Høringssvar fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
NOU 2023: 5 Den store forskjellen
Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse
Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) viser til utsendt høring om Kvinnehelseutvalgets rapport, NOU 2023: 5 Den store forskjellen, hvor det oppfordres til å gi innspill på hvilke av utvalgets anbefalinger som bør prioriteres i ny strategi for kvinnehelse . NKLM deler Kvinnehelseutvalgets utgangspunkt
· at kjønns betydning for helse må anerkjennes for å sikre likeverdige og gode helse – og omsorgstjenester og
· at alle i Norge, uavhengig av kjønn, skal ha likeverdige muligheter til god helse og livskvalitet.
NKLM er et nasjonalt kompetansesenter for legevakt finansiert over Statsbudsjettet med Helsedirektoratet som styringsakse. NKLM skal gjennom forskning, fagutvikling og i samarbeid med andre fagmiljø bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap innen kommunal legevakt. Blant våre oppdrag fra Helse – og omsorgsdepartementet (HOD) er å etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet, etablere nødvendige nasjonale faglige standarder, bygge og spre kompetanse, og gi råd og faglig støtte til legevakter og kommune, Helsedirektoratet og Helse- omsorgsdepartementet om organisering og drift av legevakt, herunder landets 24 overgrepsmottak (tidligere voldtektsmottak).
Utvalget har foreslått totalt 60 tiltak under fire områder der manglende anerkjennelse av kjønns betydning er særlig fremtredende (hhv Økt status for kvinners helse, Sikre bedre samordning, Styrke kunnskapsbroen og Lytte til kvinners stemme (1-27)), og gjennom de ulike fasene av livsløpet (28-60). I det følgende lister NKLM hvilke av de 60 forslåtte tiltakene vi mener bør prioriteres, og kommer med eksplisitte innspill til noen av disse. Mange av de foreslåtte tiltakene henger sammen. Vi har valgt å kommentere i samme rekkefølge og inndeling som Kvinnehelseutvalget har organisert sin utredning. Først en oppsummering av våre innspill:
NOU 2023: 5 Den store forskjellen
Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse
Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) viser til utsendt høring om Kvinnehelseutvalgets rapport, NOU 2023: 5 Den store forskjellen, hvor det oppfordres til å gi innspill på hvilke av utvalgets anbefalinger som bør prioriteres i ny strategi for kvinnehelse . NKLM deler Kvinnehelseutvalgets utgangspunkt
· at kjønns betydning for helse må anerkjennes for å sikre likeverdige og gode helse – og omsorgstjenester og
· at alle i Norge, uavhengig av kjønn, skal ha likeverdige muligheter til god helse og livskvalitet.
NKLM er et nasjonalt kompetansesenter for legevakt finansiert over Statsbudsjettet med Helsedirektoratet som styringsakse. NKLM skal gjennom forskning, fagutvikling og i samarbeid med andre fagmiljø bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap innen kommunal legevakt. Blant våre oppdrag fra Helse – og omsorgsdepartementet (HOD) er å etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet, etablere nødvendige nasjonale faglige standarder, bygge og spre kompetanse, og gi råd og faglig støtte til legevakter og kommune, Helsedirektoratet og Helse- omsorgsdepartementet om organisering og drift av legevakt, herunder landets 24 overgrepsmottak (tidligere voldtektsmottak).
Utvalget har foreslått totalt 60 tiltak under fire områder der manglende anerkjennelse av kjønns betydning er særlig fremtredende (hhv Økt status for kvinners helse, Sikre bedre samordning, Styrke kunnskapsbroen og Lytte til kvinners stemme (1-27)), og gjennom de ulike fasene av livsløpet (28-60). I det følgende lister NKLM hvilke av de 60 forslåtte tiltakene vi mener bør prioriteres, og kommer med eksplisitte innspill til noen av disse. Mange av de foreslåtte tiltakene henger sammen. Vi har valgt å kommentere i samme rekkefølge og inndeling som Kvinnehelseutvalget har organisert sin utredning. Først en oppsummering av våre innspill:
Økt status for kvinners helse (tiltak 1-9)
Økonomiske og administrative systemer er i dag i en del tilfeller til hinder for godt forbyggende arbeid (for eksempel av beinskjørhet) og god samhandling (for eksempel strukturert samarbeid mellom ortopedi og geriatri i behandling av hoftebrudd; veldokumentert bedre behandlingsresultat, kortere liggetid, samt samlet betydelig kostnadsreduksjon over tid (men med økte utgifter i sykehusbudsjetter og innsparinger i kommunehelsetjenesten)). Dagens system medfører også en uheldig «oppstykking av pasienten i enkeltdeler – og diagnoser». Finansieringssystemene er ikke tilstrekkelig tilrettelagt for eldre og skrøpelige pasienter. Pasienter med komplekse helseproblemer kan ha mange kontakter i helsevesenet uten at noen ser helheten. Innsatsbasert finansiering (takstsystemer) av helsetjenesten (for eksempel takstbasert legevakt og fastlege) stimulerer til mange kontakter fremfor færre kontakter hos prioriterte pasienter som er lengre mer arbeidskrevende. Fastlønn kan snu denne effekten. Videre er det mangel på generalistspesialister i begge tjenestenivå; flere og flere i befolkningen står uten fastlege , og i sykehusene er det mangel på geriatere .
NKLM støtter utvalgets forslag om å gjennomgå dagens finansieringssystem på tvers av tjenestenivå:
Tiltak 3: Gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse
Tiltak 4: Gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk (eller sikre at kvinnehelse kan ivaretas på en god måte)
Videre stiller NKLM seg bak forslaget om økonomiske insentiver for å stimulere til at samordning både innad i spesialisthelsetjenesten, og mellom tjenestenivåene, utredes. God nok håndtering og rett prioritering må ikke hindres av silobudsjetter. Rammene må stimulere til god nok håndtering av enkeltpasienten, kloke valg - og kloke prioriteringer.
NKLM støtter utvalgets forslag om å gjennomgå dagens finansieringssystem på tvers av tjenestenivå:
Tiltak 3: Gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse
Tiltak 4: Gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk (eller sikre at kvinnehelse kan ivaretas på en god måte)
Videre stiller NKLM seg bak forslaget om økonomiske insentiver for å stimulere til at samordning både innad i spesialisthelsetjenesten, og mellom tjenestenivåene, utredes. God nok håndtering og rett prioritering må ikke hindres av silobudsjetter. Rammene må stimulere til god nok håndtering av enkeltpasienten, kloke valg - og kloke prioriteringer.
Vold og overgrep
Av nye takster foreslått vil vi spesielt trekke frem takst for undersøkelse etter seksuelle overgrep og/eller vold i nære relasjoner, herunder kartlegging av vold i nære relasjoner som utvalget fremhever i tiltak 4. Taksten må avspeile det komplekse ved å bistå med akutt helsehjelp, rettsmedisinsk undersøkelse og forebygging av nye overgrep. Vold i nære relasjoner blir sjelden avdekket i helsevesenet og når en gjør dette er det tidskrevende å sikre bevis, sørge for fremtidig trygghet for de utsatte og eventuelle barn og iverksette tverrfaglig samarbeid (en rapport fra NKLM anslår at gjennomsnittstidbrukt var 4 timer og 50 minutter for sykepleier og 43 minutter for legen).
Tiltak 5: Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning
Tiltak 9: Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene.
Hovedandelen av helseproblemer løses i kommunehelsetjenesten. Legevakttjenesten (legevaktsentral, legevaktinklusiv utrykning/sykebesøk) er en sentral del av den kommunale helsetjenesten. Utvalget slår fast at det må forskes mer i kommunehelsetjenesten. NKLM stiller seg bak utvalgets vurdering, og presiserer at en styrking av forskning i kommunehelsetjenesten også må inkludere legevakt. Sentrale forskningstema inkluderer hvorfor vaktleger i mindre grad rykker ut til kvinner enn menn ved traumer og rød respons-alarmer, kjønnsforskjeller for symptomer og funn ved akutt sykdom hos kvinner og menn, og gjenkjenning av legemiddelrelaterte helseplager og håndtering av polyfarmasi i legevakt (i tråd med WHOs tredje Global Patient Safety Challenge «Medication without harm»).
Tiltak 5: Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning
Tiltak 9: Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene.
Hovedandelen av helseproblemer løses i kommunehelsetjenesten. Legevakttjenesten (legevaktsentral, legevaktinklusiv utrykning/sykebesøk) er en sentral del av den kommunale helsetjenesten. Utvalget slår fast at det må forskes mer i kommunehelsetjenesten. NKLM stiller seg bak utvalgets vurdering, og presiserer at en styrking av forskning i kommunehelsetjenesten også må inkludere legevakt. Sentrale forskningstema inkluderer hvorfor vaktleger i mindre grad rykker ut til kvinner enn menn ved traumer og rød respons-alarmer, kjønnsforskjeller for symptomer og funn ved akutt sykdom hos kvinner og menn, og gjenkjenning av legemiddelrelaterte helseplager og håndtering av polyfarmasi i legevakt (i tråd med WHOs tredje Global Patient Safety Challenge «Medication without harm»).
Overgrepsmottakene
Videre er det begrenset kunnskap om helsetjenester til personer utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Oftest er kvinner utsatt. Forskning på dette feltet faller ofte utenfor stimuleringsordningene for forskning i kommunehelsetjenesten, som for eksempel Allmennmedisinsk forskningsfond. Derfor bør det vurderes egne finansieringsmuligheter for forskning på dette feltet i førstelinjetjenesten.
Sikre bedre samordning (tiltak 10-13)
Tiltak 10 og 11: NLKM er enige i at helsemyndighetene må forme og innrette sin innsats for bedre samordning.
Tiltak 12 og 13: NKLM støtter tiltak for å sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi og å utrede nye finansieringsordninger for samhandling (tiltak 13; ref. våre innspill i avsnittet om økonomiske insentiver).
Videre er helsehjelp, rettsmedisinsk hjelp og psykososial støtte til personer utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner i dag fragmentert. Mens spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for slik hjelp til personer utsatt for seksuelle overgrep, har kommunehelsetjenesten ansvar for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Kun 5 av 25 overgrepsmottak tilbyr rettsmedisinsk til utsatte for vold i nære relasjoner dersom de ikke søker hjelp på grunn av seksuelle overgrep. Ofte foreligger samtidig både seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Videre er den rettsmedisinske kompetansen for disse tjenestene overlappende. Derfor bør tjenestene for personer utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner samordnes og ligge hos de etablerte overgrepsmottakene. Disse må styrkes for den økte oppgavemengden. I handlingsplanen «Frihet fra vold 2021- 2024» fremheves behovet for et rettsmedisinsk akuttilbud også til utsatte for vold i nære relasjoner og behovet for økt kompetanse (tiltakspunkt 27 i utvalgets rapport).
Tiltak 12 og 13: NKLM støtter tiltak for å sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi og å utrede nye finansieringsordninger for samhandling (tiltak 13; ref. våre innspill i avsnittet om økonomiske insentiver).
Videre er helsehjelp, rettsmedisinsk hjelp og psykososial støtte til personer utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner i dag fragmentert. Mens spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for slik hjelp til personer utsatt for seksuelle overgrep, har kommunehelsetjenesten ansvar for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Kun 5 av 25 overgrepsmottak tilbyr rettsmedisinsk til utsatte for vold i nære relasjoner dersom de ikke søker hjelp på grunn av seksuelle overgrep. Ofte foreligger samtidig både seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Videre er den rettsmedisinske kompetansen for disse tjenestene overlappende. Derfor bør tjenestene for personer utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner samordnes og ligge hos de etablerte overgrepsmottakene. Disse må styrkes for den økte oppgavemengden. I handlingsplanen «Frihet fra vold 2021- 2024» fremheves behovet for et rettsmedisinsk akuttilbud også til utsatte for vold i nære relasjoner og behovet for økt kompetanse (tiltakspunkt 27 i utvalgets rapport).
Styrke kunnskapsbroen (tiltak 14-23)
Tiltak 14: Etablere systemer for å ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet
Tiltak 15: Gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner
Tiltak 16: Innlemme kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling i forskrift om felles rammeplan for helse -og sosialfagutdanninger
Tiltak 17: Sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS)
Tiltak 23: Øke helsekompetansen til ulike befolkningsgrupper
Økt kompetanse om kvinnehelseproblem kan bidra til at en søker tidligere hjelp og derved kan behandle og forebygge ulike helseplager. Dette gjelder også seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner gjennom hele livsløpet, samt å gjenkjenne akutt funksjonssvikt og såkalt atypisk sykdomspresentasjon blant de skrøpeligste i den eldste delen av befolkningen.
Tiltak 15: Gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner
Tiltak 16: Innlemme kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling i forskrift om felles rammeplan for helse -og sosialfagutdanninger
Tiltak 17: Sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS)
Tiltak 23: Øke helsekompetansen til ulike befolkningsgrupper
Økt kompetanse om kvinnehelseproblem kan bidra til at en søker tidligere hjelp og derved kan behandle og forebygge ulike helseplager. Dette gjelder også seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner gjennom hele livsløpet, samt å gjenkjenne akutt funksjonssvikt og såkalt atypisk sykdomspresentasjon blant de skrøpeligste i den eldste delen av befolkningen.
NKLM mener tiltak 25 bør prioriteres for å sikre at kvinners egne erfaringer tas med i beslutningsprosesser som gjelder kvinners helse.
Tiltak 25: Iverksette forskning på hvordan kvinner med kvinnelidelser blir behandlet i tjenestene
Barn
Tiltak 28: Prioritere arbeidet med å gjøre helse -og omsorgstjenesten bedre i stand til å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep mot barn.
Ungdom og unge kvinner
Tiltak 30: Innføre fritak for egenandel ved legebesøk for ungdom mellom 16 og 18 år .
Ungdommer har krav på taushetsplikt og selvbestemmelse over egen helse samtidig som de økonomisk er avhengig av foreldrene. Derfor bør det ikke kreves egenandel ved legebesøk.
Ungdommer har krav på taushetsplikt og selvbestemmelse over egen helse samtidig som de økonomisk er avhengig av foreldrene. Derfor bør det ikke kreves egenandel ved legebesøk.
Kvinner i etableringsfasen
Tiltak 46: Prioritere elektronisk helsekort for gravide
Å realisere digitalt helsekort for gravide, med tilgang for alt relevant helsepersonell er viktig. Gravide mottar helsehjelp både fra jordmor, fastlege og legevakt og legevaktsentral. Alle disse tjenestene må ha tilgang til digitalt helsekort.
Tiltak 49: Øke forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd.
NKLM støtter en prioritering av forskning på forekomst og helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd. Dette bør også inkludere forskning på hvordan trygge de utsatte kvinner i bruddfasen, i den perioden mange partnerdrap og alvorlige helseskader skjer. Etablering av oppfølgende tilbud med følgeforskning etter samlivsbrudd vil gi viktig kunnskap om hvilke tilbud som oppleves som de beste på lang sikt. Det bør åpnes forskningsoppdrag til flere fagmiljø i tillegg til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som også har kompetanse på forskning på området. Et eksempel er Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), som allerede har ansvar for kompetanseoppbygging, fagutvikling og forskning innen fagfeltet overgrepsmottak.
Tiltak 50: Oppnevne et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse.
«Utvalget mener dette er et særdeles viktig tema hvor det er nødvendig å gjøre opp kunnskapsstatus. Utvalget anbefaler at det oppnevnes et offentlig utvalg som utreder kvinners vilkår for deltakelse i arbeidslivet, arbeidshelse og sykefravær»
NKLM støtter at et offentlig utvalg utreder kvinners arbeidshelse. Kvinner utgjør majoriteten i helse- og omsorgssektoren, inkludert legevakt. Helseeffekten av skiftarbeid og små stillinger bør vektlegges. Dessuten er en økende andel av fastlegene kvinner. Stor arbeidsbelastning og effekten på kvinners fysiske og psykiske helse bør prioriteres. Effekten av høyt arbeidstempo og stort arbeidspress er relevant også i et kjønnsperspektiv. Arbeidet bør også inkludere kunnskap om sammenhenger mellom vold i nære relasjoner og arbeidsdeltakelse. Seksuell tvang i ekteskap/samboerforhold er assosiert med mange alvorlige typer av vold og også med handlinger som gjør det vanskelig å være i arbeid.
Å realisere digitalt helsekort for gravide, med tilgang for alt relevant helsepersonell er viktig. Gravide mottar helsehjelp både fra jordmor, fastlege og legevakt og legevaktsentral. Alle disse tjenestene må ha tilgang til digitalt helsekort.
Tiltak 49: Øke forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd.
NKLM støtter en prioritering av forskning på forekomst og helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd. Dette bør også inkludere forskning på hvordan trygge de utsatte kvinner i bruddfasen, i den perioden mange partnerdrap og alvorlige helseskader skjer. Etablering av oppfølgende tilbud med følgeforskning etter samlivsbrudd vil gi viktig kunnskap om hvilke tilbud som oppleves som de beste på lang sikt. Det bør åpnes forskningsoppdrag til flere fagmiljø i tillegg til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som også har kompetanse på forskning på området. Et eksempel er Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), som allerede har ansvar for kompetanseoppbygging, fagutvikling og forskning innen fagfeltet overgrepsmottak.
Tiltak 50: Oppnevne et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse.
«Utvalget mener dette er et særdeles viktig tema hvor det er nødvendig å gjøre opp kunnskapsstatus. Utvalget anbefaler at det oppnevnes et offentlig utvalg som utreder kvinners vilkår for deltakelse i arbeidslivet, arbeidshelse og sykefravær»
NKLM støtter at et offentlig utvalg utreder kvinners arbeidshelse. Kvinner utgjør majoriteten i helse- og omsorgssektoren, inkludert legevakt. Helseeffekten av skiftarbeid og små stillinger bør vektlegges. Dessuten er en økende andel av fastlegene kvinner. Stor arbeidsbelastning og effekten på kvinners fysiske og psykiske helse bør prioriteres. Effekten av høyt arbeidstempo og stort arbeidspress er relevant også i et kjønnsperspektiv. Arbeidet bør også inkludere kunnskap om sammenhenger mellom vold i nære relasjoner og arbeidsdeltakelse. Seksuell tvang i ekteskap/samboerforhold er assosiert med mange alvorlige typer av vold og også med handlinger som gjør det vanskelig å være i arbeid.
Kvinner midt i livet
Tiltak 54: Prioritere forebyggende behandling av beinskjørhet
Utvalget anbefaler en øremerket satsing på beinskjørhet gjennom bruddforebygging, og viser til bred faglig enighet om at forebyggende behandling ved første brudd, kan gjøre det første bruddet til det siste. En høy andel av bruddene presenteres, og mange ferdigbehandles, i landets legevakter. De øvrige diagnostiseres og behandles i spesialisthelsetjenesten. For mange kan være flere år fra første brudd til neste kontakt med helsevesenet, kanskje og tiår til neste brudd. Det er viktig at pasienter fanges opp, og får tilbud om utredning og behandling uavhengig av hvor i landet pasienten bor, eller er, ved bruddtidspunktet. NKLM er kjent med at det gjøres samordningsarbeid ved Oslo skadelegevakt. Det gjenstår en del arbeid før det er et likeverdig tilbud i hele landet; NKLM bidrar gjerne med innspill til hvordan.
Utvalget anbefaler en øremerket satsing på beinskjørhet gjennom bruddforebygging, og viser til bred faglig enighet om at forebyggende behandling ved første brudd, kan gjøre det første bruddet til det siste. En høy andel av bruddene presenteres, og mange ferdigbehandles, i landets legevakter. De øvrige diagnostiseres og behandles i spesialisthelsetjenesten. For mange kan være flere år fra første brudd til neste kontakt med helsevesenet, kanskje og tiår til neste brudd. Det er viktig at pasienter fanges opp, og får tilbud om utredning og behandling uavhengig av hvor i landet pasienten bor, eller er, ved bruddtidspunktet. NKLM er kjent med at det gjøres samordningsarbeid ved Oslo skadelegevakt. Det gjenstår en del arbeid før det er et likeverdig tilbud i hele landet; NKLM bidrar gjerne med innspill til hvordan.
Eldre kvinner
Eldre kvinner utgjør en stor og økende andel av befolkningen, og er storbrukere av helsetjenester inkludert legevaktsentral og legevakt. NKLM støtter utvalgets klare prioritering av geriatri og eldrehelse.
Tiltak 55: Sikre geriatrisk kompetanse i helse- og omsorgstjenesten.
Utvalget anbefaler videre at det iverksettes tiltak for å sikre økt geriatrisk kompetanse, for eksempel om akutt funksjonssvikt/atypisk sykdomspresentasjon, i alle ledd hvor eldre blir vurdert og behandlet, herunder i kommunehelsetjenesten. For å sikre gode vurderinger (unngå underbehandling, begrense overbehandling) er det helt sentralt at akutt sykdom eller skade kan gjenkjennes og håndteres uansett hvor pasienten er. Helsepersonell må «snakke samme språk» uavhengig av om de jobber i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Beslutningsstøtteverktøyene som brukes må være tilpasset også de eldste. Økonomiske og administrative systemer må stimulere til god nok håndtering av enkeltpasienten, kloke valg - og kloke prioriteringer – og samordning både innad i spesialisthelsetjenesten, og mellom tjenestenivåene.
Tiltak 57: Opprette et forskningsprogram om eldre kvinners helse.
Tiltak 58: Hyppig, rutinemessig og systematisk medikamentgjennomgang hos eldre.
Ref. tidligere innspill (tiltak 9) er legemiddelrelaterte problemer utbredt blant eldre generelt og eldre kvinner spesielt. NKLM vil benytte anledningen til å understreke behovet for «pasientens legemiddelliste», og tilgang til denne for relevant helsepersonell, herunder legevakt og legevaktsentral. Ved gjennomgang av finansieringssystemene og organisering/samordning må man sikre rammer som legger til rette for nødvendige legemiddelvurderinger også i legevakt. Det er ofte ikke mulig å gjøre gode nok pasientvurderinger uten.
Tiltak 60: Kvalitetsutviklingsprosjekt for å sikre verdighetsbevarende omsorg ved livets slutt
Pressen har vist at økt oppmerksomhet om produktivitet og manglende rekruttering av kvalifisert personnell har medført mangelfull omsorg ved livets slutt. Dette bør prioriteres gjennnom kvalitetsuviklingsprosjekter med nasjonale perspektiv og sentralt i dette står både fastlege, legevakt, legevaktsentral, sykehjem og hjemmetjenester.
NKLM vil berømme arbeidet i utvalget, og ser frem til iverksettingen av foreslåtte tiltak.
Saksbehandlere: Kjersti Alsaker, Tone Morken, Marit Stordal Bakken
Tiltak 55: Sikre geriatrisk kompetanse i helse- og omsorgstjenesten.
Utvalget anbefaler videre at det iverksettes tiltak for å sikre økt geriatrisk kompetanse, for eksempel om akutt funksjonssvikt/atypisk sykdomspresentasjon, i alle ledd hvor eldre blir vurdert og behandlet, herunder i kommunehelsetjenesten. For å sikre gode vurderinger (unngå underbehandling, begrense overbehandling) er det helt sentralt at akutt sykdom eller skade kan gjenkjennes og håndteres uansett hvor pasienten er. Helsepersonell må «snakke samme språk» uavhengig av om de jobber i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Beslutningsstøtteverktøyene som brukes må være tilpasset også de eldste. Økonomiske og administrative systemer må stimulere til god nok håndtering av enkeltpasienten, kloke valg - og kloke prioriteringer – og samordning både innad i spesialisthelsetjenesten, og mellom tjenestenivåene.
Tiltak 57: Opprette et forskningsprogram om eldre kvinners helse.
Tiltak 58: Hyppig, rutinemessig og systematisk medikamentgjennomgang hos eldre.
Ref. tidligere innspill (tiltak 9) er legemiddelrelaterte problemer utbredt blant eldre generelt og eldre kvinner spesielt. NKLM vil benytte anledningen til å understreke behovet for «pasientens legemiddelliste», og tilgang til denne for relevant helsepersonell, herunder legevakt og legevaktsentral. Ved gjennomgang av finansieringssystemene og organisering/samordning må man sikre rammer som legger til rette for nødvendige legemiddelvurderinger også i legevakt. Det er ofte ikke mulig å gjøre gode nok pasientvurderinger uten.
Tiltak 60: Kvalitetsutviklingsprosjekt for å sikre verdighetsbevarende omsorg ved livets slutt
Pressen har vist at økt oppmerksomhet om produktivitet og manglende rekruttering av kvalifisert personnell har medført mangelfull omsorg ved livets slutt. Dette bør prioriteres gjennnom kvalitetsuviklingsprosjekter med nasjonale perspektiv og sentralt i dette står både fastlege, legevakt, legevaktsentral, sykehjem og hjemmetjenester.
NKLM vil berømme arbeidet i utvalget, og ser frem til iverksettingen av foreslåtte tiltak.
Saksbehandlere: Kjersti Alsaker, Tone Morken, Marit Stordal Bakken