Formannskapet i Drammen kommune behandlet høringen NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus i møte 13.06.2023 (sak 75/23)
Drammen kommune støtter hovedlinjene i forslaget til sykehusutvalget.
Drammen kommunes innspill til høringen er konsentrert rundt de områdene som er mest relevante fra kommunen og samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten.
Drammen kommune er positive til utvalgets forslag om å innføre en avtale med kommuner og andre interessenter om hvilke saker de skal bli hørt før styret i helseforetaket fatter beslutninger. Det bør etter Drammen kommunes vurdering konkretiseres innenfor rammene av den allerede vedtatte plikten til å inngå samarbeidsavtale om hvordan kommuner og sykehus i fellesskap skal planlegge og utvikle tjenester til samhandlingspasienter i helsefellesskapet.
Drammen kommune støtter forslag til endringer i finansieringen av helsetjenestene som kan bidra til å fremme gode og helhetlige samhandlingsforløp på tvers av sykehus og kommune. Utfordringene med eksisterende finansieringsordninger, og de utilsiktede og negative effektene de har for samarbeidet om å utvikle helhetlige samhandlingsløp mellom sykehus og kommuner er godt beskrevet og gjenkjennelig for Drammen kommune.
For å få til de nødvendige endringene som kreves når det blir ytterligere mangel på helsepersonell er det nødvendig å konsentrere innsatsen om behandling, omsorg og pleie som har effekt og verdi for innbyggerne og å unngå unødvendige utredning og behandling. Drammen kommune mener at forslaget om omlegging til rammefinansiering som hovedmodell i spesialisthelsetjenesten kan bidra positivt til dette.
I mange tilfeller vil den medisinsk beste løsningen for enkelte pasienter være å avstå fra utredning og behandling. Å skape forståelse for at rett behandling ikke alltid betyr mer behandling er en krevende oppgave for helsepersonell som tar tid og krever ressurser. Tilsynsmyndighetenes praksis, befolkningens forventninger til helsetjenesten og helselovgivningen legger også per i dag i stor grad opp til at «mer er bedre». Når dette kombineres med økonomiske insentiver som belønner aktivitet, legger dette grunnlag for medisinsk overaktivitet som både kan føre til skade som følge av unødvendig utredning/behandling og til mindre kapasitet til å behandle og følge opp pasienter med større behov. Drammen kommune mener at tiltak som styrker befolkningens evne til å håndtere egne helsebekymringer og helsepersonellets evne til unngå sykeliggjøre av innbyggere bør løftes frem.
Drammen kommune støtter at det settes i gang forsøk med samhandlingsbudsjett. Dette kan være et virkemiddel som muliggjør en bærekraftig finansiering av tjenester på tvers av omsorgsnivå.
Drammen kommune er bekymret for hvordan et samhandlingsbudsjett skal finansieres. Dersom dette finansieres gjennom midler som tas fra rammene til kommunene og sykehusene, vil det kreve at gevinstene av de ulike tiltakene og prosjektene som helsefellesskapet prioriterer samsvarer med den ressursinnsatsen den enkelte parten legger i potten. Selv om budsjettet som Sykehusutvalget foreslår begrenser seg til 1-2 milliarder kroner, så kan det bety at det trekkes ut betydelige midler fra kommunene. Drammen kommune mener at det må sikres at finansiering av samhandlingstiltak ikke skjer på bekostning av det lovpålagte tjenestetilbudet og kommunens mulighet for å prioritere egne satsinger.
Drammen kommune er derfor positiv til at samhandlingsbudsjett prøves ut, men mener det først må høstes erfaringer fra en eller flere piloter før dette etableres som en fast ordning.
Drammen kommune støtter ikke forslaget om en videreføring av betalingsplikten. Drammen kommune mener at betalingsplikten i praksis er en barriere for å oppnå likeverd mellom kommuner og sykehus i helsefellesskapet.
Det er spesialisthelsetjenesten som gjennom «forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter» definerer hvilke pasienter og tilstander kommunene skal håndtere. Dette kan også ha som konsekvens at en utskrivningsklar pasient blir utskrivningsklar fordi sykehuset har behov for å frigjøre kapasitet.
Betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter har vist seg å skape unødvendig høyt konfliktnivå mellom sykehus og kommuner. Dessuten virker det ikke som et presist virkemiddel som hjelper kommunene med å oppfylle sin plikt til å ta imot ferdigbehandlede pasienter. Den økte belastningen på kapasiteten i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, på grunn av den demografiske utviklingen med flere eldre og mangel på helsepersonell, forventes å forsterke de negative aspektene ved betalingsplikten enda mer.
Drammen kommune støtter hovedlinjene i forslaget til sykehusutvalget.
Drammen kommunes innspill til høringen er konsentrert rundt de områdene som er mest relevante fra kommunen og samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten.
Drammen kommune er positive til utvalgets forslag om å innføre en avtale med kommuner og andre interessenter om hvilke saker de skal bli hørt før styret i helseforetaket fatter beslutninger. Det bør etter Drammen kommunes vurdering konkretiseres innenfor rammene av den allerede vedtatte plikten til å inngå samarbeidsavtale om hvordan kommuner og sykehus i fellesskap skal planlegge og utvikle tjenester til samhandlingspasienter i helsefellesskapet.
Drammen kommune støtter forslag til endringer i finansieringen av helsetjenestene som kan bidra til å fremme gode og helhetlige samhandlingsforløp på tvers av sykehus og kommune. Utfordringene med eksisterende finansieringsordninger, og de utilsiktede og negative effektene de har for samarbeidet om å utvikle helhetlige samhandlingsløp mellom sykehus og kommuner er godt beskrevet og gjenkjennelig for Drammen kommune.
For å få til de nødvendige endringene som kreves når det blir ytterligere mangel på helsepersonell er det nødvendig å konsentrere innsatsen om behandling, omsorg og pleie som har effekt og verdi for innbyggerne og å unngå unødvendige utredning og behandling. Drammen kommune mener at forslaget om omlegging til rammefinansiering som hovedmodell i spesialisthelsetjenesten kan bidra positivt til dette.
I mange tilfeller vil den medisinsk beste løsningen for enkelte pasienter være å avstå fra utredning og behandling. Å skape forståelse for at rett behandling ikke alltid betyr mer behandling er en krevende oppgave for helsepersonell som tar tid og krever ressurser. Tilsynsmyndighetenes praksis, befolkningens forventninger til helsetjenesten og helselovgivningen legger også per i dag i stor grad opp til at «mer er bedre». Når dette kombineres med økonomiske insentiver som belønner aktivitet, legger dette grunnlag for medisinsk overaktivitet som både kan føre til skade som følge av unødvendig utredning/behandling og til mindre kapasitet til å behandle og følge opp pasienter med større behov. Drammen kommune mener at tiltak som styrker befolkningens evne til å håndtere egne helsebekymringer og helsepersonellets evne til unngå sykeliggjøre av innbyggere bør løftes frem.
Drammen kommune støtter at det settes i gang forsøk med samhandlingsbudsjett. Dette kan være et virkemiddel som muliggjør en bærekraftig finansiering av tjenester på tvers av omsorgsnivå.
Drammen kommune er bekymret for hvordan et samhandlingsbudsjett skal finansieres. Dersom dette finansieres gjennom midler som tas fra rammene til kommunene og sykehusene, vil det kreve at gevinstene av de ulike tiltakene og prosjektene som helsefellesskapet prioriterer samsvarer med den ressursinnsatsen den enkelte parten legger i potten. Selv om budsjettet som Sykehusutvalget foreslår begrenser seg til 1-2 milliarder kroner, så kan det bety at det trekkes ut betydelige midler fra kommunene. Drammen kommune mener at det må sikres at finansiering av samhandlingstiltak ikke skjer på bekostning av det lovpålagte tjenestetilbudet og kommunens mulighet for å prioritere egne satsinger.
Drammen kommune er derfor positiv til at samhandlingsbudsjett prøves ut, men mener det først må høstes erfaringer fra en eller flere piloter før dette etableres som en fast ordning.
Drammen kommune støtter ikke forslaget om en videreføring av betalingsplikten. Drammen kommune mener at betalingsplikten i praksis er en barriere for å oppnå likeverd mellom kommuner og sykehus i helsefellesskapet.
Det er spesialisthelsetjenesten som gjennom «forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter» definerer hvilke pasienter og tilstander kommunene skal håndtere. Dette kan også ha som konsekvens at en utskrivningsklar pasient blir utskrivningsklar fordi sykehuset har behov for å frigjøre kapasitet.
Betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter har vist seg å skape unødvendig høyt konfliktnivå mellom sykehus og kommuner. Dessuten virker det ikke som et presist virkemiddel som hjelper kommunene med å oppfylle sin plikt til å ta imot ferdigbehandlede pasienter. Den økte belastningen på kapasiteten i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, på grunn av den demografiske utviklingen med flere eldre og mangel på helsepersonell, forventes å forsterke de negative aspektene ved betalingsplikten enda mer.