Dato: 08.09.2025 Svartype: Med merknad Økokrim viser til høringsnotatet om utvidet registreringsplikt knyttet til offentlige støtteordninger og avgir høringsuttalelse primært med et kriminalitetsforebyggende fokus. I det etterfølgende vil vi knytte noen kommentarer til enkelte av de spørsmål som departementet særlig ønsker tilbakemelding på, før vi avslutningsvis følger opp med en noe mer helhetlig oppsummering. 1. Departementet ber høringsinstansene om tilbakemelding på om registreringsplikten også bør gjelde for notifisert støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning og gruppeunntatt støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. forslag til forskrift § 2. Etter Økokrims oppfatning bør også slik støtte omfattes av registreringsplikten, uavhengig av beløpets størrelse. Dersom ikke all støtte registreres vil dette kunne bidra til at kriminelle retter fokus mot uregistrert støtte. 2. Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om det skal innføres en plikt til å registrere informasjon om alle støtteordninger som opplistet i forslag til forskriftens § 3. Etter Økokrims oppfatning bør det være registreringsplikt for all relevant informasjon om støtteordninger. Nøyaktig hva som bør registreres har vi manglende forutsetninger for å uttale oss om, men dette bør ikke kun vurderes ut fra forvaltningsmessige eller økonomiske hensyn, men også som et verktøy for kriminalitetsbekjempelse og styrking av samfunnets tillit til offentlige ordninger. 3. Departementet ber om tilbakemelding på forslaget om å utvide plikten til hvilken informasjon som skal registreres om enkelttildelinger av bagatellmessig støtte og bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. forslaget til forskrift § 4. Forslaget er at det skal registreres region, formål og spesifisert/uspesifisert støtte. Økokrim støtter forslaget. Det bør vurderes om også opplysninger om støttemottakers revisor bør registreres. 7. Departementet ber høringsinstansene om tilbakemelding på forslaget om at registreringsplikten skal gjelde for alle former for offentlig støtte, uavhengig av beløp. Økokrim støtter forslaget, spesielt opp mot ønsket om åpenhet om tildeling av midler. Dette gir samfunnet gjennomsiktighet og muligheter for bedre kontroll. Det bemerkes at åpenhet kan ha sårbarheter som kan føre til misbruk, og det anbefales at registeret sikres opp mot dette. 9. Departementet ber høringsinstansene om tilbakemelding på om fristen for å registrere enkelttildelinger bør settes til 20 virkedager fra støtten er tildelt, for alle former for støtte, uavhengig av om det er krav etter EØS-retten, jf. forslag til forskrift §§ 7 og 8. Departementet ber om utfyllende informasjon om hvilke konsekvenser en frist på 20 virkedager vil få for støttegiver. Økokrim mener at fristen for enkelttildelinger bør være så kort som mulig for å hindre at aktører kan få simultane tildeling fordi de ikke er registrert i registeret. 17. Departementet ber høringsinstansene innspill på forslaget om at den støttegiveren som registrerer støttetildeling i registeret først, skal anses for å ha tildelt støtten først, jf. forslag til ny støtteprosesslov § 7 andre ledd. Økokrim støtter forslaget, jf også pkt. 9. Som nevnt innledningsvis avgis Økokrims høringsuttalelse primært med et kriminalitetsforebyggende fokus. For vurdering av kriminalitetsforebyggende hensyn viser vi blant annet til Politiets trusselvurdering 2025 som fremhever registerkriminalitet som en betydelig og økende trussel. Økokrim ser med bekymring på risikoen for utnyttelse av offentlige støtteordninger der kontroll, transparens og informasjonsflyt er mangelfull. Vi vises blant annet til følgende utfordringer: • Manglende oversikt over tildelt støtte kan føre til svekket kontroll fra myndighetene • Manglende informasjonsdeling mellom støttegivere og skattemyndigheter svekker mulighetene for effektiv kontroll og kriminalitetsforebygging • Uregistrert støtte øker risikoen for svindel, herunder fiktive prosjekter og dobbeltfinansiering • Dersom rapporteringsansvaret ligger utelukkende hos støttemottaker, øker det risikoen for blant annet bevisste unnlatelser knyttet til skatter og avgifter Etter Økokrims oppfatning bør registreringsplikten ikke bare vurderes ut fra forvaltningsmessige og økonomisk hensyn, men også som et verktøy for kriminalitetsbekjempelse og styrking av samfunnets tillit til offentlige ordninger. En helhetlig og forpliktende registrering av offentlig støtte er viktig for å redusere risikoen for økonomisk kriminalitet, sikre like konkurransevilkår og ivareta samfunnets interesser. I § 1 kan det derfor med fordel nevnes at formålet med forskriften også er å forhindre misbruk av støtteordningene. Oppsummeringsmessig anser Økokrim følgende tiltak som hensiktsmessige for å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet: • All støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning bør omfattes av registreringsplikten • Rapportering av støtte, herunder skatte- og avgiftsfordeler, bør skje både fra støttegiver og støttemottaker for å sikre nøyaktighet og helhet • Informasjonsdeling med Skatteetaten og relevante etater bør formaliseres og digitaliseres, med sikte på automatisk utveksling av data • Det bør innføres risikobasert profilering og varsling i støtteregisteret, med mål om å identifisere avvik og trusselaktører på et tidlig stadium • Opplysninger om støttemottakers eventuelle revisor bør registreres • Støtteregisteret bør gjennomgå en crime-proofing for å sikre at det ikke benyttes til økonomisk kriminalitet • Det bør også registreres støtte gitt til allmennyttige formål som ikke er næringsstøtte, f.eks. støtte til lag, foreninger eller lignende for å arrangere kurs, opplæring osv., siden det her vil kunne ligge et betydelig mulighetsrom for misbruk Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
