Dato: 03.07.2023 Svartype: Med merknad Lånekassens innspill til høring – Modernisering av regelverket for innkreving Vi viser høring av 17. april 2023 hvor Finansdepartementet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet foreslår ny innkrevingslov og modernisering av utleggsprosessen i tvangsfullbyrdelsesloven. For det sistnevnte har Lånekassen ingen innspill, men vi har noen merknader knyttet til forslaget om ny lov om innkreving. I statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt å modernisere innkrevingsområdet i Skatteetaten. Finansdepartementet foreslår i den forbindelse å samle innkrevingsregelverket for Skatteetaten i én lov, tilpasset moderniseringen av innkrevingsområdet. Skatteetaten krever inn pengekrav for mange statlige virksomheter, og forslaget innebærer at det som hovedregel skal være felles regler på tvers av kravstypene. Hovedformålet med den nye innkrevingsloven er å få en samordnet og moderne lov som gir et oversiktlig og brukervennlig regelverk for skyldnerne, Innkrevingsmyndigheten og andre brukere. Loven har også som sentralt formål å legge til rette for digitale prosesser. Lånekassen støtter forslaget. Vi ser at felles innkreving og felles lov om innkreving vil effektivisere statens innkrevingsarbeid, og vi har ingen innvendinger til endringene. Like fullt er det enkelte poenger det er viktig for oss å fremheve. Betalingsavtaler og ettergivelse Studiestøtte har en særlig sosial og utjevnende profil og løpetiden på studiegjelden er ofte lang. Dette er forhold som skiller studiegjelden fra andre krav. Lånekassen er opptatt av at ny lov ikke skjerper gjeldende praksis for Lånekassens kunder. Ordlyden i forslagets §§ 17, 18 og 19 som omhandler betalingsavtale og ettergivelse av hensyn til kreditor og skyldner, avviker fra utdanningsstøtteloven § 14 med tilhørende forskriftsbestemmelser, som i dag regulerer de samme forholdene. Forslag til § 19 i ny lov om innkreving skal regulere ettergivelse og betalingsavtale av hensyn til skyldneren. Bestemmelsen kan etter sin ordlyd tyde på snevrere rammer for ettergivelse av studiegjeld enn dagens ordlyd i utdanningsstøtteloven § 14. Vilkårene for å ettergi studiestøtte i dag, er at låntakeren har varig sterkt nedsatt betalingsevne og at slettingen ikke vil virke støtende overfor andre låntakere og samfunnet ellers. I motsetning til ny § 19 behøver den varige nedsatte betalingsevnen verken skyldes særlig alvorlig sykdom eller hva som naturlig kan forstå som «lignende årsaker». Selv om ordlyden fremstår som en skjerpelse, ser vi likevel av høringsnotates punkt 10.2.3.2 at begrepet «lignende årsaker» er ment å omfatte også en rekke andre rimelighetsårsaker enn særlig alvorlig sykdom, for eksempel forhold som høy alder, langvarig arbeidsledighet, stor forsørgelsesbyrde, sosiale problemer, langvarige økonomiske problemer, dødsfall i nær familie, rusmisbruk, lengre fengselsopphold mv. Vi ser også at høringsnotatet i punkt 10.2.5.3 uttrykkelig sier at reglene om ettergivelse i innkrevingsloven ikke er ment å innebære en skjerpet praksis for studielån. Det følger av forslagets § 17 første ledd at Innkrevingsmyndigheten skal kunne tilby skyldner en betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig. Det er ikke åpenbart ut fra ordlyden i bestemmelsen at Innkrevingsmyndigheten også kan legge vekt på rimelighetsgrunner hos skyldner i denne vurderingen. Lånekassen er derfor positive til at høringsnotatet i punkt 10.2.2.2 presiserer at særlige rimelighetsgrunner hos skyldner kan være omfattet av hensiktsmessighetsvurderingen i ny § 17. Med henvisning til disse presiseringene i høringsnotatet, må Lånekassen legge til grunn at ny innkrevingslov vil gi rom for tilsvarende praksis for betalingsavtaler og ettergivelser som vi har dag. Vi understreker imidlertid at dette er et viktig premiss for at Lånekassen kan støtte forslaget som er fremmet i høringen. Grensesnittet mellom Innkrevingsmyndigheten og Lånekassen - utøvelse av kreditorposisjon Utøvelse av kreditorrollen og grensesnitt mellom Skatteetaten, divisjon innkreving (tidligere Statens innkrevingssentral/SI) og Lånekassen er i dag regulert av lov- og forskriftsbestemmelser som er foreslått opphevet i høringen her og i samarbeidsavtalen mellom SI og Lånekassen. SI utøver ulik kompetanse, avhengig av om kravet ikke er oppsagt, oppsagt eller overført til SI på permanent basis For krav som permanent overføres til Skatteetaten, gjennomføres det en transport av kravet og en avskrivning på budsjettpostene som Lånekassen har ansvaret for. For krav som ikke er permanent overført er Lånekassens kreditorrolle knyttet til selve kravet om tilbakebetaling. Oppgavene til Skatteetaten omfatter bare deler av kreditorrollen. For eksempel kan kunder fortsatt søke om betalingslettelser og/eller ny støtte etter reglene i forskriftene til utdanningsstøtteloven, selv om kravet er sagt opp. På den annen side skal Skatteetaten håndtere oppgaver knyttet til gjeldsordninger og krav med pant, uavhengig av om kravet er sagt opp eller ikke. I forslaget som fremmes nå slår § 3 første ledd fast at Innkrevingsmyndigheten fullt ut ivaretar rollen som kreditor for de krav den har til innkreving. Etter andre ledd kan departementet imidlertid i forskrift gi nærmere regler om innholdet i første ledd, herunder kan departementet fastsette begrensninger for utøvelsen av kreditorrollen. Begrunnelsen er at overfor enkelte oppdragsgivere kan være behov for unntak fra utgangspunktet i første ledd. Vi ser av høringsnotatet punkt 6.2 departementet anerkjenner at Lånekassen er blant oppdragsgiverne hvor det vil være behov for særlig regulering. Dette er vi positive til. Det er viktig for oss – og vi oppfatter det slik – at ny innkrevingslov fremdeles gir rom for en hensiktsmessig regulering av kreditorrollen slik som i dag. Vi gjør oppmerksom på at dersom grensesnittet endres, vil dette kunne medføre kostnader på IT-siden. Endringer i forskrift om tilbakebetaling I høringsnotatet pkt. 24 er det listet opp enkelte forskriftsbestemmelser som er foreslått opphevet og endret. Vi gjør oppmerksom på at i forskrift 15. desember 2022 nr. 2259 om tilbakebetaling av utdanningslån er det langt flere bestemmelser enn de som er nevnt i høringsnotatet som refererer til Statens innkrevingssentral og som bør endres. Med hilsen Janneke Solem underdirektør Steve Byermoen seniorrådgiver Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
