Vedteke av Lesja kommunestyre i sak PS 23/2023 den 22.6.2023.
Reiselivsnæringa er ein av dei viktigaste kjeldene til verdiskaping og sysselsetting i Gudbrandsdalen og i Ottadalen. Reiselivet er saman med landbruksnæringa ein avgjerande drivar for samfunnsutviklinga.
Lesja kommune er tydelege på at reiselivet må utviklast for å oppretthalde og utvikle attraktive lokalsamfunn for både lokalbefolkninga og de besøkande. Reisemålsutviklinga må derfor skje gjennom systematisk arbeid som involverer næringa, lokalsamfunnet og offentlege aktørar.
Lesja kommune har organisert seg i destinasjonselskapet Nasjonalparkriket reiseliv saman med Sel, Skjåk, Dovre og Lesja, og representerer dermed ein svært viktig reiselivsregion med Besseggen, nasjonalparkane Rondane, Jotunheimen, Dovrefjell og Breheimen.
Saman med Visit Jotunheimen og Visit Lillehammer har Nasjonalparkriket Reiseliv blitt einige om ein felles masterplan "Gudbrandsdalen 2030", som skal vise retninga for arbeidet innanfor reiseliv.
Utvalet foreslår ein ny modell for organisering av berekraftige norske reisemål som medfører at det skal etablerast ein reisemålsleiing tilpassa lokale forhald og forankra i kommunane.
Lesja kommune meiner at det må tydeleggjerast rolla mellom den nye kommunale reisemålsleiinga og destinasjonsleiinga som er innført i merkevareordninga for berekraftig reisemål. Det kan være positivt at kommunanes rolle i reisemålsleiinga og besøksforvaltninga blir formalisert i samarbeid med næringa og aktuelle lokale aktørar. Men det må også takast hensyn til at mindre kommunar har begrensa ressursar og det kan være krevjande å ta denne rolla.
Det er viktig å sikre god dialog mellom reiselivet og forvaltninga, og at dialogen blir opplevd som nyttig og konkret for begge parter. Derfor meiner Lesja kommune at det må stilles krav til forpliktande samarbeid mellom reiseliv og verneområdeforvaltninga, der partane blir gjort ansvarlege. Dermed kan både vern, lokal verdiskaping og lønnsomheit sikrast.
Nasjonalparkriket Reiseliv skal starte eit hovudprosjekt støtta av Miljødirektoratet og Innlandet fylkeskommune, som omhandlar «forpliktende samarbeid mellom reiseliv og forvaltning». Dette prosjektet meiner vi egner seg som et nasjonalt pilotprosjekt.
Lesja kommune stiller seg positive til utvalets skisse til løysning der besøksbidra blir lagt på transportleddet inn og ut av Norge. Det er mange destinasjonselskap og reiselivsmål som opplever manglande og arbeidskrevjande finansiering for fellesgodetiltak som er forventa at de skal gjennomføre. Det er viktig at ordninga er forutsigbar og lite byråkratisk, for å redusere arbeidet med søknadsprosessar. Dette kan gjerast ved at delar av besøksbidraget går direkte til destinasjonselskap eller predefinerte reiselivsmål. Lokal beskatningsrett er en naturlig del av lokaldemokratiet, også når det gjelder fellesgodefinansiering av turisme og deltidsinnbyggere. Inntekts-, skatte- og avgiftssystemet må i større grad innrettes slik at man lokalt kan sikre god brukerfinansiering. Deltidsinnbyggeren er nevnt i NOU-en som en uutnytta ressurs i lokalt utviklingsarbeid, men er ikke nevnt under tiltak. Forsking har avdekket at flere deltidsinnbyggere ønsker å bidra med investering, styrearbeid og innen frivillighet. Kommuner bør oppfordres til å dra inn deltidsinnbyggere som vekstressurs i sitt plan- og utviklingsarbeid. Når det gjelder fellesgodefinansiering har Innlandet stort fokus på at hver tredje bolig i Innlandet, hele 90.000, er en fritidsbolig. Lesja har 2,5 ganger flere fritidsboliger enn fastboliger. Det er viktig å se dette i sammenheng med turisme. Lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlig infrastruktur, beredskap og tjenesteproduksjon må i langt større grad baseres på brukertall fremfor innbyggertall.
Reiselivsnæringa er ein av dei viktigaste kjeldene til verdiskaping og sysselsetting i Gudbrandsdalen og i Ottadalen. Reiselivet er saman med landbruksnæringa ein avgjerande drivar for samfunnsutviklinga.
Lesja kommune er tydelege på at reiselivet må utviklast for å oppretthalde og utvikle attraktive lokalsamfunn for både lokalbefolkninga og de besøkande. Reisemålsutviklinga må derfor skje gjennom systematisk arbeid som involverer næringa, lokalsamfunnet og offentlege aktørar.
Lesja kommune har organisert seg i destinasjonselskapet Nasjonalparkriket reiseliv saman med Sel, Skjåk, Dovre og Lesja, og representerer dermed ein svært viktig reiselivsregion med Besseggen, nasjonalparkane Rondane, Jotunheimen, Dovrefjell og Breheimen.
Saman med Visit Jotunheimen og Visit Lillehammer har Nasjonalparkriket Reiseliv blitt einige om ein felles masterplan "Gudbrandsdalen 2030", som skal vise retninga for arbeidet innanfor reiseliv.
Utvalet foreslår ein ny modell for organisering av berekraftige norske reisemål som medfører at det skal etablerast ein reisemålsleiing tilpassa lokale forhald og forankra i kommunane.
Lesja kommune meiner at det må tydeleggjerast rolla mellom den nye kommunale reisemålsleiinga og destinasjonsleiinga som er innført i merkevareordninga for berekraftig reisemål. Det kan være positivt at kommunanes rolle i reisemålsleiinga og besøksforvaltninga blir formalisert i samarbeid med næringa og aktuelle lokale aktørar. Men det må også takast hensyn til at mindre kommunar har begrensa ressursar og det kan være krevjande å ta denne rolla.
Det er viktig å sikre god dialog mellom reiselivet og forvaltninga, og at dialogen blir opplevd som nyttig og konkret for begge parter. Derfor meiner Lesja kommune at det må stilles krav til forpliktande samarbeid mellom reiseliv og verneområdeforvaltninga, der partane blir gjort ansvarlege. Dermed kan både vern, lokal verdiskaping og lønnsomheit sikrast.
Nasjonalparkriket Reiseliv skal starte eit hovudprosjekt støtta av Miljødirektoratet og Innlandet fylkeskommune, som omhandlar «forpliktende samarbeid mellom reiseliv og forvaltning». Dette prosjektet meiner vi egner seg som et nasjonalt pilotprosjekt.
Lesja kommune stiller seg positive til utvalets skisse til løysning der besøksbidra blir lagt på transportleddet inn og ut av Norge. Det er mange destinasjonselskap og reiselivsmål som opplever manglande og arbeidskrevjande finansiering for fellesgodetiltak som er forventa at de skal gjennomføre. Det er viktig at ordninga er forutsigbar og lite byråkratisk, for å redusere arbeidet med søknadsprosessar. Dette kan gjerast ved at delar av besøksbidraget går direkte til destinasjonselskap eller predefinerte reiselivsmål. Lokal beskatningsrett er en naturlig del av lokaldemokratiet, også når det gjelder fellesgodefinansiering av turisme og deltidsinnbyggere. Inntekts-, skatte- og avgiftssystemet må i større grad innrettes slik at man lokalt kan sikre god brukerfinansiering. Deltidsinnbyggeren er nevnt i NOU-en som en uutnytta ressurs i lokalt utviklingsarbeid, men er ikke nevnt under tiltak. Forsking har avdekket at flere deltidsinnbyggere ønsker å bidra med investering, styrearbeid og innen frivillighet. Kommuner bør oppfordres til å dra inn deltidsinnbyggere som vekstressurs i sitt plan- og utviklingsarbeid. Når det gjelder fellesgodefinansiering har Innlandet stort fokus på at hver tredje bolig i Innlandet, hele 90.000, er en fritidsbolig. Lesja har 2,5 ganger flere fritidsboliger enn fastboliger. Det er viktig å se dette i sammenheng med turisme. Lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlig infrastruktur, beredskap og tjenesteproduksjon må i langt større grad baseres på brukertall fremfor innbyggertall.