Høringssvar fra Hurtigruten Norge til NOU 2023:10 - Leve og oppleve - Reisemål for en bærekraftig fremtid
Hurtigruten Norge er et av Norges største reiselivsselskaper, og driver transport - og reiselivsvirksomhet langs norskekysten. Selskapet ble stiftet i 1893 og har 1245 ansatte, fordelt på 8 skip som opererer på norskekysten og har 9 kontorer globalt.
Hurtigruten Norges 7 skip i kystruteflåten utgjør hovedandelen av kystrutevirksomheten mellom Bergen og Kirkenes. I tillegg har selskapet et skip som går i nyoppstartet helkommersiell rute mellom Bergen og Svalbard i sommersesongen og mellom Bergen/Oslo og Nordkapp resten av året.
Hurtigruten Norge bygger aktiviteten på tett samarbeid med lokale aktører. Gjennom samarbeid med 400 lokale mat – og drikkeleverandører og utflukts aktører bidrar selskapet til lokal verdiskaping langs hele kysten, og legger grunnlag for helårs virksomhet.
Reiselivet i Norge har utviklet seg raskt det siste tiåret, med god tilstrømming av besøkende til reisemål i Norge, både fra eget land og fra utlandet. Dette gir muligheter, men fører også til at enkelte norske kommuner opplever utfordringer med hensyn til å sikre en bærekraftig reisemålsutvikling. Samtidig sliter andre reisemål, selv i høgsesongen med å fylle kapasiteten.
Et for høyt besøksvolum kan gi økt forurensing, skade naturen, føre til økt forsøpling og skape kø og trengsel. Disse konsekvensene kan føre til at de besøkende får en dårligere opplevelse, og gå ut over trivselen til de fastboende slik utvalget beskriver. Mens et for lavt besøksvolum kan gi usikre arbeidsplasser og svakere lokal verdiskaping.
Reiselivet har en viktig rolle i den globale økonomien, og forbruket knyttet til reiser og opplevelser øker. Den langvarige veksten i reiselivsaktiviteten må sees på bakgrunn av både vekst i husholdningenes inntekter verden over og reduserte transportkostnader.
En økende andel av dem som får en bedre økonomi, ønsker å bruke en del av inntektsøkningen på å oppleve andre deler av verden. Interessen for naturbaserte opplevelser er økende, noe som vil påvirke interessen for å besøke Norge som ses på som et reisemål med uberørt og vakker natur.
I 2022 kom McKinsey med en rapport om Norges 10 fremtidsnæringer hvor reiselivet fra utpekt som en av dem. Tidligere i vår anbefalte Nasjonalt eksportråd tre nye eksportsatsinger hvor reiselivsnæringen var en av dem. En bærekraftig utvikling av næringen og hvordan satsningen innrettes er sentral for hvordan dette sikres. Dette handler om hvilke gjester vi er attraktive for, hvordan gjester velger å oppleve destinasjonen og hvordan vi legger til rette for at destinasjonen oppleves som et attraktivt reisemål hele året.
Reiselivsnæringen er en næring med stort potensialet for verdiskaping og sysselsetting, og en næring som bør styrkes fremover fremfor at veksten begrenses. Det er avgjørende at reguleringer og andre innretninger legger premisser for at den videre utviklingen skjer på en bærekraftig måte.
Våre viktigste momenter i høringsinnspillet er:
· Utvalget skriver i rapporten at de ikke ser for seg en økning i antall besøkende, men å spre den turismen vi har utover året. Dette er ikke i henhold til reiselivets egne mål, hvor vi sier at den fremtidige veksten i reiselivet bør komme utenfor høysesong.
· Vi er positive til at det tas grep for å styrke reisemålsledelsen i kommunene, og at kommunene pålegges et større ansvar ved utarbeidelse av en besøksstrategi. Det er imidlertid viktig at dette gjøres i nært samarbeid med destinasjonsselskapene og reiselivsbedrifter, og at man hensyntar strategier som allerede finnes. Det er en sterk sammenheng mellom markedsutvikling og reisemålsutvikling. Om destinasjoner skal jobbe enda mer med reisemålsutvikling, slik som utvalget foreslår vil det få konsekvenser for markedsføringen og for reiselivets internasjonale konkurranseevne.
· Utvalget tar i sin rapport ikke hensyn til den etablerte strukturen i reiselivet, dvs Innovasjon Norge, lansdelsselskap, destinasjonsselskap og bedriftene, men vil i stedet etablere et nytt forvaltningsnivå på fylkes- og kommunenivå. Her legges det opp til å bygge et nytt byråkrati ved at fylker og kommuner skal jobbe tettere ift søknader om fellesgodetiltak på reisemålene og utarbeidelse av besøksstrategien.
· I Hurdalserklæringen åpner regjeringen for pilotprosjekt knyttet til besøksbidrag, og dette utvalget anbefaler å innføring et nasjonalt besøksbidrag. Et slikt bidrag fremstår i dag i liten grad utredet eller avklart innretning på. Vi er i utgangspunktet kritisk til nok en avgift som pålegges næringen uten en modell som evt sikrer at den bidrar til finansielt til hva som er intensjonen - tilrettelegging av blant annet turområder, toaletter, søppelhåndtering og parkering.
· Norge som skipsnasjon må være i front for å kreve utslippsfrie skip, og slik være en pådriver for å sette fart på omstillingen til en mer bærekraftig cruisenæring. Som en del av å innrette aktiviteten fra cruisebransjen i en bærekraftig retning mener vi det må på plass en nasjonal cruisestrategi.
Under har vi valgt å utdype noen punkter
Reisemålsledelse og besøksforvaltning
Hurtigruten Norge er positive til at det tas grep for å styrke reisemålsledelsen i kommunene. Destinasjonsselskapene er slik vi ser det en naturlig og viktig aktør i reisemålsledelsen fordi de representerer flere reiselivsbedrifter, har kompetanse på og kunnskap om reisemålet, ivaretar fellesgoder som vertskap og kombinerer kunnskap om markedsføring og leveransen.
Det er derfor en forutsetning at destinasjonsselskapene benyttes som fagavdeling for kommuner i utviklingen av strategier for reisemålsledelse og utarbeidelse av besøksstrategier. Det samme gjelder for landsdelsselskapene på fylkeskommunalt/landsdelsnivå.
Finansiering av drift og oppgaver er en betydelig utfordring for de fleste destinasjonsselskap. Det handler om for lite penger i forhold til oppgavene, at finansieringen er for kortsiktig og at det mangler finansiering til utviklings- og omstillingsoppgaver. Det er avgjørende at destinasjonsselskapene får et tydeligere mandat ved nye utviklingsoppgaver, og at det er samsvar mellom oppgaver, delegert ansvar, ressurser og finansiering.
Et slikt mandat bør samkjøres med det arbeidet som gjøres på destinasjonene i prosessen med å bli merket/remerket som et bærekraftig reisemål. Merkeordningen gjør det tydeligere at reis-livet er en viktig aktør i forbindelse med kommunens ansvar for bærekraft og samfunnsutvikling lokalt.
Vi er positive til at det utarbeides kommunale besøksstrategier. Reisemålsutvikling og utarbeidelse av besøksstrategier handler om å iverksette tiltak som vil ha positive effekter på både naturmiljøer, kulturmiljøer, lokal verdiskaping og lokalsamfunn.
En viktig del av kunnskapsgrunnlaget i besøksforvaltningen vil være brukerinnsikt og brukerundersøkelser. Det er derfor viktig at arbeidet med en kommunal besøksstrategi gjøres i nært samarbeid med destinasjonsselskapet og reiselivsbedriftene i kommunen, og at man hensyntar strategier som allerede finnes på destinasjonen og i prosessen for å oppnå «Merket for bærekraftig reisemål».
Fellesgoder i reiselivssammenheng
Vi er generelt skeptiske til innføring av et nasjonalt besøksbidrag. Vi mener at innføring av en nasjonal ordning er tidkrevende, komplisert og usikker.
Et mulig besøksbidrag fremstår i dag i liten grad utredet eller avklart innretning på. Vi er i utgangspunktet kritisk til nok en avgift som pålegges næringen uten en modell som evt sikrer at den bidrar finansielt til hva som er intensjonen, som tilretteleggelse av blant annet turområder, toaletter, søppelhåndtering og parkering.
Behovet for en nasjonal cruisestrategi
Vårt utgangspunkt er at cruisenæringen må bidra til å legge igjen langt mer på norskekysten og i lokalsamfunnene de besøker enn det vi ser i dag. Næringen må sørge for å ta vare på de naturgitte forutsetningene vi har for å fortsatt være attraktive for besøkende.
Utvalget vurderer at det er et potensial for å øke den landbaserte verdiskapingen fra cruisetrafikk og anbefaler at reisemålsledelsen på norske cruisereisemål bør legge til rette for økt bruk av lokale leverandører, lokale guider og kortreist mat. Utvalget viser til at nettverk, klynger og bedriftssamarbeid er virkemidler som tidligere har vist seg å ha en positiv effekt for reiselivsnæringen i utviklingen av innovative og lønnsomme produkter. Denne vurderingen deler Hurtigruten Norge fult ut, og er en del av vår forretningsmodell langs nordkysten hvor vi samarbeider med 400 leverandører som bidrar til vår satsning på Norway Coastal Kitchen og opplevelser for gjestene når vi er i havn.
Utvalget mener at både nasjonale myndigheter og lokale reisemål må ta stilling til i hvilket omfang cruisetrafikk er ønskelig. Cruise er en meget synlig del av norsk reiselivsnæring og spesielt i de perspektivene reisemålsutvalget belyser. Vi deler oppfatningen av at både utslippsiden og opplevelsen av mange besøkende på små steder i forbindelse med at skip besøker ulike havner er særlig fremtredener utfordringer som krever løsninger.
Store skip med kort liggetid fører til at svært mange passasjerer besøker et lokalsamfunn på kort tid. Stedsopplevelsen, både som innbygger og besøkende, kan forringes når det er for mange mennesker på reisemålet samtidig.
Utvalget peker på at de miljømessige utfordringene må møtes med nasjonale løsninger, og at utfordringene knyttet til mange besøkende bør ligge lokalt. Her mener vi at begge deler bør ses på i et nasjonalt perspektiv. Det er behov for en nasjonal holdning i hvilken utvikling som er ønskelig for Norge som bærekraftig destinasjon. Det utelukker ikke at beøkende skal håndteres lokalt, men vi anser denne problemstillingen for også å være en del av et større behov for en nasjonal strategi.
Det er flere forhold som tilsier at det er fornuftig og nødvendig med en mer helhetlig og samlet nasjonal cruisestrategi:
Dette er elementer som påvirker om vi utvikler en bærekraftig reiselivsnæring eller ikke. Cruise er en stor internasjonale bransje og Norge er en svært attraktiv destinasjon. I år igjen rapporteres det om rekorder i anløp, men i all hovedsak kun for sommersesongen. Vi opplever en stor interesse for opplevelser langs den kysten, men det er få nasjonale grep som styrer denne utviklingen og er tydelig rundt hvilke forventinger som foreligger.
Reiselivsindustrien har et enormt potensial i verdiskaping og sysselsetting over hele landet, men da må vi også sørge for at denne utviklingen styres i riktig retning. En nasjonal strategi knyttet til cruisenæringen vil bidra til å tydeliggjøre mål og forventninger til denne bransjen.
Vi anbefaler at det følges opp med et arbeid med en nasjonal cruisestrategi som ser på hvilke målsetninger som skal være for utviklingen av cruise som en del av en bærekraftig reiselivsnæring og Norge som en bærekraftig destinasjon.
I tillegg til en nasjonal cruisestrategi, bør cruisereisemål ha en strategi for å styre utviklingen slik at antall besøkende dimensjoneres ut ifra reisemålets kapasitet. Denne strategien bør vedtas av kommunen som en del av kommunens samfunnsplan. Reisemålsledelsen på norske cruisereisemål bør legge til rette for økt bruk av lokale leverandører, lokale guider og kortreist mat.
Hurtigruten Norge er et av Norges største reiselivsselskaper, og driver transport - og reiselivsvirksomhet langs norskekysten. Selskapet ble stiftet i 1893 og har 1245 ansatte, fordelt på 8 skip som opererer på norskekysten og har 9 kontorer globalt.
Hurtigruten Norges 7 skip i kystruteflåten utgjør hovedandelen av kystrutevirksomheten mellom Bergen og Kirkenes. I tillegg har selskapet et skip som går i nyoppstartet helkommersiell rute mellom Bergen og Svalbard i sommersesongen og mellom Bergen/Oslo og Nordkapp resten av året.
Hurtigruten Norge bygger aktiviteten på tett samarbeid med lokale aktører. Gjennom samarbeid med 400 lokale mat – og drikkeleverandører og utflukts aktører bidrar selskapet til lokal verdiskaping langs hele kysten, og legger grunnlag for helårs virksomhet.
Reiselivet i Norge har utviklet seg raskt det siste tiåret, med god tilstrømming av besøkende til reisemål i Norge, både fra eget land og fra utlandet. Dette gir muligheter, men fører også til at enkelte norske kommuner opplever utfordringer med hensyn til å sikre en bærekraftig reisemålsutvikling. Samtidig sliter andre reisemål, selv i høgsesongen med å fylle kapasiteten.
Et for høyt besøksvolum kan gi økt forurensing, skade naturen, føre til økt forsøpling og skape kø og trengsel. Disse konsekvensene kan føre til at de besøkende får en dårligere opplevelse, og gå ut over trivselen til de fastboende slik utvalget beskriver. Mens et for lavt besøksvolum kan gi usikre arbeidsplasser og svakere lokal verdiskaping.
Reiselivet har en viktig rolle i den globale økonomien, og forbruket knyttet til reiser og opplevelser øker. Den langvarige veksten i reiselivsaktiviteten må sees på bakgrunn av både vekst i husholdningenes inntekter verden over og reduserte transportkostnader.
En økende andel av dem som får en bedre økonomi, ønsker å bruke en del av inntektsøkningen på å oppleve andre deler av verden. Interessen for naturbaserte opplevelser er økende, noe som vil påvirke interessen for å besøke Norge som ses på som et reisemål med uberørt og vakker natur.
I 2022 kom McKinsey med en rapport om Norges 10 fremtidsnæringer hvor reiselivet fra utpekt som en av dem. Tidligere i vår anbefalte Nasjonalt eksportråd tre nye eksportsatsinger hvor reiselivsnæringen var en av dem. En bærekraftig utvikling av næringen og hvordan satsningen innrettes er sentral for hvordan dette sikres. Dette handler om hvilke gjester vi er attraktive for, hvordan gjester velger å oppleve destinasjonen og hvordan vi legger til rette for at destinasjonen oppleves som et attraktivt reisemål hele året.
Reiselivsnæringen er en næring med stort potensialet for verdiskaping og sysselsetting, og en næring som bør styrkes fremover fremfor at veksten begrenses. Det er avgjørende at reguleringer og andre innretninger legger premisser for at den videre utviklingen skjer på en bærekraftig måte.
Våre viktigste momenter i høringsinnspillet er:
· Utvalget skriver i rapporten at de ikke ser for seg en økning i antall besøkende, men å spre den turismen vi har utover året. Dette er ikke i henhold til reiselivets egne mål, hvor vi sier at den fremtidige veksten i reiselivet bør komme utenfor høysesong.
· Vi er positive til at det tas grep for å styrke reisemålsledelsen i kommunene, og at kommunene pålegges et større ansvar ved utarbeidelse av en besøksstrategi. Det er imidlertid viktig at dette gjøres i nært samarbeid med destinasjonsselskapene og reiselivsbedrifter, og at man hensyntar strategier som allerede finnes. Det er en sterk sammenheng mellom markedsutvikling og reisemålsutvikling. Om destinasjoner skal jobbe enda mer med reisemålsutvikling, slik som utvalget foreslår vil det få konsekvenser for markedsføringen og for reiselivets internasjonale konkurranseevne.
· Utvalget tar i sin rapport ikke hensyn til den etablerte strukturen i reiselivet, dvs Innovasjon Norge, lansdelsselskap, destinasjonsselskap og bedriftene, men vil i stedet etablere et nytt forvaltningsnivå på fylkes- og kommunenivå. Her legges det opp til å bygge et nytt byråkrati ved at fylker og kommuner skal jobbe tettere ift søknader om fellesgodetiltak på reisemålene og utarbeidelse av besøksstrategien.
· I Hurdalserklæringen åpner regjeringen for pilotprosjekt knyttet til besøksbidrag, og dette utvalget anbefaler å innføring et nasjonalt besøksbidrag. Et slikt bidrag fremstår i dag i liten grad utredet eller avklart innretning på. Vi er i utgangspunktet kritisk til nok en avgift som pålegges næringen uten en modell som evt sikrer at den bidrar til finansielt til hva som er intensjonen - tilrettelegging av blant annet turområder, toaletter, søppelhåndtering og parkering.
· Norge som skipsnasjon må være i front for å kreve utslippsfrie skip, og slik være en pådriver for å sette fart på omstillingen til en mer bærekraftig cruisenæring. Som en del av å innrette aktiviteten fra cruisebransjen i en bærekraftig retning mener vi det må på plass en nasjonal cruisestrategi.
Under har vi valgt å utdype noen punkter
Reisemålsledelse og besøksforvaltning
Hurtigruten Norge er positive til at det tas grep for å styrke reisemålsledelsen i kommunene. Destinasjonsselskapene er slik vi ser det en naturlig og viktig aktør i reisemålsledelsen fordi de representerer flere reiselivsbedrifter, har kompetanse på og kunnskap om reisemålet, ivaretar fellesgoder som vertskap og kombinerer kunnskap om markedsføring og leveransen.
Det er derfor en forutsetning at destinasjonsselskapene benyttes som fagavdeling for kommuner i utviklingen av strategier for reisemålsledelse og utarbeidelse av besøksstrategier. Det samme gjelder for landsdelsselskapene på fylkeskommunalt/landsdelsnivå.
Finansiering av drift og oppgaver er en betydelig utfordring for de fleste destinasjonsselskap. Det handler om for lite penger i forhold til oppgavene, at finansieringen er for kortsiktig og at det mangler finansiering til utviklings- og omstillingsoppgaver. Det er avgjørende at destinasjonsselskapene får et tydeligere mandat ved nye utviklingsoppgaver, og at det er samsvar mellom oppgaver, delegert ansvar, ressurser og finansiering.
Et slikt mandat bør samkjøres med det arbeidet som gjøres på destinasjonene i prosessen med å bli merket/remerket som et bærekraftig reisemål. Merkeordningen gjør det tydeligere at reis-livet er en viktig aktør i forbindelse med kommunens ansvar for bærekraft og samfunnsutvikling lokalt.
Vi er positive til at det utarbeides kommunale besøksstrategier. Reisemålsutvikling og utarbeidelse av besøksstrategier handler om å iverksette tiltak som vil ha positive effekter på både naturmiljøer, kulturmiljøer, lokal verdiskaping og lokalsamfunn.
En viktig del av kunnskapsgrunnlaget i besøksforvaltningen vil være brukerinnsikt og brukerundersøkelser. Det er derfor viktig at arbeidet med en kommunal besøksstrategi gjøres i nært samarbeid med destinasjonsselskapet og reiselivsbedriftene i kommunen, og at man hensyntar strategier som allerede finnes på destinasjonen og i prosessen for å oppnå «Merket for bærekraftig reisemål».
Fellesgoder i reiselivssammenheng
Vi er generelt skeptiske til innføring av et nasjonalt besøksbidrag. Vi mener at innføring av en nasjonal ordning er tidkrevende, komplisert og usikker.
Et mulig besøksbidrag fremstår i dag i liten grad utredet eller avklart innretning på. Vi er i utgangspunktet kritisk til nok en avgift som pålegges næringen uten en modell som evt sikrer at den bidrar finansielt til hva som er intensjonen, som tilretteleggelse av blant annet turområder, toaletter, søppelhåndtering og parkering.
Behovet for en nasjonal cruisestrategi
Vårt utgangspunkt er at cruisenæringen må bidra til å legge igjen langt mer på norskekysten og i lokalsamfunnene de besøker enn det vi ser i dag. Næringen må sørge for å ta vare på de naturgitte forutsetningene vi har for å fortsatt være attraktive for besøkende.
Utvalget vurderer at det er et potensial for å øke den landbaserte verdiskapingen fra cruisetrafikk og anbefaler at reisemålsledelsen på norske cruisereisemål bør legge til rette for økt bruk av lokale leverandører, lokale guider og kortreist mat. Utvalget viser til at nettverk, klynger og bedriftssamarbeid er virkemidler som tidligere har vist seg å ha en positiv effekt for reiselivsnæringen i utviklingen av innovative og lønnsomme produkter. Denne vurderingen deler Hurtigruten Norge fult ut, og er en del av vår forretningsmodell langs nordkysten hvor vi samarbeider med 400 leverandører som bidrar til vår satsning på Norway Coastal Kitchen og opplevelser for gjestene når vi er i havn.
Utvalget mener at både nasjonale myndigheter og lokale reisemål må ta stilling til i hvilket omfang cruisetrafikk er ønskelig. Cruise er en meget synlig del av norsk reiselivsnæring og spesielt i de perspektivene reisemålsutvalget belyser. Vi deler oppfatningen av at både utslippsiden og opplevelsen av mange besøkende på små steder i forbindelse med at skip besøker ulike havner er særlig fremtredener utfordringer som krever løsninger.
Store skip med kort liggetid fører til at svært mange passasjerer besøker et lokalsamfunn på kort tid. Stedsopplevelsen, både som innbygger og besøkende, kan forringes når det er for mange mennesker på reisemålet samtidig.
Utvalget peker på at de miljømessige utfordringene må møtes med nasjonale løsninger, og at utfordringene knyttet til mange besøkende bør ligge lokalt. Her mener vi at begge deler bør ses på i et nasjonalt perspektiv. Det er behov for en nasjonal holdning i hvilken utvikling som er ønskelig for Norge som bærekraftig destinasjon. Det utelukker ikke at beøkende skal håndteres lokalt, men vi anser denne problemstillingen for også å være en del av et større behov for en nasjonal strategi.
Det er flere forhold som tilsier at det er fornuftig og nødvendig med en mer helhetlig og samlet nasjonal cruisestrategi:
Dette er elementer som påvirker om vi utvikler en bærekraftig reiselivsnæring eller ikke. Cruise er en stor internasjonale bransje og Norge er en svært attraktiv destinasjon. I år igjen rapporteres det om rekorder i anløp, men i all hovedsak kun for sommersesongen. Vi opplever en stor interesse for opplevelser langs den kysten, men det er få nasjonale grep som styrer denne utviklingen og er tydelig rundt hvilke forventinger som foreligger.
Reiselivsindustrien har et enormt potensial i verdiskaping og sysselsetting over hele landet, men da må vi også sørge for at denne utviklingen styres i riktig retning. En nasjonal strategi knyttet til cruisenæringen vil bidra til å tydeliggjøre mål og forventninger til denne bransjen.
Vi anbefaler at det følges opp med et arbeid med en nasjonal cruisestrategi som ser på hvilke målsetninger som skal være for utviklingen av cruise som en del av en bærekraftig reiselivsnæring og Norge som en bærekraftig destinasjon.
I tillegg til en nasjonal cruisestrategi, bør cruisereisemål ha en strategi for å styre utviklingen slik at antall besøkende dimensjoneres ut ifra reisemålets kapasitet. Denne strategien bør vedtas av kommunen som en del av kommunens samfunnsplan. Reisemålsledelsen på norske cruisereisemål bør legge til rette for økt bruk av lokale leverandører, lokale guider og kortreist mat.