Dato: 30.06.2023 Svartype: Med merknad HØRING AV MODERNISERING AV REGELVERKET FOR INNKREVING Innledning Det vises til finansdepartementets høringsbrev av 17. april 2023. Vårt høringssvar vil alene rette seg mot spørsmålet om valg av vernetingsordning for klagesaksbehandlingen ved tingretten. Helgeland tingrett og tidligere Rana tingrett har over år hatt særskilt verneting for klagesaker fra Statens Innkrevingssentral (SI). Vi registrerer at det i § 39 i forslag til innkrevingslov foreslås å gjøre en endring i dette slik at klager skal fremmes for klagerens hjemting. I begrunnelsen for endringen skriver departementet i kapittel 16.3.2 i høringsnotatet at «det ikke foreligger særlige grunner for at klager på Innkrevingsmyndighetens avgjørelser under tvangsfullbyrdelsen mv. skal følge et annet verneting enn hovedregelen i tvisteloven kapittel 4». Vi vil i dette høringssvaret fremme argumenter for å opprettholde dagens ordning med særskilt verneting. Vår tilnærming til saksområdet Helgeland tingrett mottar mellom 50 og 100 klagesaker fra SI hvert år. Derved utgjør klagesakene en betydningsfull oppgave i vår portefølje. Dette fører med seg at oppgaven gis oppmerksomhet og at det løpende gjennomføres utviklings- og kompetansetiltak på området. Vi har en dedikert saksbehandler til oppgaven samtidig som inntil tre øvrige saksbehandlere er kompetent på området. Disse medarbeiderne håndterer daglig telefoniske henvendelser fra klagere som har behov for veiledning. I tillegg har en av våre embetsdommere særskilt faglig ansvar for området. Våre dommerfullmektiger har jevnlige oppgaver knyttet til klagesakene. Vi avvikler inntil to samlinger i året der saksområdet er tema, og hvor det både finner sted saksavvikling og utviklingstiltak. Vi har egne rutiner for området og et dynamisk erfaringsdokument hvor vi lagrer faglige erfaringer. Samlet sett fører vår tilnærming til at vi har saksbehandlere som har erfaring med å håndtere henvendelser fra klagerne og som kjenner saksgangen, i tillegg til at vi til enhver tid har dommere som er kompetente og oppdaterte på saksområdet. Dette gir etter vår oppfatning den beste håndtering av klagerne. Vi kjenner klagernes utfordringer og kan veilede og bistå klagerne med relevante brukerorienterte tilbakemeldinger på de utfordringer de måtte ha. Ovennevnte gjennomgang viser hvilke fordeler som kan utledes av dagens ordning med særskilt verneting. Disse fordelene kan neppe oppnås uten en konsentrasjon av sakstypen. Ved departementets forslag vil sakstypen bli spredt ut over landets domstoler, med stor variasjon i saksinngangen for den enkelt domstol. Oppsummert foreligger det derved etter vårt syn særlige grunner til å følge et annet verneting enn hovedregelen i tvisteloven kapittel 4. Nærmere om muntlige forhandlinger Departementet uttrykker i kapittel 16.3.2 i høringsnotatet at geografisk nærhet til domstolen vil «være en fordel for skyldner i klagesaker der det blir avholdt rettsmøter». Denne oppfatningen deler vi fullt ut. Den klare hovedregel er likevel at behandlingen av klagesaker skjer skriftlig. En manuell gjennomgang av våre tall viser at det er avviklet færre enn ti muntlige forhandlinger i klagesaker fra SI de siste syv år (2017-2023). I samme periode har vi behandlet over 500 saker. De siste muntlige forhandlingene ble avviklet digitalt med klager til stede hjemmefra. Det er vår intensjon at klager, i de få tilfeller der det avvikles muntlige forhandlinger, skal oppleve nærhet til domstolen gjennom bruk av digitale virkemidler. I så måte stiller vi oss bak departementet når det på side 28 i høringsnotatet uttrykker at loven må legge til rette for digitale prosesser. Oppsummert er det vår oppfatning at fordelen med nærhet til domstolen kan møtes med digitale virkemidler og at hensynet uansett ikke kan veie tyngre enn de hensyn som trekker i retning av særskilt verneting for sakstypen. Kort om saksgangen og vår saksbehandlingstid Saksgangen for en klagesak fra SI kan kort sammenfattes slik: SI mottar klagen fra klager og sender den deretter over til tingretten dersom det ikke oppnås en løsning i dialog mellom SI og klager. Etter at tingretten har mottatt saken sendes det straks krav om betaling av gebyr til klager. Dersom gebyret ikke blir betalt innen fristen, kan saken bli avvist etter rettsgebyrloven § 3, sjette ledd. Først når gebyret er betalt sender retten pålegg til SI om uttalelse til klagen. Fristen settes til tre uker. Når SI sin uttalelse foreligger gis klager anledning til uttalelse med ny frist på tre uker. Ofte er det også behov for ytterligere kontradiksjon, gjerne som følge av veiledning av klager når det kommer til krav til dokumentasjon mm. Normalt vil en sak etter dette tidligst være klar for avgjørelse etter at det har medgått om lag ti uker. I mange tilfeller vil saksforberedelsen strekke seg over lengre tid. Ved siste måling av Helgeland tingretts saksbehandlingstid på området, per 31. mai 2023, hadde vi en saksbehandlingstid på gjennomsnittlig 158 dager på saksområdet. Dette innebærer at saken i gjennomsnitt er avgjort etter noe over tolv uker etter at den er klar for avgjørelse. Etter vår oppfatning er dette et tilfredsstillende tempo på saksbehandlingen. Vår saksbehandlingstid er slik vi ser det et resultat av den oppmerksomhet sakstypen får når den utgjør en betydningsfull del av vår portefølje. Øvrige fordeler med særskilt verneting Departementet peker på side 28 i høringsnotatet på en utfordring som vi stiller oss bak når følgende uttrykkes: «I tillegg hindrer dagens ulike regler utvikling av felles arbeidsprosesser med tilhørende systemstøtte for innkreving i Skatteetaten» Et felles verneting for sakene vil legge til rette for utvikling av mest mulig sømløse arbeidsprosesser i klageomgangen, og også legge til rette for samhandling mellom klagernes organisasjoner, kreditor, innkrever og domstolen gjennom aktørmøter. Det er vår antakelse at en slik tilnærming vil bli vanskeligere dersom klagesakene behandles ved alle landets domstoler. I tilnærmingen til systemet rundt klagesakene er vi enig med departementet i at klageren/skyldneren og derved brukerperspektivet må ivaretas. Vår erfaring er at skyldnere har svært varierende behov. Vi stiller oss derfor bak følgende utsagn på side 52 i notatet: «Regelverket må også legge til rette for at Innkrevingsmyndigheten kan ivareta hensynet til skyldnere som ikke selv evner å tale sin sak». Det er vår oppfatning at slike behov best kan møtes ved en domstol hvor man over tid får bygge opp erfaring og kompetanse i hvorledes brukerne kan møtes på best mulig måte. Mo i Rana, 30. juni 2023 Rolf Selfors sorenskriver Helgeland tingrett Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
