På vegne av Hustadvika, Molde og Aukra kommune;
Nærings- og fiskeridepartementet
Kommunene Hustadvika, Molde og Aukra ønsker å komme med noen innspill til NOU 2023 10. Kommunene innehar blant annet reiselivsdestinasjonene Nasjonal Turistveg – Atlanterhavsvegen, Veøya, Midsundtrappene, Moldejazz for å nevne noe. Møre og Romsdal er en av de største destinasjonene for reiselivet i Norge, og Romsdalsregionen står for store deler av den årlige turismen.
Vi støtter hovedpunktene i utredningen, men har innspill til følgende punkt:
- Sammendrag - Mål og verdigrunnlag (kap 1.3)
- Bærekraft - vårt tids største utfordring (Kap 3.2)
- Reisemålsledelse (kap 7)
- Finansiering av fellesgoder (kap 9)
- Transport og tilgjengelighet (kap 10)
1.3 Mål og verdigrunnlag
«Videre mener utvalget at et bærekraftig reiseliv må kunne skape verdier og lønnsomme bedrifter uten at det nødvendigvis kommer flere besøkende»
For å kunne lykkes med målsetting om en bærekraftig helårlig reiselivsnæring, må man jobbe for en utjevning av turiststrømmen, og volumet må tilpasses hvert enkelt reisemål. Vi mener det er feil konklusjon å trekke at man ikke tåler flere besøkende, da behovet for vekst og utvikling er ulikt både for kapasitet og belastning for hvert enkelt reisemål. Volumet av besøkende, må justeres ut fra det enkelte reisemålets og kommunens kapasitet.
3.2. Bærekraft - vår tids største utfordring
Avsnitt 4 – “En bærekraftig utvikling av reiselivet krever derfor en kraftig reduksjon av utslipp fra transport. Reduksjonen kan enten skje gjennom grønne transportformer, kortere reiser eller færre reiser.”
- Det er svært store ulikheter både i belastning og muligheter for grønne transportformer for de ulike reisemålene i vår region, og restriksjoner på transportform eller antall reiser vil måtte håndteres forskjellig for de ulike destinasjonene. Det er i størst grad ytre faktorer som vil legge begrensninger på kommunenes muligheter til å regulere dette, og som kommunene ikke har mulighet til å løse lokalt. Det er underskudd i regionen på kraft, som medfører begrensede muligheter til landstrøm for cruiceskip og problemer med kapasitet på ladestasjoner for elektriske kjøretøy. Videre er det svært begrensede midler til kollektivtransport, for mange av attraksjonene er finnes det ikke et kollektivtilbud for fastboende og bil er eneste framkomstmiddel. Kommunene kan ikke se at dette er hensyntatt i rapporten, og en ser ikke hvordan disse utfordringene skal løses lokalt uten at det skal tilføres midler også til slike direkte tiltak. Det er videre etter kommunens vurdering, ikke forenelig å redusere antall besøkende samtidig som man skal styrke lønnsomheten for den lokale reiselivsutviklingen på helårsbasis.
- For vår region er blant annet Nasjonal Turistveg – Atlanterhavsvegen, en vegstrekning samtidig som det er en turistdestinasjon. Det er en ferdselsåre for næringslivet og for fastboende, dermed er det viktig å legge til rette lokalt for den turiststrømmen som kommer. Tilretteleggingen må ikke begrense mulighetene til å ferdes langs strekningen for de som har det som næringsveg, og må samtidig sørge for trygg ferdsel for turistene. En besøksbegrensning vil redusere lønnsomheten for destinasjonsutviklerne og dermed ikke løse utfordringene med økt bærekraft for slike turistmål.
Vi stiller oss bak Visit Nordvest og Destinasjon Ålesund og Sunnmøre sin uttale;
«Det er viktig å etablere et forpliktende samarbeid i en formalisert reisemålsledelse. Kommunene må ta ansvar for å etablere dette sammen med destinasjonsselskap, reiselivsnæring, næringsliv for øvrig og frivillig sektor. Et voksende reiseliv som ikke styres vil kunne få negative konsekvenser for sårbar natur, dyreliv, kultur, lokalbefolkning, beredskapsetater og frivilligheten. Basis for god reisemålsledelse og besøksforvaltning ligger i merkeordningen «Bærekraftig reisemål», og vi ønsker å videreføre denne ordningen og få flere reisemål sertifiserte.»
- For kommunene er det generelt de lovpålagte oppgavene som vil være prioriterte. Det er derfor helt avgjørende at det følger tilstrekkelige midler for å finansiere lokale løsninger for reisemålsledelse og besøksforvaltning. Med store lokale variasjoner, er det viktig at finansieringen er fleksibel nok til å dekke de lokale behovene på hvert enkelt sted.
9. Finansiering av fellesgoder
Vi stiller oss bak Visit Nordvest og Destinasjon Ålesund og Sunnmøre sin uttale;
«Vi er positive til besøksbidrag, men den foreslåtte inntektsmodellen med innkreving på transportleddet er ikke godt nok utredet. Det er foreløpig alt for uklart hvordan skal den kreves inn, hvordan skal midlene forvaltes, og hvordan skal reisemålene få tilgang til midlene. Det er ikke sagt noe om omfang eller størrelse på besøksbidraget, og dermed er det også uklart hvor mye hvert enkelt reisemål kan beregne å kunne bruke på fellesgodetiltak. Vi stiller også spørsmål rundt kunnskapsgrunnlaget for hvorfor er det kun utenlandske besøkende som skal betale? Det er jo også norske tilreisende som bruker våre reisemål, og skal ikke de måtte bidra til fellesgodefinansieringen på lik linje med de utenlandske gjestene?»
- Det vises videre til Figur 9.3. om forvaltningsmodell for midlene, og til 9.5.4 om fordeling av midlene og kriterier for støtte. Kommunene er enige i at administrasjonen må være enkel, men er opptatt av å peke på at denne strategien trenger en nærmere avklaring før vilkårene fastsettes, for å sikre at de lokale utfordringene faktisk får forutsetninger for å løses med besøksbidragsordningen. Man må sikre at ikke manglende kapasitet i den enkelte kommune til å forankre en besøksstrategi, medfører at man forhindres fra å kunne motta midler til mer bærekraftig forvaltning av det enkelte reisemålet.
10. Transport og tilgjengelighet
Det vises til vårt innspill under punkt 3.2 om bærekraft.
En god infrastruktur er avgjørende for reiselivet. Det offentlige kollektivtilbudet må få en helt annen forutsigbarhet og fleksibilitet enn man har i dag. For å sikre økt bærekraft, må reiselivet involveres i fylkenes anbudsrunder og det bær være en målsetning om felles nasjonalt budsjettsystem og reiseplanlegger. Det må gjøres enklere for besøkende å velge grønne løsninger. Kollektivkutt er ikke forenelig med bærekraftsmålene og en registrerer at fylkenes økonomiske utfordringer går på bekostning av transporttilbudene.
Vi stiller oss bak Visit Nordvest og Destinasjon Ålesund og Sunnmøre sin uttale;
«Cruise må inn som en del av det helhetlige bildet av reiselivet lokalt, regionalt og nasjonalt. Cruise må inn i lokal besøksforvaltning og besøksstrategier. God reisemålsutvikling er også god cruiseutvikling. Cruise er det segmentet innenfor reiseliv man faktisk kan planlegge for i god tid i forveien. Lav – og nullutslippskravet bør være et nasjonalt og internasjonalt krav – inn i EU, og ikke et krav som kun settes til verdensarvfjordene.»
- Vi kan i tillegg peke på at kraftsituasjonen regionalt er med på å legge store føringer for landstrømsanlegg, selv om man lokalt forankrer slike vilkår. Dette medfører at det blir ytre og lite påvirkelige omstendigheter som legger føringer for utviklingen av de ulike reisemålene lokalt.
Hustadvika kommune; Lisbeth Valle, Næringssjef. lisbeth.valle@hustadvika.kommune.no
Molde kommune; Hege-Beate Skjølberg, ass. Kommunedirektør. hege-beate.skjolberg@molde.kommune.no
Aukra kommune; Gerd Marit Langøy, Kommunedirektør. gerd.langoy@aukra.kommune.no
Nærings- og fiskeridepartementet
Kommunene Hustadvika, Molde og Aukra ønsker å komme med noen innspill til NOU 2023 10. Kommunene innehar blant annet reiselivsdestinasjonene Nasjonal Turistveg – Atlanterhavsvegen, Veøya, Midsundtrappene, Moldejazz for å nevne noe. Møre og Romsdal er en av de største destinasjonene for reiselivet i Norge, og Romsdalsregionen står for store deler av den årlige turismen.
Vi støtter hovedpunktene i utredningen, men har innspill til følgende punkt:
- Sammendrag - Mål og verdigrunnlag (kap 1.3)
- Bærekraft - vårt tids største utfordring (Kap 3.2)
- Reisemålsledelse (kap 7)
- Finansiering av fellesgoder (kap 9)
- Transport og tilgjengelighet (kap 10)
1.3 Mål og verdigrunnlag
«Videre mener utvalget at et bærekraftig reiseliv må kunne skape verdier og lønnsomme bedrifter uten at det nødvendigvis kommer flere besøkende»
For å kunne lykkes med målsetting om en bærekraftig helårlig reiselivsnæring, må man jobbe for en utjevning av turiststrømmen, og volumet må tilpasses hvert enkelt reisemål. Vi mener det er feil konklusjon å trekke at man ikke tåler flere besøkende, da behovet for vekst og utvikling er ulikt både for kapasitet og belastning for hvert enkelt reisemål. Volumet av besøkende, må justeres ut fra det enkelte reisemålets og kommunens kapasitet.
3.2. Bærekraft - vår tids største utfordring
Avsnitt 4 – “En bærekraftig utvikling av reiselivet krever derfor en kraftig reduksjon av utslipp fra transport. Reduksjonen kan enten skje gjennom grønne transportformer, kortere reiser eller færre reiser.”
- Det er svært store ulikheter både i belastning og muligheter for grønne transportformer for de ulike reisemålene i vår region, og restriksjoner på transportform eller antall reiser vil måtte håndteres forskjellig for de ulike destinasjonene. Det er i størst grad ytre faktorer som vil legge begrensninger på kommunenes muligheter til å regulere dette, og som kommunene ikke har mulighet til å løse lokalt. Det er underskudd i regionen på kraft, som medfører begrensede muligheter til landstrøm for cruiceskip og problemer med kapasitet på ladestasjoner for elektriske kjøretøy. Videre er det svært begrensede midler til kollektivtransport, for mange av attraksjonene er finnes det ikke et kollektivtilbud for fastboende og bil er eneste framkomstmiddel. Kommunene kan ikke se at dette er hensyntatt i rapporten, og en ser ikke hvordan disse utfordringene skal løses lokalt uten at det skal tilføres midler også til slike direkte tiltak. Det er videre etter kommunens vurdering, ikke forenelig å redusere antall besøkende samtidig som man skal styrke lønnsomheten for den lokale reiselivsutviklingen på helårsbasis.
- For vår region er blant annet Nasjonal Turistveg – Atlanterhavsvegen, en vegstrekning samtidig som det er en turistdestinasjon. Det er en ferdselsåre for næringslivet og for fastboende, dermed er det viktig å legge til rette lokalt for den turiststrømmen som kommer. Tilretteleggingen må ikke begrense mulighetene til å ferdes langs strekningen for de som har det som næringsveg, og må samtidig sørge for trygg ferdsel for turistene. En besøksbegrensning vil redusere lønnsomheten for destinasjonsutviklerne og dermed ikke løse utfordringene med økt bærekraft for slike turistmål.
Vi stiller oss bak Visit Nordvest og Destinasjon Ålesund og Sunnmøre sin uttale;
«Det er viktig å etablere et forpliktende samarbeid i en formalisert reisemålsledelse. Kommunene må ta ansvar for å etablere dette sammen med destinasjonsselskap, reiselivsnæring, næringsliv for øvrig og frivillig sektor. Et voksende reiseliv som ikke styres vil kunne få negative konsekvenser for sårbar natur, dyreliv, kultur, lokalbefolkning, beredskapsetater og frivilligheten. Basis for god reisemålsledelse og besøksforvaltning ligger i merkeordningen «Bærekraftig reisemål», og vi ønsker å videreføre denne ordningen og få flere reisemål sertifiserte.»
- For kommunene er det generelt de lovpålagte oppgavene som vil være prioriterte. Det er derfor helt avgjørende at det følger tilstrekkelige midler for å finansiere lokale løsninger for reisemålsledelse og besøksforvaltning. Med store lokale variasjoner, er det viktig at finansieringen er fleksibel nok til å dekke de lokale behovene på hvert enkelt sted.
9. Finansiering av fellesgoder
Vi stiller oss bak Visit Nordvest og Destinasjon Ålesund og Sunnmøre sin uttale;
«Vi er positive til besøksbidrag, men den foreslåtte inntektsmodellen med innkreving på transportleddet er ikke godt nok utredet. Det er foreløpig alt for uklart hvordan skal den kreves inn, hvordan skal midlene forvaltes, og hvordan skal reisemålene få tilgang til midlene. Det er ikke sagt noe om omfang eller størrelse på besøksbidraget, og dermed er det også uklart hvor mye hvert enkelt reisemål kan beregne å kunne bruke på fellesgodetiltak. Vi stiller også spørsmål rundt kunnskapsgrunnlaget for hvorfor er det kun utenlandske besøkende som skal betale? Det er jo også norske tilreisende som bruker våre reisemål, og skal ikke de måtte bidra til fellesgodefinansieringen på lik linje med de utenlandske gjestene?»
- Det vises videre til Figur 9.3. om forvaltningsmodell for midlene, og til 9.5.4 om fordeling av midlene og kriterier for støtte. Kommunene er enige i at administrasjonen må være enkel, men er opptatt av å peke på at denne strategien trenger en nærmere avklaring før vilkårene fastsettes, for å sikre at de lokale utfordringene faktisk får forutsetninger for å løses med besøksbidragsordningen. Man må sikre at ikke manglende kapasitet i den enkelte kommune til å forankre en besøksstrategi, medfører at man forhindres fra å kunne motta midler til mer bærekraftig forvaltning av det enkelte reisemålet.
10. Transport og tilgjengelighet
Det vises til vårt innspill under punkt 3.2 om bærekraft.
En god infrastruktur er avgjørende for reiselivet. Det offentlige kollektivtilbudet må få en helt annen forutsigbarhet og fleksibilitet enn man har i dag. For å sikre økt bærekraft, må reiselivet involveres i fylkenes anbudsrunder og det bær være en målsetning om felles nasjonalt budsjettsystem og reiseplanlegger. Det må gjøres enklere for besøkende å velge grønne løsninger. Kollektivkutt er ikke forenelig med bærekraftsmålene og en registrerer at fylkenes økonomiske utfordringer går på bekostning av transporttilbudene.
Vi stiller oss bak Visit Nordvest og Destinasjon Ålesund og Sunnmøre sin uttale;
«Cruise må inn som en del av det helhetlige bildet av reiselivet lokalt, regionalt og nasjonalt. Cruise må inn i lokal besøksforvaltning og besøksstrategier. God reisemålsutvikling er også god cruiseutvikling. Cruise er det segmentet innenfor reiseliv man faktisk kan planlegge for i god tid i forveien. Lav – og nullutslippskravet bør være et nasjonalt og internasjonalt krav – inn i EU, og ikke et krav som kun settes til verdensarvfjordene.»
- Vi kan i tillegg peke på at kraftsituasjonen regionalt er med på å legge store føringer for landstrømsanlegg, selv om man lokalt forankrer slike vilkår. Dette medfører at det blir ytre og lite påvirkelige omstendigheter som legger føringer for utviklingen av de ulike reisemålene lokalt.
Hustadvika kommune; Lisbeth Valle, Næringssjef. lisbeth.valle@hustadvika.kommune.no
Molde kommune; Hege-Beate Skjølberg, ass. Kommunedirektør. hege-beate.skjolberg@molde.kommune.no
Aukra kommune; Gerd Marit Langøy, Kommunedirektør. gerd.langoy@aukra.kommune.no