Høringsinnspill fra styret i Norsk revmatologisk forening
Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat datert 26. mai 2023 vedr. endringer i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger.
Norsk revmatologisk forening takker for muligheten til å avgi høringssvar og støtter forslaget om forskriftsendring «unntak fra spesialistforskriften § 20 andre ledd andre punktum om at en vesentlig del av læringsmålene for den enkelte spesialitet skal kunne oppnås ved læringsaktiviteter i virksomheten. Den foreslåtte endringen vil bety at Helsedirektoratet i særlige tilfeller kan godkjenne utdanningsvirksomheter selv om virksomheten ikke kan tilby en vesentlig del av læringsmålene.»
Dette unntaket er helt nødvendig for at faget revmatologi skal opprettholde volum og kvalitet på spesialistutdanningen.
Revmatologifaget er av historiske årsaker i en særstilling, noe som har gitt utfordringer i forbindelse med gjeldende forskrift. Revmatologer behandler komplekse multiorgansyke pasienter og mange pasienter har sjeldne diagnoser. Spesialiteten revmatologi har derfor en vesentlig andel (flere enn 50%) læringsmål som kun kan oppnås under tjeneste ved indremedisinsk avdeling -og ved sentral rotasjon. Det foreligger veletablerte avtaler mellom revmatologiske avdelinger og indremedisinske avdelinger. Revmatologiske avdelinger er av historiske årsaker flere steder egne virksomheter "revmatismesykehus". Disse virksomhetene som er lokalisert i Haugesund, Skien, Bærum og Lillehammer er store tunge utdanningsinstitusjoner som har ansatt over 30% sykehusansatte spesialister i revmatologi, men har ikke indremedisinsk avdeling i egen virksomhet. Leger i spesialisering i disse virksomhetene vil derfor ikke få oppfylt en vesentlig andel (flere enn 50%) av læringsmålene i egen virksomhet og virksomhetene vil ikke bli godkjente utdanningsinstitusjoner dersom forskriften ikke endres. Dette på tross av at de har velfunderende avtaler med indremedisinske avdelinger ved virksomheter «vegg i vegg» (Telemark sentralsykehus, Haugesund sykehus, Bærum sykehus og Lillehammer sykehus). Konsekvensene for utdanning av revmatologer er derfor betydelige dersom disse fire store avdelingene med robuste fagmiljøer, betydelig klinisk drift og pågående forskning ikke blir godkjent som utdanningsinstitusjoner.
Den foreslåtte forskriftsendringen er derfor svært viktig for revmatologifaget. En endring vil bidra til å opprettholde dagens utdanningskapasitet og rekruttering til en spesialitet som allerede mangler spesialister utenfor de største byene og som behandler komplekse pasienter med tilstander av økende forekomst. Den foreslåtte endringen vil ha store positive konsekvenser for pasienter med revmatiske sykdommer og støttes helhjertet av Norsk revmatologisk forening.
For Norsk revmatologisk forening
Silje W. Syversen, leder
Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat datert 26. mai 2023 vedr. endringer i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger.
Norsk revmatologisk forening takker for muligheten til å avgi høringssvar og støtter forslaget om forskriftsendring «unntak fra spesialistforskriften § 20 andre ledd andre punktum om at en vesentlig del av læringsmålene for den enkelte spesialitet skal kunne oppnås ved læringsaktiviteter i virksomheten. Den foreslåtte endringen vil bety at Helsedirektoratet i særlige tilfeller kan godkjenne utdanningsvirksomheter selv om virksomheten ikke kan tilby en vesentlig del av læringsmålene.»
Dette unntaket er helt nødvendig for at faget revmatologi skal opprettholde volum og kvalitet på spesialistutdanningen.
Revmatologifaget er av historiske årsaker i en særstilling, noe som har gitt utfordringer i forbindelse med gjeldende forskrift. Revmatologer behandler komplekse multiorgansyke pasienter og mange pasienter har sjeldne diagnoser. Spesialiteten revmatologi har derfor en vesentlig andel (flere enn 50%) læringsmål som kun kan oppnås under tjeneste ved indremedisinsk avdeling -og ved sentral rotasjon. Det foreligger veletablerte avtaler mellom revmatologiske avdelinger og indremedisinske avdelinger. Revmatologiske avdelinger er av historiske årsaker flere steder egne virksomheter "revmatismesykehus". Disse virksomhetene som er lokalisert i Haugesund, Skien, Bærum og Lillehammer er store tunge utdanningsinstitusjoner som har ansatt over 30% sykehusansatte spesialister i revmatologi, men har ikke indremedisinsk avdeling i egen virksomhet. Leger i spesialisering i disse virksomhetene vil derfor ikke få oppfylt en vesentlig andel (flere enn 50%) av læringsmålene i egen virksomhet og virksomhetene vil ikke bli godkjente utdanningsinstitusjoner dersom forskriften ikke endres. Dette på tross av at de har velfunderende avtaler med indremedisinske avdelinger ved virksomheter «vegg i vegg» (Telemark sentralsykehus, Haugesund sykehus, Bærum sykehus og Lillehammer sykehus). Konsekvensene for utdanning av revmatologer er derfor betydelige dersom disse fire store avdelingene med robuste fagmiljøer, betydelig klinisk drift og pågående forskning ikke blir godkjent som utdanningsinstitusjoner.
Den foreslåtte forskriftsendringen er derfor svært viktig for revmatologifaget. En endring vil bidra til å opprettholde dagens utdanningskapasitet og rekruttering til en spesialitet som allerede mangler spesialister utenfor de største byene og som behandler komplekse pasienter med tilstander av økende forekomst. Den foreslåtte endringen vil ha store positive konsekvenser for pasienter med revmatiske sykdommer og støttes helhjertet av Norsk revmatologisk forening.
For Norsk revmatologisk forening
Silje W. Syversen, leder