Høringsuttalelse fra Landbruksdirektoratet på transportvirksomhetenes svar på NTP-oppdrag
Vi viser til høringsdokumentene angående transportvirksomhetenes svar på Nasjonal transportplan (NTP)-oppdraget.
Det er lagt ned betydelig arbeid fra transportvirksomhetens side på å besvare prioriteringsoppdraget, utredningsoppdraget og de øvrige leveransene som nå er på høring. Denne samlede innsatsen viser et engasjement for å bidra til utviklingen av en bærekraftig og effektiv transportsektor.
Transportvirksomhetene gir i dokumentet Et faglig grunnlag for en transportstrategi for videreforedling av skog og reduserte klimagassutslipp med de tre underlagsdokumentene for sjø-, jernbane- og veitransport et solid fundament for å utvikle en koordinert og effektiv transportinfrastruktur som kan støtte opp under bærekraftig skogbruk og bidra til reduserte klimagassutslipp. Landbruksdirektoratet vil allikevel komme med noen kommentarer og presiseringer:
I dokumentet « Et faglig grunnlag for en transportstrategi for videreforedling av skog og reduserte klimagassutslipp» kap. 4.1 framgår det at skogsbilveinettet i Norge på totalt 49 000 km i all hovedsak er dimensjonert for 24 meter/60 tonn. Landbruksdirektoratet vil påpeke at om lag 90 prosent av skogsbilvegnettet i Norge opprinnelig er bygd og dimensjonert for tømmertransport med lavere totalvekt og lengde enn 24 meter/60 tonn. Selv om det i de senere årene er gjennomført opprusting på deler av skogsbilvegnettet, er en stor del av skogsbilvegnettet i Norge fortsatt ikke er dimensjonert for 24 meter/60 tonn. Behovet for opprusting av skogsbilvegnettet i årene framover er derfor stort og det jobbes med dette både fra myndighetene og skognæringas side. Uavhengig av skogsbilveienes dimensjonering er Landbruksdirektoratet enig med transportvirksomhetenes syn i at det er viktig å jobbe for å øke effektiviteten på tømmertransporten, og at dette også omfatter tiltak på det offentlige vegnettet.
Underlagsrapporten for sjøtransport gir verdifull innsikt i sjøtransportens muligheter og utfordringer, og danner grunnlag for fremtidige strategier og tiltak.
Landbruksdirektoratet vil påpeke at det som står i kap. 2.2, side 7 om tilskuddsordningen for tømmerkai delvis er feil. Samme tekst er også brukt i kap. 4.3 i « Et faglig grunnlag for en transportstrategi for videreforedling av skog og reduserte klimagassutslipp». Vi presiserer derfor i dette høringssvaret at det fra ordningen ble etablert, i 2012, og fram til dags dato, er innvilget tilskudd til 31 ulike tømmerkaiprosjekter. 22 av disse anleggene er ferdigstilt mens de 9 siste er i ulike faser av byggeprosessen. Sum investeringskostnad er i søknadene oppgitt til 694,3 millioner kroner. Totalt bevilget tilskudd til de 31 tømmerkaiene er 383,5 millioner kr. Videre kan vi informere om at det også i 2023 forventes noen nye søknader. Det forventes imidlertid også at tilskuddordningen avvikles når behovet for tømmerkaier er dekket.
I dokumentene som nå er på høring gis det en god beskrivelse av Lierterminalen og at bortfallet av denne kan bli den største flaskehalsen for tømmertransport på sjø i Norge. Landbruksdirektoratet vil understreke betydningen av å løse utfordringen med å finne en erstatning for Lierterminalen. Lierterminalen er i dag avgjørende for både innen- og utenlands avsetning på tømmer for videreforedling, og er således helt avgjørende for å utnytte skogressursene i regionen. Valg av løsning for å erstatte Lierterminalen vil påvirke transport av tømmer på vei og det er viktig at dette fanges opp i det videre arbeidet med NTP.
Når det gjelder dokumentet Klima – leveranse til prioriteringsoppdraget vil Landbruksdirektoratet bemerke at det videre arbeidet med NTP bør ses i sammenheng med klimatiltak i andre sektorer.
En betydelig andel av Norges klimagassutslipp stammer fra arealbruksendringer som skjer ved nedbygging av jord- og skogbruksarealer. En del av denne nedbyggingen skjer i forbindelse med samferdselsprosjekter. NTP vil på denne måte legge føringer for framtidige arealbruksendringer og klimagassutslipp som følge av disse. I denne sammenheng viser vi til rapporten «Tiltaksanalyse for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF): Hvordan Norge kan redusere utslipp av klimagasser fra arealbruksendringer innen 2030» . Rapporten er skrevet i samarbeid mellom Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norges Vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen på oppdrag av Klima- og miljødepartementet. Rapporten beskriver skog- og arealbrukssektoren i klimagassregnskapet og regelverk som regulerer arealbruk, samt omfanget av arealbruksendringer historisk. Videre beskriver rapporten mulige tiltak for å redusere klimagassutslippene fra arealbruksendringer frem mot 2030. Siste del av rapporten beskriver avveiinger mellom arealbruk og aktivitet som reduserer utslipp i andre sektorer, samt hva som skal til for å redusere utslipp i sektoren innen 2030.
Vi viser også til rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler - 2023 . Rapporten analyserer 85 ulike tiltak som vil redusere utslipp fra alle sektorer. Det vil si både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk. I videre arbeid med NPT mener Landbruksdirektoratet det er viktig å se samspillseffekter mellom ulike klimatiltak som er beskrevet i rapporten.
Landbruksdirektoratet har for øvrig ingen andre merknader til høringsdokumentene.
Vi viser til høringsdokumentene angående transportvirksomhetenes svar på Nasjonal transportplan (NTP)-oppdraget.
Det er lagt ned betydelig arbeid fra transportvirksomhetens side på å besvare prioriteringsoppdraget, utredningsoppdraget og de øvrige leveransene som nå er på høring. Denne samlede innsatsen viser et engasjement for å bidra til utviklingen av en bærekraftig og effektiv transportsektor.
Transportvirksomhetene gir i dokumentet Et faglig grunnlag for en transportstrategi for videreforedling av skog og reduserte klimagassutslipp med de tre underlagsdokumentene for sjø-, jernbane- og veitransport et solid fundament for å utvikle en koordinert og effektiv transportinfrastruktur som kan støtte opp under bærekraftig skogbruk og bidra til reduserte klimagassutslipp. Landbruksdirektoratet vil allikevel komme med noen kommentarer og presiseringer:
I dokumentet « Et faglig grunnlag for en transportstrategi for videreforedling av skog og reduserte klimagassutslipp» kap. 4.1 framgår det at skogsbilveinettet i Norge på totalt 49 000 km i all hovedsak er dimensjonert for 24 meter/60 tonn. Landbruksdirektoratet vil påpeke at om lag 90 prosent av skogsbilvegnettet i Norge opprinnelig er bygd og dimensjonert for tømmertransport med lavere totalvekt og lengde enn 24 meter/60 tonn. Selv om det i de senere årene er gjennomført opprusting på deler av skogsbilvegnettet, er en stor del av skogsbilvegnettet i Norge fortsatt ikke er dimensjonert for 24 meter/60 tonn. Behovet for opprusting av skogsbilvegnettet i årene framover er derfor stort og det jobbes med dette både fra myndighetene og skognæringas side. Uavhengig av skogsbilveienes dimensjonering er Landbruksdirektoratet enig med transportvirksomhetenes syn i at det er viktig å jobbe for å øke effektiviteten på tømmertransporten, og at dette også omfatter tiltak på det offentlige vegnettet.
Underlagsrapporten for sjøtransport gir verdifull innsikt i sjøtransportens muligheter og utfordringer, og danner grunnlag for fremtidige strategier og tiltak.
Landbruksdirektoratet vil påpeke at det som står i kap. 2.2, side 7 om tilskuddsordningen for tømmerkai delvis er feil. Samme tekst er også brukt i kap. 4.3 i « Et faglig grunnlag for en transportstrategi for videreforedling av skog og reduserte klimagassutslipp». Vi presiserer derfor i dette høringssvaret at det fra ordningen ble etablert, i 2012, og fram til dags dato, er innvilget tilskudd til 31 ulike tømmerkaiprosjekter. 22 av disse anleggene er ferdigstilt mens de 9 siste er i ulike faser av byggeprosessen. Sum investeringskostnad er i søknadene oppgitt til 694,3 millioner kroner. Totalt bevilget tilskudd til de 31 tømmerkaiene er 383,5 millioner kr. Videre kan vi informere om at det også i 2023 forventes noen nye søknader. Det forventes imidlertid også at tilskuddordningen avvikles når behovet for tømmerkaier er dekket.
I dokumentene som nå er på høring gis det en god beskrivelse av Lierterminalen og at bortfallet av denne kan bli den største flaskehalsen for tømmertransport på sjø i Norge. Landbruksdirektoratet vil understreke betydningen av å løse utfordringen med å finne en erstatning for Lierterminalen. Lierterminalen er i dag avgjørende for både innen- og utenlands avsetning på tømmer for videreforedling, og er således helt avgjørende for å utnytte skogressursene i regionen. Valg av løsning for å erstatte Lierterminalen vil påvirke transport av tømmer på vei og det er viktig at dette fanges opp i det videre arbeidet med NTP.
Når det gjelder dokumentet Klima – leveranse til prioriteringsoppdraget vil Landbruksdirektoratet bemerke at det videre arbeidet med NTP bør ses i sammenheng med klimatiltak i andre sektorer.
En betydelig andel av Norges klimagassutslipp stammer fra arealbruksendringer som skjer ved nedbygging av jord- og skogbruksarealer. En del av denne nedbyggingen skjer i forbindelse med samferdselsprosjekter. NTP vil på denne måte legge føringer for framtidige arealbruksendringer og klimagassutslipp som følge av disse. I denne sammenheng viser vi til rapporten «Tiltaksanalyse for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF): Hvordan Norge kan redusere utslipp av klimagasser fra arealbruksendringer innen 2030» . Rapporten er skrevet i samarbeid mellom Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norges Vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen på oppdrag av Klima- og miljødepartementet. Rapporten beskriver skog- og arealbrukssektoren i klimagassregnskapet og regelverk som regulerer arealbruk, samt omfanget av arealbruksendringer historisk. Videre beskriver rapporten mulige tiltak for å redusere klimagassutslippene fra arealbruksendringer frem mot 2030. Siste del av rapporten beskriver avveiinger mellom arealbruk og aktivitet som reduserer utslipp i andre sektorer, samt hva som skal til for å redusere utslipp i sektoren innen 2030.
Vi viser også til rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler - 2023 . Rapporten analyserer 85 ulike tiltak som vil redusere utslipp fra alle sektorer. Det vil si både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk. I videre arbeid med NPT mener Landbruksdirektoratet det er viktig å se samspillseffekter mellom ulike klimatiltak som er beskrevet i rapporten.
Landbruksdirektoratet har for øvrig ingen andre merknader til høringsdokumentene.