Til Helse- og Omsorgsdepartementet
Fra Norges Døveforbund
Norges Døveforbunds innspill til Fellesskapets sykehus
Norges Døveforbund (NDF) takker for muligheten til å komme med innspill til «Fellesskapets sykehus».
NDF er både en språkorganisasjon og en organisasjon for funksjonshemmede, som arbeider nasjonalt for døve, hørselshemmede, tegnspråkbrukere og deres pårørende. Våre målsetninger og verdier er å fremme og styrke norsk tegnspråk. Vi jobber for tilgjengelighet uansett funksjonsvariasjon slik at døve og hørselshemmede skal ha universell og likestilt tilgang til all informasjon og tjenester i det norske samfunnet.
Våre innspill er som følger:
· Døve og hørselshemmede får ikke helsetjenester av likeverdig kvalitet som resten av befolkningen.
· Kompetanseteam og kurs om døves særbehov etter mønster fra «samisk helseteam».
Døve får ikke helsetjenester av likeverdig kvalitet som resten av befolkningen
Til tross for at det er mellom 16.500 til 25.000 tegnspråkbrukere i Norge opplever døve og hørselshemmede likevel at de hverken har lik tilgang eller kvalitet på helsetjenestene (Språkstatus 2021, s.16, Likeverdig tilgang til psykiske helsetjenester? 2022). En sentral årsak til dette er at døve og hørselshemmede har et kognitivt og emosjonelt merarbeid. Dette merarbeidet oppstår gjennom at vi må lære opp våre omgivelser om hørsel, Vi får selv ansvar for tolk og annen tilrettelegging og vi kan ikke stole på at ting er forutsigbart (Likeverdig tilgang til psykiske helsetjenester? S. 4, 2022). Allerede når vi skal bestille eller endre timen hos sykehuset møter vi på vår første barriere. Her må vi nesten alltid ringe. Å ringe er ikke en selvfølge for oss døve og hørselshemmede. Ikke må vi bare bestille tolk, men vi er avhengig av at det er ledig tolk i telefontiden til sykehus. Hvorfor er det slik at i 2023 er det fortsatt ikke alternative løsninger for å bestille time uten at en hører på plass? Her ligger timebestilling for fastleger lengre fremme hvor en kan bruke alternative bestillingsløsninger som PatientSky.
Den samme utfordringen oppstår når sykehuset kontakter oss døve og hørselshemmede. Nesten alltid blir vi oppringt av sykehus, og det uten å tenke på at vi har behov for tolk. NDF ber om at det blir opplyst i journal hvilke kommunikasjonsformer pasienten foretrekker? For eksempel talespråk? tegnspråk? Skrivetolk og eller tegnspråktolk. Denne informasjonen bør være tilgjengelig både for kommunehelsetjenesten og sykehusene slik at de er mest mulig samkjørte. Her etterspør NDF bedre samhandlingsløsninger mellom ulike instanser i helsevesenet. Her må arbeidet med Helseplattformen styrkes og muligheten for å velge kommunikasjonsform implementeres.
En annen barriere er manglende tolkebestilling. NDF får stadig henvendelser fra døve og hørselshemmede som opplever at sykehusene nekter å bestille tolk til timer, eller som ikke vet at de skal møte med en døv/hørselshemmede pasient og derfor ikke har bestilt tolk. Dersom det skulle oppstå en akutt situasjon vil det være problematisk om pasienten selv må ha ansvar for tolkebestilling da tolketjenestene ikke har døgntjeneste samt varierende kapasitet, kvalitet og tilgjengelighet på tvers av kommuner og fylker (Språkrådet, 2021).
Pasient- og brukerrettighetsloven fastslår at pasienten har rett til å få «den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen» i en form som er «tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som […] kultur- og språkbakgrunn » (§ 3-5 første ledd). Helsepersonellet «skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen» (§ 3-5 andre ledd). Sykehuset har dermed plikt til å bestille tolk når det skal kommuniseres med en tegnspråklig bruker.
Vi ønsker også å gjøre oppmerksom på at Språklovsproposisjonen påpeker at det skal tas språklige hensyn, inkludert tegnspråk, i utformingen av politikk på en lang rekke områder inkludert utdanningssektoren og helsesektoren. Det er også et budskap som vi finner igjen i CRPD som forplikter statene til å anerkjenne og fremme bruken av tegnspråk (Språkrådet, 2021)
Kompetanseteam og kurs om døves særbehov etter mønster fra «samisk helseteam».
Bakgrunnen for å opprette samisk helseteam var anerkjennelsen av at det å ha likeverdige helsetjenester ikke er det samme som å ha like helsetjenester (Sørsamisk helsenettverk). Helsetjenestene må tilpasses den befolkninga man har. Døve har store likhetstrekk med samer ved at de begge er språklige minoritetsgrupper med en særegen kultur, behov og utfordringer. Det er omtrent like mange samer som det er tegnspråkbrukere (16.500-25.000) (St. meld. Nr. 31, (2018-2019)). Til forskjell fra døve har samene fått på plass et godt helsetilbud gjennom samisk helseteam hvor de har spesialisert seg på samiske behov. Det har også blitt utarbeidet er e-læringskurs rettet mot helsearbeidere som tar for seg samiske forhold og helse. Disse tiltakene kan fungere som inspirasjon for hvordan helsevesenet kan møte døve og deres behov.
Vi imøteser gjerne et møte med helse- og omsorgsdepartementet for å kunne drøfte videre.
Petter Noddeland (s) Elisabeth F. Holte (s) Sindre Svindal Generalsekretær Interessepolitisk rådgiver Interessepolitisk medarbeider Norges Døveforbund Norges Døveforbund Norges Døveforbund
Fra Norges Døveforbund
Norges Døveforbunds innspill til Fellesskapets sykehus
Norges Døveforbund (NDF) takker for muligheten til å komme med innspill til «Fellesskapets sykehus».
NDF er både en språkorganisasjon og en organisasjon for funksjonshemmede, som arbeider nasjonalt for døve, hørselshemmede, tegnspråkbrukere og deres pårørende. Våre målsetninger og verdier er å fremme og styrke norsk tegnspråk. Vi jobber for tilgjengelighet uansett funksjonsvariasjon slik at døve og hørselshemmede skal ha universell og likestilt tilgang til all informasjon og tjenester i det norske samfunnet.
Våre innspill er som følger:
· Døve og hørselshemmede får ikke helsetjenester av likeverdig kvalitet som resten av befolkningen.
· Kompetanseteam og kurs om døves særbehov etter mønster fra «samisk helseteam».
Døve får ikke helsetjenester av likeverdig kvalitet som resten av befolkningen
Til tross for at det er mellom 16.500 til 25.000 tegnspråkbrukere i Norge opplever døve og hørselshemmede likevel at de hverken har lik tilgang eller kvalitet på helsetjenestene (Språkstatus 2021, s.16, Likeverdig tilgang til psykiske helsetjenester? 2022). En sentral årsak til dette er at døve og hørselshemmede har et kognitivt og emosjonelt merarbeid. Dette merarbeidet oppstår gjennom at vi må lære opp våre omgivelser om hørsel, Vi får selv ansvar for tolk og annen tilrettelegging og vi kan ikke stole på at ting er forutsigbart (Likeverdig tilgang til psykiske helsetjenester? S. 4, 2022). Allerede når vi skal bestille eller endre timen hos sykehuset møter vi på vår første barriere. Her må vi nesten alltid ringe. Å ringe er ikke en selvfølge for oss døve og hørselshemmede. Ikke må vi bare bestille tolk, men vi er avhengig av at det er ledig tolk i telefontiden til sykehus. Hvorfor er det slik at i 2023 er det fortsatt ikke alternative løsninger for å bestille time uten at en hører på plass? Her ligger timebestilling for fastleger lengre fremme hvor en kan bruke alternative bestillingsløsninger som PatientSky.
Den samme utfordringen oppstår når sykehuset kontakter oss døve og hørselshemmede. Nesten alltid blir vi oppringt av sykehus, og det uten å tenke på at vi har behov for tolk. NDF ber om at det blir opplyst i journal hvilke kommunikasjonsformer pasienten foretrekker? For eksempel talespråk? tegnspråk? Skrivetolk og eller tegnspråktolk. Denne informasjonen bør være tilgjengelig både for kommunehelsetjenesten og sykehusene slik at de er mest mulig samkjørte. Her etterspør NDF bedre samhandlingsløsninger mellom ulike instanser i helsevesenet. Her må arbeidet med Helseplattformen styrkes og muligheten for å velge kommunikasjonsform implementeres.
En annen barriere er manglende tolkebestilling. NDF får stadig henvendelser fra døve og hørselshemmede som opplever at sykehusene nekter å bestille tolk til timer, eller som ikke vet at de skal møte med en døv/hørselshemmede pasient og derfor ikke har bestilt tolk. Dersom det skulle oppstå en akutt situasjon vil det være problematisk om pasienten selv må ha ansvar for tolkebestilling da tolketjenestene ikke har døgntjeneste samt varierende kapasitet, kvalitet og tilgjengelighet på tvers av kommuner og fylker (Språkrådet, 2021).
Pasient- og brukerrettighetsloven fastslår at pasienten har rett til å få «den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen» i en form som er «tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som […] kultur- og språkbakgrunn » (§ 3-5 første ledd). Helsepersonellet «skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen» (§ 3-5 andre ledd). Sykehuset har dermed plikt til å bestille tolk når det skal kommuniseres med en tegnspråklig bruker.
Vi ønsker også å gjøre oppmerksom på at Språklovsproposisjonen påpeker at det skal tas språklige hensyn, inkludert tegnspråk, i utformingen av politikk på en lang rekke områder inkludert utdanningssektoren og helsesektoren. Det er også et budskap som vi finner igjen i CRPD som forplikter statene til å anerkjenne og fremme bruken av tegnspråk (Språkrådet, 2021)
Kompetanseteam og kurs om døves særbehov etter mønster fra «samisk helseteam».
Bakgrunnen for å opprette samisk helseteam var anerkjennelsen av at det å ha likeverdige helsetjenester ikke er det samme som å ha like helsetjenester (Sørsamisk helsenettverk). Helsetjenestene må tilpasses den befolkninga man har. Døve har store likhetstrekk med samer ved at de begge er språklige minoritetsgrupper med en særegen kultur, behov og utfordringer. Det er omtrent like mange samer som det er tegnspråkbrukere (16.500-25.000) (St. meld. Nr. 31, (2018-2019)). Til forskjell fra døve har samene fått på plass et godt helsetilbud gjennom samisk helseteam hvor de har spesialisert seg på samiske behov. Det har også blitt utarbeidet er e-læringskurs rettet mot helsearbeidere som tar for seg samiske forhold og helse. Disse tiltakene kan fungere som inspirasjon for hvordan helsevesenet kan møte døve og deres behov.
Vi imøteser gjerne et møte med helse- og omsorgsdepartementet for å kunne drøfte videre.
Petter Noddeland (s) Elisabeth F. Holte (s) Sindre Svindal Generalsekretær Interessepolitisk rådgiver Interessepolitisk medarbeider Norges Døveforbund Norges Døveforbund Norges Døveforbund