Høring - forslag til endringer i skatteloven § 6-41 mv.
Vi viser til Finansdepartementets høring datert 12. april 2023 med forslag om endring av skatteloven § 6-41 samt ny § 6-41-6, ny § 6-41-7 og ny § 6-41-8 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN).
Hovedpunktet i forslaget er at det fra 2024 skal beregnes et renteelement ved finansiell leasing ved beregningen av eventuell rentebegrensing etter skatteloven § 6-41.
Rentebegrensningsreglene er kompliserte og arbeidskrevende for både selskapene og skattemyndighetene. Reglene som foreslås i høringen vil innebære en ytterligere komplisering av regelverket og betydelig merarbeid, også for selskaper som ikke vil rammes av rentebegrensning. Provenyvirkningen av forslaget vedrørende leasing er beregnet til beskjedne 30 millioner kroner.
Et hvert forslag om regelendringer må vurderes opp mot kostnadene og byrdene for bedriftene som rammes. Provenyvirkningen i seg selv taler mot å innføre slike regler og vi kan heller ikke se at departementet har dokumentert at det forekommer tilpasninger eller andre forhold som kan begrunne at det bør innføres slike regler. Ut fra en kost-nyttevurdering mener vi forslaget ikke kan forsvares og at departementet ikke bør fremme forslaget for Stortinget.
Hvis departementet likevel skulle velge å gå videre med forslaget, er det helt avgjørende at reglene gjøres så enkle og praktikable som mulig. Unødvendig merarbeid må unngås.
En vesentlig forenkling ville være å la selskapene få adgang til å beregne renter på finansielle/balanseførte leieavtaler etter den regnskapsstandarden som faktisk er benyttet. Selskapene bør ikke pålegges å beregne renter på nytt etter NRS 14 hvis de allerede har beregnet renter etter en annen regnskapsstandard. Vi viser i den forbindelse til at rentebegrensningsreglene allerede anerkjenner andre regnskapsstandarder ved påberopelse av egenkapitalunntaket, jf. skatteloven § 6-41 åttende ledd. Dette bør innføres som et valgfritt alternativ.
Dette må også omfatte små selskaper som unnlater å balanseføre leieavtaler etter regnskapsloven § 5-11/NRS 8. Den foreslåtte unntaksregelen for samlede leasingkostnader under en million kroner er ikke tilstrekkelig, da dette beløpet også inkluderer avdragsdelen av leieavtalen. Derfor vil man fort overstige grensen for unntak. Det skal her bemerkes at de aller fleste små foretak uansett vil falle utenfor rentebegrensningsregelen pga. terskelunntakene.
Dersom departementet går videre med forslaget, vil vi påpeke to ytterligere forhold knyttet til den konkrete reguleringen:
Departementet ber om innspill til om reglene om skattemessig eie bør endres. Vi ser ingen grunn til å gjøre det på det nåværende tidspunktet. Den skattemessige praksisen er godt etablert og kjent.
Hovedpunktet i forslaget er at det fra 2024 skal beregnes et renteelement ved finansiell leasing ved beregningen av eventuell rentebegrensing etter skatteloven § 6-41.
Rentebegrensningsreglene er kompliserte og arbeidskrevende for både selskapene og skattemyndighetene. Reglene som foreslås i høringen vil innebære en ytterligere komplisering av regelverket og betydelig merarbeid, også for selskaper som ikke vil rammes av rentebegrensning. Provenyvirkningen av forslaget vedrørende leasing er beregnet til beskjedne 30 millioner kroner.
Et hvert forslag om regelendringer må vurderes opp mot kostnadene og byrdene for bedriftene som rammes. Provenyvirkningen i seg selv taler mot å innføre slike regler og vi kan heller ikke se at departementet har dokumentert at det forekommer tilpasninger eller andre forhold som kan begrunne at det bør innføres slike regler. Ut fra en kost-nyttevurdering mener vi forslaget ikke kan forsvares og at departementet ikke bør fremme forslaget for Stortinget.
Hvis departementet likevel skulle velge å gå videre med forslaget, er det helt avgjørende at reglene gjøres så enkle og praktikable som mulig. Unødvendig merarbeid må unngås.
En vesentlig forenkling ville være å la selskapene få adgang til å beregne renter på finansielle/balanseførte leieavtaler etter den regnskapsstandarden som faktisk er benyttet. Selskapene bør ikke pålegges å beregne renter på nytt etter NRS 14 hvis de allerede har beregnet renter etter en annen regnskapsstandard. Vi viser i den forbindelse til at rentebegrensningsreglene allerede anerkjenner andre regnskapsstandarder ved påberopelse av egenkapitalunntaket, jf. skatteloven § 6-41 åttende ledd. Dette bør innføres som et valgfritt alternativ.
Dette må også omfatte små selskaper som unnlater å balanseføre leieavtaler etter regnskapsloven § 5-11/NRS 8. Den foreslåtte unntaksregelen for samlede leasingkostnader under en million kroner er ikke tilstrekkelig, da dette beløpet også inkluderer avdragsdelen av leieavtalen. Derfor vil man fort overstige grensen for unntak. Det skal her bemerkes at de aller fleste små foretak uansett vil falle utenfor rentebegrensningsregelen pga. terskelunntakene.
Dersom departementet går videre med forslaget, vil vi påpeke to ytterligere forhold knyttet til den konkrete reguleringen:
Departementet ber om innspill til om reglene om skattemessig eie bør endres. Vi ser ingen grunn til å gjøre det på det nåværende tidspunktet. Den skattemessige praksisen er godt etablert og kjent.