FORSLAGET MÅ AVVISES, FOLKS INNSYNSRETT MÅ UTVIDES, IKKE BEGRENSES
Den norske offentlige sektor har fått en massiv størrelse, ca 60% av BNP, og økende. Eksempelvis er norsk offentlig sektor dobbelt så dyr som den svenske, og forholdet er enda verre sammenlignet med den finske. Den svenske staten som på folkemunne ble kalt "folkhemmet", ideen om staten som forsørger deg fra vugge til grav. En bakgrunn for at borgerne må tåle å lese regjeringens tragiske forslag om å begrense innsynsrettenen i offentlig virksomhet, er nettopp den norske oppblåste offentlige sektor. Byråkratiet eller papirmølla i en slik enorm offentlig sektor er blitt så omfattende, at den nærmest ikke er mulig å kontrollere eller holde oversikt over, av de som er satt til å føre tilsyn. I stedet for å kaste blår i øynene på folk, om at man er i stand til å følge loven, vil man da heller tilpasse loven til forvaltningens og tilsynsmyndighetenes behov om å slippe byråkratiet det medfører å journalføre og vurdere innsynsbegjæringer og behandle klager på avslag.
Jeg ser på forslaget som en gedigen fallitterklæring og et symptom på denne oppblåste offentlige sektor. Forslagsstillerne mener antakelig at offentlig sektor nå er så stor at den er umulig å drifte uten å systematisk bryte dagens lover. Løsningen, tenker disse, er naturligvis ikke å redusere offentlig sektor, men begrense borgernes retter til å føre tilsyn med sine makthavere. Man har i realiteten fått en stat som styres av byråkratenes behov, ikke folks konstitusjonelle rettigheter. Jeg må få lov til å peke på at det er ingen partier som åpent har gått inn for det som forslaget går ut på. Dette er et utvetydig og urovekkende bevis på at stadig mer makt i landet utøves i byråkratiet fremfor av folket og de folkevalgte. Jeg viser til at ett av målene til dagens regjering er ifølge Hurdalsplattformen å «sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter.» I Arbeiderpartiets program heter det at partiet «vil vurdere strengere sanksjoner ved brudd på offentlighetsloven.» Det som burde vært foreslått var ikke å innskrenke innsynsretten, men utvide den, og gi klarere retningslinjer for utøvelsen av meroffentlighetsprinsippet. Videre burde regjeringen foreslått at Stortinget bevilget økte midler til behandlingen av innsynsbegjæringer, herunder effektive tilsyns og klageinstanser. Politikerne må se seg selv i speilet: Har dere makten? eller er den forlengst overført til byråkratene? Skal dere fortsette å tekke byråkrater, eller tjene folket? Vennlig hilsen Andreas Aure jurist og rettshistoriker
Den norske offentlige sektor har fått en massiv størrelse, ca 60% av BNP, og økende. Eksempelvis er norsk offentlig sektor dobbelt så dyr som den svenske, og forholdet er enda verre sammenlignet med den finske. Den svenske staten som på folkemunne ble kalt "folkhemmet", ideen om staten som forsørger deg fra vugge til grav. En bakgrunn for at borgerne må tåle å lese regjeringens tragiske forslag om å begrense innsynsrettenen i offentlig virksomhet, er nettopp den norske oppblåste offentlige sektor. Byråkratiet eller papirmølla i en slik enorm offentlig sektor er blitt så omfattende, at den nærmest ikke er mulig å kontrollere eller holde oversikt over, av de som er satt til å føre tilsyn. I stedet for å kaste blår i øynene på folk, om at man er i stand til å følge loven, vil man da heller tilpasse loven til forvaltningens og tilsynsmyndighetenes behov om å slippe byråkratiet det medfører å journalføre og vurdere innsynsbegjæringer og behandle klager på avslag.
Jeg ser på forslaget som en gedigen fallitterklæring og et symptom på denne oppblåste offentlige sektor. Forslagsstillerne mener antakelig at offentlig sektor nå er så stor at den er umulig å drifte uten å systematisk bryte dagens lover. Løsningen, tenker disse, er naturligvis ikke å redusere offentlig sektor, men begrense borgernes retter til å føre tilsyn med sine makthavere. Man har i realiteten fått en stat som styres av byråkratenes behov, ikke folks konstitusjonelle rettigheter. Jeg må få lov til å peke på at det er ingen partier som åpent har gått inn for det som forslaget går ut på. Dette er et utvetydig og urovekkende bevis på at stadig mer makt i landet utøves i byråkratiet fremfor av folket og de folkevalgte. Jeg viser til at ett av målene til dagens regjering er ifølge Hurdalsplattformen å «sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter.» I Arbeiderpartiets program heter det at partiet «vil vurdere strengere sanksjoner ved brudd på offentlighetsloven.» Det som burde vært foreslått var ikke å innskrenke innsynsretten, men utvide den, og gi klarere retningslinjer for utøvelsen av meroffentlighetsprinsippet. Videre burde regjeringen foreslått at Stortinget bevilget økte midler til behandlingen av innsynsbegjæringer, herunder effektive tilsyns og klageinstanser. Politikerne må se seg selv i speilet: Har dere makten? eller er den forlengst overført til byråkratene? Skal dere fortsette å tekke byråkrater, eller tjene folket? Vennlig hilsen Andreas Aure jurist og rettshistoriker
Med vennlig hilsen
Andreas Aure
jurist og rettshistoriker
Andreas Aure
jurist og rettshistoriker