Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.
Nasjonalforeningen for folkehelsen takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2023:8 "Fellesskapets sykehus: Styring, finansiering, samhandling og ledelse". Vi deler utvalgets bekymring knyttet til helsetjenestens utfordringer for tiden som kommer. Redusert økonomisk handlingsrom, endringer i populasjonen og bosettingsmønster, samt vanskeligheter med å rekruttere nok helsepersonell, vil utgjøre betydelige hindringer for opprettholdelsen av dagens velferdssystem.
Styrking av regional, politisk og demokratisk styring
Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter målene om å styrke regional, politisk og demokratisk styring av fremtidens sykehus. Vi er også enige i behovet for å sikre statlig eierskap, lokal ledelse, redusert vektlegging av markedstenkning og begrenset bruk av innsatsstyrt finansiering.
Betydningen a v økt kunnskap om demens i norske sykehus
Personer med demens vil i fremtiden utgjøre en økende andel av pasienter innlagt av ulike årsaker på sykehus, inkludert somatisk sykdom og akuttinnleggelser. Som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende er vi opptatt av å sikre god kunnskap om demenssykdom på norske sykehus. Økt kompetanse kan bedre samhandlingen og forhindre forverring av demensdiagnosen under sykehusinnleggelse.
I en krevende situasjon er det av stor betydning for denne gruppen å ha et fast kontaktpunkt og kontinuerlig oppfølging. Dessverre opplever personer med demens og deres pårørende ofte utfordringer i møte med ulike tjenestenivåer, til tross for at de er blant gruppene som har størst behov for en velfungerende helsetjeneste. Uoppdagede sårbarheter, som en demensdiagnose, øker risikoen for akutt forvirring og andre komplikasjoner i møte med helsetjenesten. Derfor er det viktig å styrke demenskompetansen blant helsepersonell, involvere pårørende tidlig, redusere ventetiden ved akuttmottak, tilpasse de fysiske forholdene og øke antallet geriatere i spesialisthelsetjenesten. Disse tiltakene vil bidra til å sikre bedre oppfølging og omsorg for personer med demens.
Regjeringen er gjennom Demensplan 2025 forpliktet til å jobbe for et mer demensvennlig samfunn, der demensvennlige sykehus er et sentralt tiltak. Et demensvennlig sykehus kjennetegnes av god samhandling og kunnskap om demens, samt fokus på å skape gode fysiske omgivelser for denne pasientgruppen.
Behovet for endringer i finansieringsordningen
Rapporten argumenterer grundig for utfordringene knyttet til dagens finansieringsordning. Vi legger merke til at både relevante pasient-/brukerorganisasjoner og de største organisasjonene som representerer helsepersonell deler disse erfaringene. Basert på utvalgets kunnskapsgrunnlag støtter vi forslaget om å avvikle innsatsstyrt finansiering (ISF) og innføre en rammefinansiering, med mulighet for ISF som toppfinansiering av aktivitet som overstiger det fastsatte aktivitetsnivået i rammen.
Samhandlingsbudsjett og privatfinansierte helsetjenester
Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter også et forsøk med et samlet samhandlingsbudsjett for kommunene og helseforetakene, men dette forutsetter klare retningslinjer for tildeling og bruk av midlene.
Nasjonalforeningen for folkehelsen deler bekymringen om at privatfinansierte helsetjenester kan svekke tilbudet til befolkningen generelt, blant annet ved å begrense tilgangen til helsepersonell for det offentlige tilbudet. Dette ble tydeliggjort i enda større grad etter fremleggelsen av Helsepersonellkommisjonens rapport tidligere i år. Utvalgets forslag om å utrede en godkjenningsordning for etablering av privatfinansierte helsetjenester virker derfor interessant, men det er viktig å nøye vurdere de prinsipielle spørsmålene som en slik ordning reiser. En grundig utredning er nødvendig for å sikre at eventuelle endringer iverksettes på en forsvarlig og hensiktsmessig måte, med tanke på både kvaliteten på helsetjenestene og tilgangen til dem.
På vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen,
Mina Gerhardsen generalsekretær
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.
Nasjonalforeningen for folkehelsen takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2023:8 "Fellesskapets sykehus: Styring, finansiering, samhandling og ledelse". Vi deler utvalgets bekymring knyttet til helsetjenestens utfordringer for tiden som kommer. Redusert økonomisk handlingsrom, endringer i populasjonen og bosettingsmønster, samt vanskeligheter med å rekruttere nok helsepersonell, vil utgjøre betydelige hindringer for opprettholdelsen av dagens velferdssystem.
Styrking av regional, politisk og demokratisk styring
Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter målene om å styrke regional, politisk og demokratisk styring av fremtidens sykehus. Vi er også enige i behovet for å sikre statlig eierskap, lokal ledelse, redusert vektlegging av markedstenkning og begrenset bruk av innsatsstyrt finansiering.
Betydningen a v økt kunnskap om demens i norske sykehus
Personer med demens vil i fremtiden utgjøre en økende andel av pasienter innlagt av ulike årsaker på sykehus, inkludert somatisk sykdom og akuttinnleggelser. Som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende er vi opptatt av å sikre god kunnskap om demenssykdom på norske sykehus. Økt kompetanse kan bedre samhandlingen og forhindre forverring av demensdiagnosen under sykehusinnleggelse.
I en krevende situasjon er det av stor betydning for denne gruppen å ha et fast kontaktpunkt og kontinuerlig oppfølging. Dessverre opplever personer med demens og deres pårørende ofte utfordringer i møte med ulike tjenestenivåer, til tross for at de er blant gruppene som har størst behov for en velfungerende helsetjeneste. Uoppdagede sårbarheter, som en demensdiagnose, øker risikoen for akutt forvirring og andre komplikasjoner i møte med helsetjenesten. Derfor er det viktig å styrke demenskompetansen blant helsepersonell, involvere pårørende tidlig, redusere ventetiden ved akuttmottak, tilpasse de fysiske forholdene og øke antallet geriatere i spesialisthelsetjenesten. Disse tiltakene vil bidra til å sikre bedre oppfølging og omsorg for personer med demens.
Regjeringen er gjennom Demensplan 2025 forpliktet til å jobbe for et mer demensvennlig samfunn, der demensvennlige sykehus er et sentralt tiltak. Et demensvennlig sykehus kjennetegnes av god samhandling og kunnskap om demens, samt fokus på å skape gode fysiske omgivelser for denne pasientgruppen.
Behovet for endringer i finansieringsordningen
Rapporten argumenterer grundig for utfordringene knyttet til dagens finansieringsordning. Vi legger merke til at både relevante pasient-/brukerorganisasjoner og de største organisasjonene som representerer helsepersonell deler disse erfaringene. Basert på utvalgets kunnskapsgrunnlag støtter vi forslaget om å avvikle innsatsstyrt finansiering (ISF) og innføre en rammefinansiering, med mulighet for ISF som toppfinansiering av aktivitet som overstiger det fastsatte aktivitetsnivået i rammen.
Samhandlingsbudsjett og privatfinansierte helsetjenester
Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter også et forsøk med et samlet samhandlingsbudsjett for kommunene og helseforetakene, men dette forutsetter klare retningslinjer for tildeling og bruk av midlene.
Nasjonalforeningen for folkehelsen deler bekymringen om at privatfinansierte helsetjenester kan svekke tilbudet til befolkningen generelt, blant annet ved å begrense tilgangen til helsepersonell for det offentlige tilbudet. Dette ble tydeliggjort i enda større grad etter fremleggelsen av Helsepersonellkommisjonens rapport tidligere i år. Utvalgets forslag om å utrede en godkjenningsordning for etablering av privatfinansierte helsetjenester virker derfor interessant, men det er viktig å nøye vurdere de prinsipielle spørsmålene som en slik ordning reiser. En grundig utredning er nødvendig for å sikre at eventuelle endringer iverksettes på en forsvarlig og hensiktsmessig måte, med tanke på både kvaliteten på helsetjenestene og tilgangen til dem.
På vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen,
Mina Gerhardsen generalsekretær