Reiselivet i Hvaler representerte en direkte verdiskaping på 45 [A1] millioner i 2021, og utgjør ca 80 årsverk innen servering, overnatting og aktivitet. Ser en til andre næringer som direkte og indirekte har sin inntekt fra Hvaler som turistkommune er denne på nærmere 250 millioner. Hvaler er en del av Osloregionen, som representerer 50% av all verdiskaping i reiselivet nasjonalt. (kilde; NHO Reiseliv/SSB)
Hvaler har et sterkt destinasjonsselskap der kommunen har en liten aksjeandel. Næringen har aksjemajoriteten. Selskapet forholder seg kun til to kommuner; Fredrikstad og Hvaler. Dette mener vi er en styrke, ettersom det gjør det mulig for selskapet å være tett på kommunale strategier og planer, og også tett på næring og lokalsamfunn.
Hvaler kommune etablerte i 2022 en lokal destinasjonsledelse gjennom «Hvaler Destinasjonsråd», som vi anser som en modell for - og som opptakten til en aktiv destinasjonsledelse. Dette er en fersk og ny lokal organisering, men det har en god politisk forankring gjennom en forutgående reisemålsprosess med kommunens formannskap som styringsgruppe.
Hvaler kommune har sterkt fokus på å utvikle og ivareta Ytre Hvaler Nasjonalpark (YHNP), Norges første marine nasjonalpark. YHNP sluttfører i disse dager sin besøksstrategi, i godt samarbeid med destinasjonsrådet.
Næringen oppfattes foreløpig å ha et lavt fokus på viktigheten av å drifte ansvarlig og ha en plan for å bli mer bærekraftig. Markedet etterspør nå ansvarlighet i sine anbudsforespørsler til næringen, og i første rekke overnattingstjenester. Vi ser det som sannsynlig at andre deler av reiselivet vil møte de samme kravene, og kommunen bør være en tilrettelegger for å øke kunnskapen og bygge et sterkere og fremtidsrettet næringsliv.
Utvalget beskriver utfordringene i forhold til finansiering av fellesgoder godt og innsiktsfullt.
Som et attraktivt reisemål må vi rigge for suksess. Når vi utvikler og profilerer attraksjoner og tilbud så må effekten ved økt antall besøkende gjenspeiles i reisemålets evne og kapasitet til å ta imot gjester. Dette gjelder kapasitet på fasiliteter, som toaletter, parkering og renovasjon, men det gjelder også kunnskap og engasjement i det offentlige, lokalsamfunnet og næringen.
Vi støtter beskrivelsen av behovet for en fellesgodefinansiering, men påpeker også her behovet for å innlemme kulturhistoriske verdier i større grad. Verdier som i utgangspunktet er ideelle eller «non-profit» men som i reiselivet kan inngå i lokal verdiskaping gjennom oppgraderinger og annen tilrettelegging. En vinn-vinn for ivaretagelsen av kulturhistoriske verdier og reiselivet.
Vi ser det som positivt for næringen og for samarbeidet på reisemålet at utvalget ser koordinering av reiselivsaktørenes kommersielle tilbud av opplevelser som et fellesgode som gir bedre besøksopplevelser, noe som igjen styrker næringens konkurranseevne.
Hvaler har per i dag ikke store utfordringer med overturisme, men ser at Hvalers kommunesentrum Skjærhalden har økende press fra år til år på sommeren, og at dette vil øke på grunn av nye etableringer og utviklingsplaner. Kommunen ønsker å være i forkant av utfordringer som økt besøk kan føre til, noe som er svært utfordrende sett opp imot kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunen støtter opp Transportøkonomisk institutt sin påpekning i forhold til inntekter fra reiselivet og kommunens kostnader forbundet med eksempelvis:
· søppel- og avfallshåndtering
· etablering og drift av fasiliteter som toaletter og stellerom
· opparbeidelse og vedlikehold av infrastruktur for allmenn bruk, slik som skiløyper, stier, skilting og annen informasjon
· vedlikehold og slitasjereduserende tiltak i natur- og kulturlandskap
· opparbeidelse og vedlikehold av trafikkarealer som parkering og gang-/sykkelveier
· økt beredskap innenfor helse/legevakt, brann/redning og orden/vakthold/kriminalitet
· administrasjon/planarbeid, helse- og omsorgstjenester og andre tjenester til brukere som ikke er bosatt i kommunen
Hvaler kommune har med sine naturverdier og nasjonalpark tatt et viktig ansvar i forhold til fellesskapets tilgang til disse verdier. Siden tidlig 70-tall har det vært forbud mot hyttebygging i kommunen, og det er boplikt. Kommunen kunne valgt en annen tilnærming som sannsynligvis ville gitt langt større inntekter til kommunen, men er altså i stedet en viktig leverandør av rekreasjon og på mange måter også folkehelse til en stor befolkningsgruppe på Østlandet. Kommunen vil understreke behovet for at kommuner som Hvaler kompenseres økonomisk for å ivareta naturverdiene gjennom besøksforvaltning og finansiering av nødvendige fellesgoder for allmenhetens fortsatte tilgang til natur og friluftsliv. (Dokumentert opphold i kommunen viser over 30.000 personer i pinsen 2019).
Kapittel 7 Reisemålsledelse
Utredningens beskrivelse av behovet for destinasjonsledelse er godt, og svarer til behovet for en bedre organisering på reisemålet.
Dette krever selvfølgelig ressurser og forankring i politisk ledelse og administrasjon, og et tettere samarbeid med destinasjonsselskap, næringsforening og næring.
Hvaler har et sterkt destinasjonsselskap som utfører vertskapsrollen, de sørger for profilering av kommunen som reisemål og er et bindeledd mellom kommune og næring, men de har selvfølgelig ikke mandat til å håndtere de langsiktige oppgavene og målene. Som kommune så ser vi behov for å styrke og løfte dette samarbeidet, noe utredningen beskriver på en god måte. Destinasjonsselskapenes finansieringsmodell er i dag statisk, det vil si at den ikke er proporsjonalt med antall besøkende. Tvert imot, flere besøkende på reisemålet krever større ressurser fra destinasjonsselskapet, uten at finansieringen justeters deretter.
Vi støtter også utvalgets henstilling til at regionale myndigheter må ta en aktiv rolle som samarbeidspartner for å styrke kommunenes kompetanse og arbeid og i større grad prioritere samhandling mellom ulike sektorer med betydning for reiselivet.
Vi er enige i utvalgets forslag om å etablere en veileder for å gi et felles utgangspunkt og en felles forståelse av arbeidet med reisemålsledelse.
Vi ønsker et sterkere fokus på viktigheten av å inkludere eiendomsutviklere og utviklingsprosjekter som viktige stakeholdere i besøksnæringen, og derfor viktige deltagere i destinasjonsledelsen. De besøkende har blitt en større kunde/gjestegruppe for eiendomsutviklernes prosjekter. Restauranter, hoteller, kulturscener, gjestehavner og småskala, opplevelsesbasert handel fyller i større grad lokalene i nye prosjekter. Disse har generelt en svakere økonomisk evne enn de store kjedene. Det bør derfor påligge utviklerne et større delansvar for å bidra til tilretteleggingen og den brede verdiskapingen på reisemålet.
En god destinasjonsledelse bør også fokusere på rekruttering og kompetanseheving av reiselivet. Det forutsetter godt samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og næring slik at vi skaper gode samarbeidskonstellasjoner og at det i spesielt reiselivsvennlige kommuner tilbys valgfag reiseliv i ungdomsskolen. Skoler som ønsker å satse på dette, bør tilgodeses ekstra økonomiske ressurser for gjennomføring .
Det bør i større grad tilrettelegges for at flere voksne i reiselivet får formalisert sin kompetanse samtidig som de kan stå i jobb.
Det bør satses videre på de praktiske fagene, og da spesielt mat og helse, som er en god rekrutteringsarena til mat- og måltidsbransjen. Men også natur og friluftsliv er viktig med henblikk på det opplevelsesbaserte reiselivet.
Vi støtter utvalgets forslag til en nasjonal veileder for besøksforvaltning, som gir retningslinjer for formål, roller og prosess. Ref. også Hvaler kommune som nasjonalparkkommune og YHNP sitt arbeid med besøksstrategi.
Dette gjelder også den foreslåtte nasjonale godkjenningsordning for lokal- og regionguider, der arkitektur, kunst og kulturarv må inngå. Vi mener også at god formidling innehar historiefortelling, og ikke kun faktabasert kunnskap.
Vi vil også spille inn et bedre regelverk tilknyttet korttidsutleie. Dette innebærer krav til omregulering fra bolig til næring om flere leiligheter brukes til kommersielt korttidsutleieformål (i tråd med skattemyndighetens definisjon), samt håndheve krav til brannsikkerhet.
Den kommersielle korttidsutleie gjennom tredjeparts plattformløsninger som AirBnB bør også få rapporteringsplikt ned på kommunenivå og inkluderes i SSBs månedlige overnattingsstatistikker. Det samme bør DNT sine gjestedøgn, og utleie av kystledshytter gjennom bl a Oslofjordens friluftsråd. Dette for å få bedre innsikt i verdiskapingen fra reiselivet.
Kapittel 9 Finansiering av fellesgoder
Vi ser frem til en utredning av mulige modeller for fellesgodefinansiering. Hvaler er en del av en grenseregion med Sverige, både til vanns og lands. Det er viktig at en modell tar innover seg de muligheter og utfordringer som det gir.
Vi vil påpeke at ordningen må ha fleksibilitet og kunne gi rom for regionale samarbeid på tvers av kommunegrenser. Vi mener også at det må føres kontroll med bruk av midlene, slik at de kun benyttes til utviklingen av reisemålet, og i tråd med kommunens egne planer og strategier. Nasjonalparkkommuner bør i denne sammenheng vurderes å få en særlig status. Likeledes kommuner som historisk har utviklet seg til store hyttekommuner, som Hvaler.
Vi mener også at det bør utarbeides et gruppeunntak (GBER) for støtte til lokal og regional turisme (som er nevnt i Regjeringens veileder om offentlig støtte, del 2 avsnitt 3)
Vi mener at besøksforvaltning, fellesgodefinansiering og indikatorene i Merket for bærekraftig reisemål bør sees i sammenheng, gjennom tilskuddsordninger og nasjonale strategier.
Utvalgets beskrivelse av situasjonen støttes. Vår region har et godt og stort tilbud til skoleelever og yrkesreisende, men tilbudet er ikke tilrettelagt for besøkende. Østfold Kollektivtrafikk tilbyr kun egen (norsk) app og kontanter som betalingsløsning. Dette betyr at buss ikke kan benyttes på enkel måte av utenlandske besøkende. Norske besøkende ønsker heller ikke å laste ned lokale apper.
Utvalgets forslag om en nasjonal løsning, som EnTur, støttes. Som kommune i grenseregion er det også viktig at bestillings- og betalingsløsninger fungerer sømløst over grensen, med tog og ferger. Det må i denne sammenheng også påpekes at vegforbindelse, og for Hvaler sin del broene, må få en særlig prioritering sett opp til nasjonalparkkommune og mange besøkende.
Hvaler har et sterkt destinasjonsselskap der kommunen har en liten aksjeandel. Næringen har aksjemajoriteten. Selskapet forholder seg kun til to kommuner; Fredrikstad og Hvaler. Dette mener vi er en styrke, ettersom det gjør det mulig for selskapet å være tett på kommunale strategier og planer, og også tett på næring og lokalsamfunn.
Hvaler kommune etablerte i 2022 en lokal destinasjonsledelse gjennom «Hvaler Destinasjonsråd», som vi anser som en modell for - og som opptakten til en aktiv destinasjonsledelse. Dette er en fersk og ny lokal organisering, men det har en god politisk forankring gjennom en forutgående reisemålsprosess med kommunens formannskap som styringsgruppe.
Hvaler kommune har sterkt fokus på å utvikle og ivareta Ytre Hvaler Nasjonalpark (YHNP), Norges første marine nasjonalpark. YHNP sluttfører i disse dager sin besøksstrategi, i godt samarbeid med destinasjonsrådet.
Næringen oppfattes foreløpig å ha et lavt fokus på viktigheten av å drifte ansvarlig og ha en plan for å bli mer bærekraftig. Markedet etterspør nå ansvarlighet i sine anbudsforespørsler til næringen, og i første rekke overnattingstjenester. Vi ser det som sannsynlig at andre deler av reiselivet vil møte de samme kravene, og kommunen bør være en tilrettelegger for å øke kunnskapen og bygge et sterkere og fremtidsrettet næringsliv.
Utvalget beskriver utfordringene i forhold til finansiering av fellesgoder godt og innsiktsfullt.
Som et attraktivt reisemål må vi rigge for suksess. Når vi utvikler og profilerer attraksjoner og tilbud så må effekten ved økt antall besøkende gjenspeiles i reisemålets evne og kapasitet til å ta imot gjester. Dette gjelder kapasitet på fasiliteter, som toaletter, parkering og renovasjon, men det gjelder også kunnskap og engasjement i det offentlige, lokalsamfunnet og næringen.
Vi støtter beskrivelsen av behovet for en fellesgodefinansiering, men påpeker også her behovet for å innlemme kulturhistoriske verdier i større grad. Verdier som i utgangspunktet er ideelle eller «non-profit» men som i reiselivet kan inngå i lokal verdiskaping gjennom oppgraderinger og annen tilrettelegging. En vinn-vinn for ivaretagelsen av kulturhistoriske verdier og reiselivet.
Vi ser det som positivt for næringen og for samarbeidet på reisemålet at utvalget ser koordinering av reiselivsaktørenes kommersielle tilbud av opplevelser som et fellesgode som gir bedre besøksopplevelser, noe som igjen styrker næringens konkurranseevne.
Hvaler har per i dag ikke store utfordringer med overturisme, men ser at Hvalers kommunesentrum Skjærhalden har økende press fra år til år på sommeren, og at dette vil øke på grunn av nye etableringer og utviklingsplaner. Kommunen ønsker å være i forkant av utfordringer som økt besøk kan føre til, noe som er svært utfordrende sett opp imot kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunen støtter opp Transportøkonomisk institutt sin påpekning i forhold til inntekter fra reiselivet og kommunens kostnader forbundet med eksempelvis:
· søppel- og avfallshåndtering
· etablering og drift av fasiliteter som toaletter og stellerom
· opparbeidelse og vedlikehold av infrastruktur for allmenn bruk, slik som skiløyper, stier, skilting og annen informasjon
· vedlikehold og slitasjereduserende tiltak i natur- og kulturlandskap
· opparbeidelse og vedlikehold av trafikkarealer som parkering og gang-/sykkelveier
· økt beredskap innenfor helse/legevakt, brann/redning og orden/vakthold/kriminalitet
· administrasjon/planarbeid, helse- og omsorgstjenester og andre tjenester til brukere som ikke er bosatt i kommunen
Hvaler kommune har med sine naturverdier og nasjonalpark tatt et viktig ansvar i forhold til fellesskapets tilgang til disse verdier. Siden tidlig 70-tall har det vært forbud mot hyttebygging i kommunen, og det er boplikt. Kommunen kunne valgt en annen tilnærming som sannsynligvis ville gitt langt større inntekter til kommunen, men er altså i stedet en viktig leverandør av rekreasjon og på mange måter også folkehelse til en stor befolkningsgruppe på Østlandet. Kommunen vil understreke behovet for at kommuner som Hvaler kompenseres økonomisk for å ivareta naturverdiene gjennom besøksforvaltning og finansiering av nødvendige fellesgoder for allmenhetens fortsatte tilgang til natur og friluftsliv. (Dokumentert opphold i kommunen viser over 30.000 personer i pinsen 2019).
Kapittel 7 Reisemålsledelse
Utredningens beskrivelse av behovet for destinasjonsledelse er godt, og svarer til behovet for en bedre organisering på reisemålet.
Dette krever selvfølgelig ressurser og forankring i politisk ledelse og administrasjon, og et tettere samarbeid med destinasjonsselskap, næringsforening og næring.
Hvaler har et sterkt destinasjonsselskap som utfører vertskapsrollen, de sørger for profilering av kommunen som reisemål og er et bindeledd mellom kommune og næring, men de har selvfølgelig ikke mandat til å håndtere de langsiktige oppgavene og målene. Som kommune så ser vi behov for å styrke og løfte dette samarbeidet, noe utredningen beskriver på en god måte. Destinasjonsselskapenes finansieringsmodell er i dag statisk, det vil si at den ikke er proporsjonalt med antall besøkende. Tvert imot, flere besøkende på reisemålet krever større ressurser fra destinasjonsselskapet, uten at finansieringen justeters deretter.
Vi støtter også utvalgets henstilling til at regionale myndigheter må ta en aktiv rolle som samarbeidspartner for å styrke kommunenes kompetanse og arbeid og i større grad prioritere samhandling mellom ulike sektorer med betydning for reiselivet.
Vi er enige i utvalgets forslag om å etablere en veileder for å gi et felles utgangspunkt og en felles forståelse av arbeidet med reisemålsledelse.
Vi ønsker et sterkere fokus på viktigheten av å inkludere eiendomsutviklere og utviklingsprosjekter som viktige stakeholdere i besøksnæringen, og derfor viktige deltagere i destinasjonsledelsen. De besøkende har blitt en større kunde/gjestegruppe for eiendomsutviklernes prosjekter. Restauranter, hoteller, kulturscener, gjestehavner og småskala, opplevelsesbasert handel fyller i større grad lokalene i nye prosjekter. Disse har generelt en svakere økonomisk evne enn de store kjedene. Det bør derfor påligge utviklerne et større delansvar for å bidra til tilretteleggingen og den brede verdiskapingen på reisemålet.
En god destinasjonsledelse bør også fokusere på rekruttering og kompetanseheving av reiselivet. Det forutsetter godt samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og næring slik at vi skaper gode samarbeidskonstellasjoner og at det i spesielt reiselivsvennlige kommuner tilbys valgfag reiseliv i ungdomsskolen. Skoler som ønsker å satse på dette, bør tilgodeses ekstra økonomiske ressurser for gjennomføring .
Det bør i større grad tilrettelegges for at flere voksne i reiselivet får formalisert sin kompetanse samtidig som de kan stå i jobb.
Det bør satses videre på de praktiske fagene, og da spesielt mat og helse, som er en god rekrutteringsarena til mat- og måltidsbransjen. Men også natur og friluftsliv er viktig med henblikk på det opplevelsesbaserte reiselivet.
Vi støtter utvalgets forslag til en nasjonal veileder for besøksforvaltning, som gir retningslinjer for formål, roller og prosess. Ref. også Hvaler kommune som nasjonalparkkommune og YHNP sitt arbeid med besøksstrategi.
Dette gjelder også den foreslåtte nasjonale godkjenningsordning for lokal- og regionguider, der arkitektur, kunst og kulturarv må inngå. Vi mener også at god formidling innehar historiefortelling, og ikke kun faktabasert kunnskap.
Vi vil også spille inn et bedre regelverk tilknyttet korttidsutleie. Dette innebærer krav til omregulering fra bolig til næring om flere leiligheter brukes til kommersielt korttidsutleieformål (i tråd med skattemyndighetens definisjon), samt håndheve krav til brannsikkerhet.
Den kommersielle korttidsutleie gjennom tredjeparts plattformløsninger som AirBnB bør også få rapporteringsplikt ned på kommunenivå og inkluderes i SSBs månedlige overnattingsstatistikker. Det samme bør DNT sine gjestedøgn, og utleie av kystledshytter gjennom bl a Oslofjordens friluftsråd. Dette for å få bedre innsikt i verdiskapingen fra reiselivet.
Kapittel 9 Finansiering av fellesgoder
Vi ser frem til en utredning av mulige modeller for fellesgodefinansiering. Hvaler er en del av en grenseregion med Sverige, både til vanns og lands. Det er viktig at en modell tar innover seg de muligheter og utfordringer som det gir.
Vi vil påpeke at ordningen må ha fleksibilitet og kunne gi rom for regionale samarbeid på tvers av kommunegrenser. Vi mener også at det må føres kontroll med bruk av midlene, slik at de kun benyttes til utviklingen av reisemålet, og i tråd med kommunens egne planer og strategier. Nasjonalparkkommuner bør i denne sammenheng vurderes å få en særlig status. Likeledes kommuner som historisk har utviklet seg til store hyttekommuner, som Hvaler.
Vi mener også at det bør utarbeides et gruppeunntak (GBER) for støtte til lokal og regional turisme (som er nevnt i Regjeringens veileder om offentlig støtte, del 2 avsnitt 3)
Vi mener at besøksforvaltning, fellesgodefinansiering og indikatorene i Merket for bærekraftig reisemål bør sees i sammenheng, gjennom tilskuddsordninger og nasjonale strategier.
Utvalgets beskrivelse av situasjonen støttes. Vår region har et godt og stort tilbud til skoleelever og yrkesreisende, men tilbudet er ikke tilrettelagt for besøkende. Østfold Kollektivtrafikk tilbyr kun egen (norsk) app og kontanter som betalingsløsning. Dette betyr at buss ikke kan benyttes på enkel måte av utenlandske besøkende. Norske besøkende ønsker heller ikke å laste ned lokale apper.
Utvalgets forslag om en nasjonal løsning, som EnTur, støttes. Som kommune i grenseregion er det også viktig at bestillings- og betalingsløsninger fungerer sømløst over grensen, med tog og ferger. Det må i denne sammenheng også påpekes at vegforbindelse, og for Hvaler sin del broene, må få en særlig prioritering sett opp til nasjonalparkkommune og mange besøkende.