Dato: 13.11.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar til NOU 2025:7 Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden Avsender: Musikkontoret Brak, Nygårdsgaten 29, 5006 Bergen Dato: 13. november 2025 Innledning Takk for muligheten til å komme med innspill til NOU 2025:7 Musikklandet . Utredningen berører en rekke viktige tema som er høyst relevante for oss, og for mange av våre samarbeidspartnere og kolleger i musikknæringen. Vi er særlig positive til at utvalget har viet god plass til musikk som næring, og ønsker å støtte opp under flere av anbefalingene – samtidig som vi vil løfte frem noen viktige justeringer og perspektiver, spesielt fra vårt ståsted som regionalt musikkontor. Et nasjonalt investeringsfond for musikknæringen Vi støtter helhjertet anbefalingen om å utrede og etablere et statlig investeringsfond for musikk og kreative næringer. Det er et tydelig behov for verktøy som kan fylle gapet mellom offentlig støtte og kommersiell kapital. Et slikt fond bør være langsiktig, kombinere kultur- og forretningsforståelse, og kunne investere både i selskaper, rettigheter og infrastruktur. Vi viser til det konkrete arbeidet som er gjort i forkant av NOUen – blant annet forprosjektet Per Mygland gjorde for Musikkontoret – som gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Vi mener også at det vil være naturlig å starte med en pilot i Bergen, der det allerede finnes et aktivt musikkmiljø, erfarne aktører, og eksisterende regionale fond som det kan bygges videre på. Geografisk skjevfordeling – behov for strukturendringer En uforholdsmessig stor del av de statlige musikkmidlene konsentreres i Oslo-området, selv om det er i resten av landet majoriteten av profesjonelle musikkaktører faktisk holder til og skaper aktivitet. Dette er en skjevhet som både hemmer utvikling og svekker legitimiteten til dagens system. Vi mener det bør innføres en nasjonal fordelingsnøkkel som tar hensyn til geografi, produksjonsvolum, eksport og verdiskaping. Sjangerbalanse og nye uttrykk Det er bra at utvalget endelig peker på den tydelige skjevheten mellom sjangrene. Store deler av det rytmiske og nyskapende feltet – som pop, elektronika, rock og hiphop – får fortsatt langt mindre enn både de etablerte sjangrene og ikke minst de store institusjonene, selv om det er her meste parten av aktiviteten, eksportverdien og publikum ligger i dag. De tunge institusjonene, særlig symfoniorkestre og opera, får en uforholdsmessig stor del av midlene for å forvalte og framføre historiske uttrykk. Det har sin verdi, men det kan ikke fortsette å legge beslag på så store ressurser at det går på bekostning av nye uttrykk, nye prosjekter og nye aktører som driver musikkfeltet framover. Her bør det gjøres flere konkrete grep: Tydelig satsing på rytmisk og moderne musikk som eget politisk område En egen modell for sjangerbalanse i Kulturrådet Etablering av vekstprogrammer og nyskapingsstipend Merverdiavgift Vi støtter utvalgets anbefaling om å se nærmere på hvordan mva-regelverket påvirker musikknæringen. Det er stort behov for en gjennomgang som også inkluderer opphavsrettslige inntekter, og som tar hensyn til både næringsaktører og frivillighet. En lav sats for kulturmoms, i kombinasjon med gode kompensasjonsordninger og veiledning, kan bidra til å styrke feltet og gjøre systemet mer rettferdig og forutsigbart. Musikkontorenes rolle Musikkontorene i Norge har over tid bygget opp en viktig infrastruktur for profesjonalisering, kompetanse og nettverk i det frie feltet. Vi kjenner både behovene og mulighetene, og mener musikkontorene bør være en del av løsningen på flere av utfordringene NOUen peker på. Vi tilbyr allerede kurs, veiledning og talentprogrammer – og jobber med tema som mangfold, mental helse og bærekraftige karrierer. Det er et stort potensial i å styrke denne eksisterende strukturen framfor å bygge nye, parallelle systemer. Dersom det skal opprettes et eget "opplysningskontor for norsk musikk", må det være en klar rollefordeling og dialog med musikkontorene. Oppsummering Vi mener NOU 2025:7 er et viktig skritt i riktig retning, og takker for det solide arbeidet som er gjort. Samtidig håper vi at de konkrete anbefalingene faktisk følges opp med nye tiltak og prioriteringer. For å oppsummere våre viktigste forslag: Etablering av nasjonalt investeringsfond for musikk og kreative næringer Mer geografisk balanse i fordeling av midler Økt satsing på det rytmiske feltet og nye uttrykk Styrket og tydeligere rolle for musikkontorene En helhetlig gjennomgang av merverdiavgift og økonomiske rammevilkår Vi håper høringsinnspillene kan bidra til videre diskusjon og reell endring – til det beste for hele det norske musikklivet. Vennlig hilsen Musikkontoret Brak Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen
