Maskinentreprenørenes forbund (MEF)

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) mener at satsingen på norsk samferdsel som har vært de siste årene er svært gledelig. Vi understreker at selv med et redusert økonomisk handlingsrom framover, må nivået på samferdselsbevilgningene fortsatt være høyt. Dette må til for å realisere et tryggere og mer konkurransedyktig samferdselsnett for trafikanter og bedrifter. Samtidig vil MEF særlig framheve behovet for å bygge ned vedlikeholdsetterslepet på veien som særlig viktig i den kommende planperioden.

Som aktør i skog og trenæringen er vi også glade for at næringen har blitt hørt og at det i transportplanen legges opp til en ordning for utbedring av flaskehalser.

Maskinentreprenørenes forbund (MEF) representerer 2 400 entreprenørbedrifter som sysselsetter 40 000 arbeidsfolk og samlet har 100 milliarder kr. i omsetning.

Det er viktig med balanse i anleggsmarkedet. Vi trenger jobber i alle størrelser. Det er store uløste oppgaver i samferdselssektoren med utbygginger for å knytte regioner og allerede utbygde parseller sammen.

MEF ønsker å prioritere drift- og vedlikehold av veiene. Vi tror at det er mye nytte å hente ut av å ta vare på den veikapitalen som ligger der allerede. Vi tror også at mindre investeringer i utbedringer kan gi høy nytte for trafikksikkerhet og miljø. Dette kan være tiltak som å rette ut en liten strekning, styrke et trafikkfarlig kryss eller andre mindre tiltak.

Vi har merket oss at Riksrevisjonen nylig har påpekt at faktorer knyttet til drift og vedlikehold er medvirkende til omlag 30 dødsfall på norske veier årlig. Samtidig påpekes det at dette er en utvikling som har vært stabil over tid. Drift- og vedlikehold har et stort spenn i oppgaver. Vi mener at de vei-tekniske delene som bærelag, rette ut svinger, veidekke og liknende må prioriteres. De siste årene har det vært et stort fokus på å vedlikeholde tunell og i de kommende årene mener vi at tiden er moden for også å ta et solid løft i standarden på vei i dagen. Mye av dagens veinett møter ikke dagens krav til standard. Særlig gjelder dette på fylkesvei, men også en del riksvegstrekninger.

Anleggsbransjen trenger størst mulig grad av forutsigbarhet og at vedtatte planer faktisk blir gjennomført til planlagt tid. Det tar tid å bygge opp kapasitet og det er store omkostninger ved å bygge ned kapasitet, både økonomisk ved at det blir lav lønnsomhet og sosiale omkostninger ved nedbemanninger.

Regjeringen slår fast at en reduksjon på 55 pst. klimagassutslipp vil kreve mye mer enn en videreføring av dagens politikk og virkemidler, som tydeliggjort av arbeidet med klimabanene og fra FNs siste synteserapport.

Vi understreker at krav og tiltak må sees i en sammenheng. Høringsnotatet om klima nevner blant annet støtteordninger hos Enova som et tiltak for å prøve ut ny teknologi i vanlig drift. Skal det være realistisk for entreprenørene å levere på de overordnede målene, både 2030-målene og i NTP, må støtteordningene være attraktive. MEFs oppfatning er at det er virkemiddelapparatet på flere områder ikke i dag.

Nylig endret Enova sin støtteordning for utslippsfrie anleggsmaskiner fra å være et tilskudd på inntil 50 pst. av merkostnaden til å bli flere årlige runder der det blir en konkurranse som premierer de som søker minst støtte. MEF krever at regjeringens krav til entreprenører følges opp med virkemidler for å kunne levere på nettopp regjeringens krav. Dette skaper stor uforutsigbarhet for entreprenører og leverandører av anleggsmaskiner til om man får støtte for å investere i utslippsfritt materiell. Vi understreker at utslippsfrie anleggsmaskiner fortsatt er i en tidlig innovasjonsfase.

Fra 2021 til 2022 ser vi et fall i antall leverte gravemaskiner med nullutslippsteknologi. I 2021 ble det levert om lag 100 slike maskiner over 8 tonn. Mens i 2022 falt leveransene til 76. Vi frykter at fallet vil fortsette med dagens støtteordninger og at dette vil sette anleggsbransjen i mindre stand til å kunne leverer på de overordnede målene for klima og miljø i NTP.

I kunnskapsgrunnlaget for NTP slås det fast at trenden med utslippsfrie anleggsmaskiner er stigende. MEF vil påpeke at dette er kun dersom man ser over en lengre tid, ref. overnevnte avsnitt. I Klimakur 2030 slås det fast at 70 pst. av nysalget av anleggsmaskiner vil måtte være nullutslipp i 2030. Det er som nevnt kun et fåtall gravemaskiner som leveres nå som nullutslipp og nysalget har som nevnt avtatt. Ikke økt, slik man kan få inntrykk av i underlagsmaterialet.

Enovas omlegging av tilskudd gir ikke grunn til å anta at det vil bli mer attraktivt å anskaffe utslippsfritt materiell til anleggsbransjen. Det er ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. Følgelig ber vi om at virkemiddelapparatet er attraktivt for entreprenørene.

Omsetningskravet om innblanding av biodiesel i anleggsdiesel gjennom Produktforskriften fungerer i dag som et tak og ikke et gulv. 10 pst. anleggsdiesel skal være bio, men det betyr at dersom en liter ren biodiesel brukes hos en av våre entreprenører blir det en liter mindre innblanding generelt. Kostnaden flyttes dermed til en entreprenør eller enkeltprosjekt, men klimaeffekten for storsamfunnet er i praksis den samme som ikke å fylle ren biodiesel. Vi ber om at produktforskriften endres slik at det er en generell innblanding, og bruk av 100pst-produkter faktisk er klimatiltak ut over minimumet gjennom innblanding som alle brukere av anleggsdiesel må forholde seg til.

Skognæringa er en transportintensiv næring og flaskehalser som vektbegrensninger på bruer og en rekke veier må løses. Det er avgjørende for skogsektoren at NTP støtter opp under næringas transportbehov. Målet må være økt videreforedling av skog i Norge som også innebærer at Norge får en økt mulighet til å nå sine klimamål. Det bør tillates tømmervogntog på inntil 74 tonn på utvalgte veistrekninger samtidig som langt flere kommunale og fylkeskommunale veier åpnes opp for 60 tonn og 24 meter lengde.

Fremtidig veiplanlegging bør utrede behovet for velteplasser som reduserer behovet for en kostnadskrevende og byråkratisk arbeidsvarslings- og skiltplanpraksis mange steder.