Høringssvar NOU 2023:08 Fellesskapets sykehus fra Flekkefjord kommune (sak BYS 27/23 vedtatt 22.6.23) Helsefelleskap og samhandling med kommunehelsetjenesten Flekkefjord kommune støtter forslaget om å innføre et felles samhandlingsbudsjett for kommuner og helseforetak. Erfaringene hittil viser at fraværet av finansielle virkemidler er en barriere for effektiv samhandling mellom kommuner og helseforetak. Forslaget vil bidra til bedre pasientbehandling og særlig til oppfølging av helsefellesskapenes fire prioriterte pasientgrupper. Utvalget foreslår en bevilgning fra 1 til 2 milliarder på nasjonalt nivå. Dette vil for Helsefellesskapet på Agder utgjøre hhv 56 millioner eller 112 millioner. Forslaget vil kreve økt eierskap, deltakelse og engasjement både av helseforetak og kommuner for å bli enige om felles pasientforløp som vil bidra til bedre tjenester på tvers av nivå.
Flekkefjord kommune stiller seg bak utvalgets vurdering om at organiseringen av helsetjenesten må understøtte prinsippet om at pasienter skal sikres riktig behandling, på riktig nivå til riktig tid. Dersom prinsippet om lavest effektive omsorgsnivå (LEON) skal legges til grunn er det viktig at det sikres en forsvarlig dimensjonering og organisering av prehospitale tjenester og pasienttransport. Ikke minst må denne delen av helsetjenesten rigges på en helt annen og mer robust måte dersom det i framtida skulle bli en varig endring av tilbudet ved Sørlandet sykehus Flekkefjord. Uansett må en slik rigging gjøres i nær dialog med kommunene.
Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter har siden innføringen av Samhandlingsreformen i 2012 vært en utfordring i samhandlingen mellom de statlige helseforetakene og kommunenes helse – og omsorgstjeneste. Kommunene opplever at gjeldende forskrift bidrar til manglende likeverdighet mellom partene. På generelt grunnlag bør forskriften utformes på en måte som sikrer økt reell likeverdighet mellom stat (helseforetakene) og kommune. Flekkefjord kommune støtter utvalgets forslag om å evaluere ordningen med betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Ordningen utløser bruk av tid og ressurser til administrative oppgaver som potensielt kan brukes til andre mer pasientrettede oppgaver. Utvalget peker på at det vil være behov for jevnlig og mer strukturert dialog om utfordringer, strategier og felles satsinger på et tidlig stadium mellom ledelsen i helseforetakene og politisk ledelse i kommunene. Denne vurderingen støttes av Flekkefjord kommune. Flekkefjord kommune mener at eierskapet til Helsefellesskapets organer må styrkes desto mer hvis Helsefelleskapene i fremtiden skal forvalte samhandlingsmidler i det omfang som utvalget foreslår.
Styring og ansvarsforhold – regional, politisk og demokratisk innflytelse Flekkefjord kommune ønsker at helseforetaksmodellen erstattes av en styringsmodell som sikrer sterkere folkevalgt og faglig styring av spesialhelsetjenesten og som sikrer befolkningen i hele landet gode og forsvarlige sykehustjenester.
Styringsmodellen som velges må sikre lokalsykehusene en viktig funksjon i tett samarbeid med de regionale sykehusene.
Dersom helseforetaksmodellen videreføres støtter Flekkefjord kommune utvalgets forslag om at helseforetakene får en lovpålagt plikt gjennom en presisering av spesialisthelsetjenestelovens § 2–1 e om å inngå avtale med kommuner og fylkeskommunen i opptaksområdet om hvilke saker disse skal bli hørt i før styret i helseforetaket fatter beslutninger og at slike avtaler og høringer utarbeides og revideres gjennom drøfting innenfor rammen av de etablerte strukturer i helsefelleskapene. Kommunen støtter forslaget om at de regionale helseforetakene og departementet forplikter seg til å innhente forslag fra henholdsvis kommuner og fylkeskommune som en del av prosedyren når medlemmer av styrene skal utnevnes. Flekkefjord kommune støtter forslaget om at personer som har lederroller på administrativt nivå i et helseforetak ikke samtidig kan inneha styreverv i annet helseforetak. Flekkefjord kommune støtter utvalgtes forslag om å fjerne kortformene RHF og HF I en tid med stadig større kamp om knappe ressurser, ikke minst personellmessig, er det viktig å poengtere at vi er ett sykehus på Agder med tre lokasjoner for våre ca. 315 000 innbyggere. Dagens kortform SSK, SSA og SSF viser tydelig hvilken lokasjon det til enhver tid gjelder. Vi trenger mer fokus på vårt felles helseoppdrag, bedre utnyttelse av den totale samlede kapasiteten ved alle tre sykehusene og ikke en løsere tilknytning slik utvalgets navneendringsforslag kan Føre til!
Flekkefjord kommune vil også fremheve viktigheten av sykehus i nettverk, slik utvalget fremhever både i kapittel 4,5,8,9 og 10. Gjennom utvikling av felles opplæring og utviklingstiltak, bruk av ledig kapasitet, samarbeid om pasienter, riktig bruk av personell og utvikling av fagmiljø og tjenestetilbud på tvers vil bidra til sterkere samarbeid, bedre utnyttelse av ledig kapasitet og redusert uønsket variasjon i kvalitet.
Finansiering av sykehusbygg Kravene til egenfinansiering av investeringer medfører at helseforetakene gjennom driftsbudsjettene må søke å oppnå årlige overskudd. Dette risikerer å føre til unødig stort økonomifokus i helseforetak. Flekkefjord kommune støtter en modell som reduserer krav til å avsette og binde opp midler i årlige driftsbudsjetter. Dette kan frigjøre ressurser og kapasitet og øke det økonomiske handlingsrommet for planlegging av et helhetlig helsetjenestetilbud i samhandling med kommunene. En særskilt utfordring for sykehusene og kommunene er i fremtiden å bygge ut tilstrekkelig kapasitet for å møte den kommende etterspørselen etter helsetjenester for skrøpelige eldre, multimorbide pasientgrupper, kronikere og pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer Markedstenkning i styring av helseforetakene Flekkefjord kommune støtter en ordning med rammetilskudd som hovedmodell og aktivitetsbasert toppfinansiering. Sykehusene får budsjetter basert på behovet til befolkningen i opptaksområdet og skal ivareta i tett samspill med kommunene et helhetlig sørge-for-ansvar for befolkningen i opptaksområdet. Innsatsstyrt finansiering gir primært incentiver til høyt volum på behandling av pasienter med diagnoser som krever enkel behandling. Rammefinansiering gir sykehusene større rom for å tenke ressursfordeling i tråd med etablerte prioriteringer.
Det bør være en koordinert rekruttering mellom sykehus og kommuner. Det må brukes betydelige midler for å rekruttere slik at arbeidsplasser på sykehuset blir et attraktivt arbeidssted, bla med vaktordninger.
Flekkefjord kommune stiller seg bak utvalgets vurdering om at organiseringen av helsetjenesten må understøtte prinsippet om at pasienter skal sikres riktig behandling, på riktig nivå til riktig tid. Dersom prinsippet om lavest effektive omsorgsnivå (LEON) skal legges til grunn er det viktig at det sikres en forsvarlig dimensjonering og organisering av prehospitale tjenester og pasienttransport. Ikke minst må denne delen av helsetjenesten rigges på en helt annen og mer robust måte dersom det i framtida skulle bli en varig endring av tilbudet ved Sørlandet sykehus Flekkefjord. Uansett må en slik rigging gjøres i nær dialog med kommunene.
Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter har siden innføringen av Samhandlingsreformen i 2012 vært en utfordring i samhandlingen mellom de statlige helseforetakene og kommunenes helse – og omsorgstjeneste. Kommunene opplever at gjeldende forskrift bidrar til manglende likeverdighet mellom partene. På generelt grunnlag bør forskriften utformes på en måte som sikrer økt reell likeverdighet mellom stat (helseforetakene) og kommune. Flekkefjord kommune støtter utvalgets forslag om å evaluere ordningen med betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Ordningen utløser bruk av tid og ressurser til administrative oppgaver som potensielt kan brukes til andre mer pasientrettede oppgaver. Utvalget peker på at det vil være behov for jevnlig og mer strukturert dialog om utfordringer, strategier og felles satsinger på et tidlig stadium mellom ledelsen i helseforetakene og politisk ledelse i kommunene. Denne vurderingen støttes av Flekkefjord kommune. Flekkefjord kommune mener at eierskapet til Helsefellesskapets organer må styrkes desto mer hvis Helsefelleskapene i fremtiden skal forvalte samhandlingsmidler i det omfang som utvalget foreslår.
Styring og ansvarsforhold – regional, politisk og demokratisk innflytelse Flekkefjord kommune ønsker at helseforetaksmodellen erstattes av en styringsmodell som sikrer sterkere folkevalgt og faglig styring av spesialhelsetjenesten og som sikrer befolkningen i hele landet gode og forsvarlige sykehustjenester.
Styringsmodellen som velges må sikre lokalsykehusene en viktig funksjon i tett samarbeid med de regionale sykehusene.
Dersom helseforetaksmodellen videreføres støtter Flekkefjord kommune utvalgets forslag om at helseforetakene får en lovpålagt plikt gjennom en presisering av spesialisthelsetjenestelovens § 2–1 e om å inngå avtale med kommuner og fylkeskommunen i opptaksområdet om hvilke saker disse skal bli hørt i før styret i helseforetaket fatter beslutninger og at slike avtaler og høringer utarbeides og revideres gjennom drøfting innenfor rammen av de etablerte strukturer i helsefelleskapene. Kommunen støtter forslaget om at de regionale helseforetakene og departementet forplikter seg til å innhente forslag fra henholdsvis kommuner og fylkeskommune som en del av prosedyren når medlemmer av styrene skal utnevnes. Flekkefjord kommune støtter forslaget om at personer som har lederroller på administrativt nivå i et helseforetak ikke samtidig kan inneha styreverv i annet helseforetak. Flekkefjord kommune støtter utvalgtes forslag om å fjerne kortformene RHF og HF I en tid med stadig større kamp om knappe ressurser, ikke minst personellmessig, er det viktig å poengtere at vi er ett sykehus på Agder med tre lokasjoner for våre ca. 315 000 innbyggere. Dagens kortform SSK, SSA og SSF viser tydelig hvilken lokasjon det til enhver tid gjelder. Vi trenger mer fokus på vårt felles helseoppdrag, bedre utnyttelse av den totale samlede kapasiteten ved alle tre sykehusene og ikke en løsere tilknytning slik utvalgets navneendringsforslag kan Føre til!
Flekkefjord kommune vil også fremheve viktigheten av sykehus i nettverk, slik utvalget fremhever både i kapittel 4,5,8,9 og 10. Gjennom utvikling av felles opplæring og utviklingstiltak, bruk av ledig kapasitet, samarbeid om pasienter, riktig bruk av personell og utvikling av fagmiljø og tjenestetilbud på tvers vil bidra til sterkere samarbeid, bedre utnyttelse av ledig kapasitet og redusert uønsket variasjon i kvalitet.
Finansiering av sykehusbygg Kravene til egenfinansiering av investeringer medfører at helseforetakene gjennom driftsbudsjettene må søke å oppnå årlige overskudd. Dette risikerer å føre til unødig stort økonomifokus i helseforetak. Flekkefjord kommune støtter en modell som reduserer krav til å avsette og binde opp midler i årlige driftsbudsjetter. Dette kan frigjøre ressurser og kapasitet og øke det økonomiske handlingsrommet for planlegging av et helhetlig helsetjenestetilbud i samhandling med kommunene. En særskilt utfordring for sykehusene og kommunene er i fremtiden å bygge ut tilstrekkelig kapasitet for å møte den kommende etterspørselen etter helsetjenester for skrøpelige eldre, multimorbide pasientgrupper, kronikere og pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer Markedstenkning i styring av helseforetakene Flekkefjord kommune støtter en ordning med rammetilskudd som hovedmodell og aktivitetsbasert toppfinansiering. Sykehusene får budsjetter basert på behovet til befolkningen i opptaksområdet og skal ivareta i tett samspill med kommunene et helhetlig sørge-for-ansvar for befolkningen i opptaksområdet. Innsatsstyrt finansiering gir primært incentiver til høyt volum på behandling av pasienter med diagnoser som krever enkel behandling. Rammefinansiering gir sykehusene større rom for å tenke ressursfordeling i tråd med etablerte prioriteringer.
Det bør være en koordinert rekruttering mellom sykehus og kommuner. Det må brukes betydelige midler for å rekruttere slik at arbeidsplasser på sykehuset blir et attraktivt arbeidssted, bla med vaktordninger.