til rusmiddelbruk og hvordan sikre kvinnespesifikk kunnskapsvekt og behandlings intervensjoner bør inngå som en del av et slikt utvalgs arbeid. Det bør også sikres representasjon fra bruker- og pårørende organisasjoner innenfor rusfeltet i et slikt utvalg.
Et løft for kvinners helse i et livsfaseperspektiv.
NK-TSB er positive til et løft for kvinners helse i et livsfaseperspektiv.
Det er spesifikke problemstillinger knyttet til rus- og avhengighet i ulike livsfaser både unge hvor eksempelvis eksperimentering av bruk av ulike rusmidler kan få andre negative helseeffekter for unge jenter enn for unge menn, til eldre kvinner som også har spesifikke utfordringer knyttet til aldring og nedsatt tåleevne av ulike rusmidler. Tiltak som 58 med en hyppig, systematisk og rutinemessig medikamentgjennomgang hos eldre vil også kunne bidra til å forebygge rusmiddeloverdoser knyttet til forskriving av bl.a smertestillende medikamenter.
Når det gjelder tiltak 47 påpekes det betydningen av kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn innen rusomsorgen. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefaler at det legges til rette for at kvinner og menn får tilbud om kjønnsdelte behandlingsaktiviteter (anbefaling nr 9). Kartet over TSB viser at det er stor variasjon i hvorvidt tilbudet til kvinner er organisert i egne behandlingsenheter eller om det er egne kvinnetilbud som en del av felles behandlingsenheter med begge kjønn. Det er også en rekke virksomheter som ikke har noe spesifikt tilbud om kjønnsdelte behandlingsaktiviteter.
NK-TSB er positive til forslag 47 at alle de regionale helseforetakene bes om å prioritere kjønnsspesifikk behandling av rusbrukslidelser i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Dette bør gjøres tilgjengelig for alle tilstandsgrupper som er i behandling i TSB. NK-TSB mener at det viktigste fokuset er at det etableres kjønnsspesifikke behandlingsaktiviteter, og ikke hvorvidt det er organisert i egne enheter eller ikke. Omtalen av fagområdet er upresist formulert av utvalget. I brødtekst står det tverrfaglig spesialisert rusbehandling, mens det i den konkrete anbefalinger står den mer upresise formuleringen «Rusomsorgen» Dette bør endres. Helsedirektoratets utredning bør gjelder kjønnsspesifikke behandlingstilbud i både kommune og spesialisthelsetjeneste.