Dato: 22.06.2023 Svartype: Med merknad Byrådet i Bergen behandlet saken i møtet 22.06.2023 sak 1186/23 og fattet følgende vedtak: 1. Byrådet avgir høringsuttalelse til "Forslag til endringer i lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverkstemd(kulturlove)" slik den fremkommer i byrådens forslag. 2. Melding om vedtak sendes Bystyrets kontor Høringsuttalelse fra Bergen kommune: Bergen kommune takker for å få tilsendt forlaget til endringer i kulturloven på høring. Departementet drøfter sentrale problemstillinger i høringsnotatet som går til kjernen av kulturpolitikken, og legger frem viktige endringer som bidrar til å tydeliggjøre offentlige styresmakters ansvar på kulturfeltet. Bergen kommune har imidlertid noen kommentarer til innretningen på lovforslaget som vi vil komme nærmere inn på i det følgende høringssvaret. Kommentarene er særlig knyttet til den konkrete rettsregelen for armlengdeprinsippet og til bestemmelsen om kommunal planlegging på kulturfeltet. Bergen kommune ber om en avklaring av hvordan lovforslaget skal forstås i parlamentarisk styrte kommuner, og foreslår at det gjøres en ny vurdering av ordlyden i § 2a. Bergen kommune har videre noen kommentarer knyttet til hvordan samfunnsplanlegging foregår etter plan- og bygningsloven. Bergen kommune vil samtidig spille inn et forslag om å forankre kulturens bidrag til en bærekraftig utvikling i den nye formålsparagrafen, jmf. FNs bærekraftsmål. En bestemmelse om bærekraft i kulturloven vil tydeliggjøre offentlige styresmakters ansvar i å legge til rette for en bærekraftig utvikling samt kulturfeltets rolle i denne utviklingen. Kapittel 5 Formålsbestemmelsen – forankring av infrastrukturkravet Kultur- og likestillingsdepartementet mener at kulturlovens formålsbestemmelse bør utformes slik at lovformålet knyttes uttrykkelig til Grunnlovens infrastrukturkrav. Det vises til at kultursektoren er en sentral del av ytringsfrihetens infrastruktur: « Kunst og kulturuttrykk er ytringer. Og teatre, kinoer, konsertscener, museer, gallerier, forlag, biblioteker osv. er arenaer for formidling av ytringer, tanker, ideer og debatt. » Departementet foreslår derfor å endre lovens § 1 slik at det framgår at det er et mål med loven å legge til rette for en «åpen og opplyst offentlig samtale», jf. infrastrukturkravet i Grunnloven § 100 sjette ledd. Forslaget er utformet etter modell av § 1 i medieansvarsloven (lov 29. mai 2020 nr. 59 om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier). Formålsbestemmelsen er en politisk programerklæring som i seg selv ikke vil utløse noen juridiske rettigheter eller plikter. Bestemmelsen vil likevel ha betydning ved tolkningen av loven, ved at lovens øvrige bestemmelser må leses i lys av formålet. Bergen kommune ser positivt på at kulturloven forankres i infrastrukturkravet, og den understrekningen dette er av at kulturpolitikk handler om sentrale demokratiske verdier i samfunnet. Bergen kommune vil samtidig spille inn et forslag om å forankre kulturens bidrag til en bærekraftig utvikling i den nye formålsparagrafen, jmf. FNs bærekraftsmål. Kravet om bærekraft ligger allerede i formålsparagrafen til Plan- og bygningsloven, §1-1 « Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.», som igjen legger føringer for planarbeid på kulturfelt på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. En bestemmelse om bærekraft i kulturloven vil tydeliggjøre offentlige styresmakters ansvar i å legge til rette for en bærekraftig utvikling samt kulturfeltets rolle i denne utviklingen. Noen organisasjoner har gitt innspill om at de ønsker en større konkretisering i formålsparagrafen, og departementet ber om innspill på om formålsbestemmelsen bør reflektere de særskilte forpliktelsene som myndighetene iht. internasjonale konvensjoner har overfor grupper som f.eks. barn og unge og personer med nedsatt funksjonsevne. Bergen kommune ser det ikke som nødvendig med en ytterlig konkretisering av formålsparagrafen, da formålsbestemmelsens formulering om at «alle» skal kunne delta i kulturaktiviteter og oppleve kultur også inkluderer disse gruppene. Oppsummert Bergen kommunes innspill til kapittel 5 Bergen kommune støtter §1 i lovforslaget fra Kultur- og likestillingsdepartementet som forankrer myndighetenes ansvar på kulturfeltet i "infrastrukturkravet", jf. Grl. § 100 sjette ledd. Bergen kommune spiller samtidig inn et forslag om å også forankre kulturens bidrag til en bærekraftig utvikling i den nye formålsparagrafen, jmf. FNs bærekraftsmål. Kapittel 6 Armlengdes avstand Høringsnotatet viser til at armlengdeprinsippet ikke er lovfestet på generelt grunnlag i dag, men at prinsippet likevel går indirekte frem av kulturloven ved at det er et sentralt premiss for bestemmelsene om myndighetenes ansvar på kulturfeltet. Som det påpekes i kap. 6.2, er armlengdeprinsippet allerede reflektert i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 , der fylkeskommunene og kommunene forventes å «ivareta[r] kunst og kultur som del av kommunal og regional planlegging, og legger til rette for et fritt og uavhengig kulturliv». I begrunnelsen vises det bl.a. til viktigheten av at «kulturlivet utvikles selvstendig og at offentlige styresmakter ikke griper inn i kunstneriske valg». De nasjonale forventningene er gjort bindende for kommunenes planlegging gjennom plan- og bygningsloven § 11-1. Prinsippet om armlengdes avstand er godt innarbeidet i kulturpolitikken, og ligger til grunn for all politikk på kunst- og kulturområdet i Bergen kommune. Dette er tydelig formulert både i Bergen kommunes Kunstplan for det profesjonelle feltet 2018-2027 og i kommunens Plan for deltagelse og mangfold i kunst og kulturfeltet 2021-2030 . Ved å skape et spillerom for den frie og uavhengige kunsten, og kunstnerisk frihet, kan kunstfeltene utvikle seg effektivt på egne premisser. Bergen kommune støtter i utgangspunktet en lovfesting av armlengdeprinsippet, slik kommunen også ga uttrykk for i høringssvar til Ytringsfrihetskommisjonens NOU 2022:9. En lovfesting kan bidra til å presisere hvordan prinsippet skal anvendes, og vil kunne rydde i uklarheter som kan oppstå rundt prinsippet om armlengdes avstand og kunst- og kulturpolitikkens ansvar for å legge til rette for gode rammebetingelser for et bredt ytringsmangfold og deltagelse på kulturfeltet. Bergen kommune ser imidlertid et behov for å avklare hvordan den konkrete rettsregelen skal forstås i parlamentarisk styrte kommuner, og ber om at det gjøres en ny vurdering av ordlyden i § 2a. Armlengdeprinsippet i tilskuddsbehandling i Bergen kommune I Bergen kommune er tilskuddsforvaltningen for kulturområdet lagt til Seksjon for kunst og kulturutvikling, som organisatorisk befinner seg på myndighetsnivå 1. Seksjoner på nivå 1 er, i likhet med departementet, underlagt direkte instruksjon fra politisk ledelse. Prinsippet om armlengdes avstand ivaretas ved at fullmakter for tilskudd på kulturområdet er delegert til kommunaldirektør som øverste administrative leder i byrådsavdelingen. Unntaket er tildeling av stipender og priser, som i dag forestås av byråden selv. Det er bystyret i Bergen, som øverste politiske myndighet, som fastsetter de overordnede økonomiske rammene, retningslinjer og kriterier for tilskuddsordningene i kommunen. Myndighet til å avgjøre søknader om støtte til kulturformål i samsvar med de retningslinjer og økonomiske rammer som bystyret har fastsatt, er delegert til byrådet og ansvarlig fagbyråd. Fagbyråd har igjen delegert disse fullmaktene til kommunaldirektør. Den skjønnsmessige vurderingen av søknader gjøres i Seksjon for kunst og kulturutvikling i henhold til fastsatte retningslinjer. Seksjon for kunst og kulturutvikling består av faglig ansatte med høy fagkompetanse på sine felt, og første ledd første punktum « Avgjerder som i hovudsak er baserte på kunstnerisk eller kulturfagleg skjønn, skal treffast av personar eller verksemder med relevant fagkompetanse » er i dag ivaretatt. Når det gjelder første ledd andre punktum « Politiske styresmakter kan ikkje overprøva eller instruera om innhaldet i slike avgjerder», er spørsmålet om en delegering av fullmakter på tilskuddsområdet vil være nok til å ivareta prinsippet om armlengdes avstand i henhold til lovforslaget. Slik vi leser lovforslaget, vil dette ikke være tilfellet. Det presiseres i høringsnotatet at det med «politiske styresmakter» menes «alle deler av statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning som ligger under politisk styring». Selv om fullmakter for tildeling av tilskudd på kulturfeltet er delegert til administrativt nivå, og slik ligger utenfor politisk instruering, er fremdeles administrasjonen på nivå 1 i kommunen underlagt politisk styring. En lovendring med den ordlyden som fremkommer av forslaget, der «politiske styresmakter» skal leses som alle deler av statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning som ligger under politisk styring, vil kreve en større omlegging av tilskuddsforvaltningen og kulturfeltet i Bergen kommune. Dette vil være et sterkt inngrep i det kommunale selvstyret, og vil medføre omfattende organisatoriske og økonomiske konsekvenser. Det er vår opplevelse at dagens organisering på kulturfeltet i Bergen kommune, med en delegering av fullmakter for avgjørelse av økonomiske tilskudd til administrativt nivå, er tilstrekkelig får å unngå politisk styring av kunst og kultur. Prinsippet om armlengdes avstand er et vel etablert prinsipp, og rollefordelingen mellom politikk og administrasjon fremstår som tydelig og innarbeidet både på politisk og administrativt nivå. Ved å ha en administrativ seksjon på nivå 1 i kommunen med ansvar for tilskuddsfeltet, tilegner Bergen kommune seg utstrakt innsikt i nye prosjekter, status og utviklingsbehov på kulturfeltet. Denne kunnskapen kommer til aktiv anvendelse ved at den administrative seksjonen har ansvar for både tilskudd, rådgivning, planarbeid og oppfølging av byråds- og bystyresaker. De administrativt ansatte besitter alle relevant fagkompetanse for sine felt, en kompetanse som samtidig kontinuerlig oppdateres gjennom møter med de ulike aktørene på feltet i kommunen, rådgivning og saksbehandling av søknader. Oppdatert kunnskap om kulturfeltet i kommunen sikrer oppdaterte faglige råd til styrende politikere og bidrar til kunnskapsbasert politikkutforming og politikkgjennomføring. Også i saker der byråden selv forestår tildeling, ved tildeling av priser og stipend, gjøres det et tydelig faglig administrativt forarbeid ved seksjonen. Bergen kommune har plassert fullmakter for tildeling av stipender og priser til fagbyråden for å kunne synliggjøre kunstnerne og kulturaktørene for politisk nivå. En omlegging av stipendordningene til administrativt nivå i kommunen, på linje med øvrige tilskuddsordninger på kunstfeltet der det avgjørelser tas på bakgrunn av kulturfaglig skjønn, vil likevel ikke medføre større organisatoriske endringer i kommunen og kan ses på som en fornuftig omlegging med tanke på armlengdeprinsippet. Den kulturelle skolesekken Bergen kommune er direktekommune i Den kulturelle skolesekken, og gir oppdrag til mange frilanskunstnere og produksjoner. Kommunen gir også oppdrag gjennom Den Kulturelle Spaserstokken, Den Kulturelle Bæremeisen, Barnelørdag og Den Kulturelle Lykkepillen. Utvelgelse gjøres her av ansvarlig faglig rådgiver i administrasjonen, og det søkes inn faglige råd fra kollegiet innen de ulike kunstfeltene. Fullmakt er også her delegert til kommunaldirektøren som øverste administrative leder i byrådsavdelingen. Kunstnerisk utsmykning Bergen kommune har et eget fond til kunstnerisk utsmykning av byen, samt har innført et prinsipp om at 1% av byggekostnadene ved nybygg og ved totalrehabilitering av eksisterende bygg skal avsettes til kunstnerisk utsmykning. For innkjøp av kunst til offentlige rom i Bergen er det nedsatt et eget utvalg, Rådet for kunst i offentlige rom i Bergen. Rådet er et underutvalg under byrådet, og Seksjon for kunst og kulturutvikling har det administrative ansvaret. Ved kunstprosjekter som skal etableres i offentlige rom nedsettes det et kunstutvalg som ledes av en kunstnerisk konsulent, og består ellers av prosjekteier og brukerrepresentant(er) mm. Vanligvis gjennomføres det kunstnerkonkurranser, der kunstutvalget fungerer som jury. Rådets sekretær følger opp kunstutvalgene og inngår kontrakter med kunstnerne som blir valgt til å gjennomføre kunstoppdraget. Grenseoppgang mellom politisk styring og autonomi Vi vil legge til at det er vår opplevelse at organiseringen på kulturfeltet i Bergen kommune i dag fungerer godt. Det har ikke vært løftet problemstillinger knyttet til den faglige skjønnsutøvelsen for tilskuddsbehandling i kommunen. Derimot har det vært løftet problemstillinger internt og eksternt i forhold til detaljnivået i retningslinjene politiske myndigheter setter for den skjønnsmessige vurderingen, og hvorvidt disse er på et tilstrekkelig overordnet nivå. Problemstillingen ble sist løftet i forbindelse med at bystyret i 2021 vedtok et nytt punkt om mangfold i retningslinjene for tilskuddsordningene innen kunst- og kultur. I kapittel 6.3.4 i høringsnotatet pekes det på at Det etter departementets vurdering for eksempel (vil) kunne være i tråd med armlengdeprinsippet å gi føringer i form av vilkår/forutsetninger for tilskudd om at inkludering, mangfold eller universell utforming e.l. skal prioriteres. Forventninger om at det planlegges konkrete arrangementer eller tiltak knyttet til et konkret nasjonalt jubileum eller liknende vil ligge noe nærmere grensen, men bør fortsatt kunne være akseptabelt så lenge det nærmere innholdet i arrangementer og tiltak overlates til uavhengige kunstneriske og kulturfaglige vurderinger. Derimot vil det som hovedregel være et brudd på prinsippet dersom myndighetene stiller konkrete krav til hvordan temaet (jubileet e.l.) skal behandles, for eksempel om hvilke kunstneriske verk som skal vises/framføres, hvilke perspektiver som skal løftes i en utstilling, hvilke personer som skal være involvert eller om konkrete innholdsmessige valg knyttet til presentasjon og framføring. Bergen kommune stiller seg bak denne vurderingen og ser på opptegnelsen av slike grenseoppganger som svært nyttig. Det er viktig for Bergen kommune at det er den kunst- og kulturfaglige kvaliteten og relevansen ved omsøkte prosjekter som først og fremst vurderes ved tildeling av støtte til kunst- og kulturformål. Avgrensing av lovbestemmelsen Departementet ser at det kan være behov for en lovbeskyttelse av armlengdeprinsippet også på andre deler av kulturfeltet, deriblant museumsområdet, og ber derfor om høringsinstansenes innspill på spørsmålet om bestemmelsen bør avgrenses til kunstfeltet. Alternativt om den bør avgrenses til kunstfeltet og arkiv, bibliotek og museumssektoren, dvs. de områdene som dekkes av loven § 2 bokstav a) og b). Bergen kommune ser det som naturlig at armlengdebestemmelsen også skal gjelde for museumsområdet. Bergen kommune har lagt prinsippet om armlengdes avstand til grunn i kommunens Plan for museer og frivillig kulturvern 2022-2031. Planen er bygget opp rundt et rammeverk – planens bærebjelker, som er bærekraft, mangfold, digitalisering, relevans og immateriell kulturarv. Bergen kommune formulerer i planen en retning og overordnede mål basert på kommunal politikk, men legger seg ikke opp i detaljer. Det grunnleggende prinsippet innenfor de fem bærebjelkene er å gi spillerom for feltenes utvikling med en armlengdes avstand til kommunens politiske system. Departementet vurderer at armlengdebestemmelsen i kulturloven § 2a bør avgrenses mot kulturmiljøområdet, slik det er definert i Meld. St. 16 (2019-2020). I kapittel 6.3.3 pekes det på følgende Kulturarv ligger etter departementets vurdering utenfor kjerneområdet for det kulturpolitiske armlengdeprinsippet. Selv om konkrete beslutninger som forvaltningen gjør på kulturmiljøfeltet i hovedsak tas av personer med kulturmiljøfaglig kompetanse, vil det være tilfeller, både generelt og konkret, hvor kulturmiljøfaglige hensyn vil måtte avveies mot øvrige samfunnsmessige hensyn. Slike avveininger bør kunne være gjenstand for politiske prioriteringer. Dette vil eksempelvis være nødvendig for å oppnå de nasjonale målene i kulturmiljøpolitikken og andre miljømål. Enkelte tilskuddsordninger er i sin innretning dessuten direkte forbundet med avgjørelser som vil måtte tas på bakgrunn av slike avveininger og prioriteringer. Videre står det om lovforslaget at det med «tiltak knyttet til kulturminner eller kulturmiljø» menes blant annet istandsetting-, skjøtsel-, vedlikehold-, sikring-, dokumentasjon-, eller konserveringstiltak av kulturminner og kulturmiljø. For at unntaket skal komme til anvendelse på beslutninger om tilskudd til ivaretakelse av tradisjonshåndtverk, må tilskuddet være knyttet til kulturminne- eller kulturmiljøtiltak.(s.29) I kulturmiljøforvaltning generelt er altså ikke armlengdeprinsippet førende i særlig grad, selv om det selvsagt er faglige vurderinger som legges til grunn, slik det også er beskrevet i høringsnotatet. Kulturmiljøarbeid er heller ikke kunstneriske uttrykk i særlig grad, selv om kulturminner kan ha kunstneriske kvaliteter, men er i større grad konkrete oppgaver og problemstillinger som må løses med et samfunnsperspektiv og i balanse mellom interessekonflikter. Bergen kommunes vurdering er derfor at skillet som foreslås er hensiktsmessig og godt begrunnet. Særlig omtalen i høringsnotatet av tradisjonshåndverk, der man skiller mellom tradisjonshåndverk generelt og det som er knyttet til kulturmiljøarbeid, er oppklarende og egnet til å sikre klare forutsetninger. Oppsummering Bergen kommunes innspill til kapittel 6 Bergen kommune støtter i utgangspunktet en lovfesting av prinsippet om armlengdes avstand på kulturfeltet, men ber om en avklaring av hvordan lovforslaget skal forstås i parlamentarisk styrte kommuner. Bergen kommune foreslår at det gjøres en ny vurdering av ordlyden i § 2a. Bergen kommune støtter de foreslåtte avgrensingene av lovbestemmelsen, og ser det som hensiktsmessig å avgrense armlengdebestemmelsen mot kulturmiljøområdet. Kapittel 7 Kommunal planlegging Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og oppgaver på kulturfeltet er regulert i kulturloven §§ 4 og 5. Bestemmelsene slår bl.a. fast at kommuner og fylkeskommuner skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemiddel og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Departementet viser til at det i dag er store variasjoner i hvilken grad kultursektoren får oppmerksomhet i lokale planprosesser, og at dette i ytterste konsekvens kan føre til at kulturfeltet innskrenkes og nedskaleres i kommunebudsjettet, særlig i tider med anstrengt kommuneøkonomi. Som et ledd i å gjøre kulturloven bedre egnet som et styringsverktøy, foreslår departementet en lovbestemmelse som setter krav om kommunal og fylkeskommunal planlegging på kulturfeltet som går lenger enn plan- og bygningsloven § 3-1. Departementet foreslår en bestemmelse som gir kommuner og fylkeskommuner i oppgave å ha skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet. Skriftligheten skal sikre at oversikten kan inngå som grunnlag for planarbeidet, og slik legge til rette for en faktabasert prioritering av kulturfeltet. Ut over skriftlighet innebærer forslaget ingen konkrete krav til «oversikten». Videre foreslår departementet å ta inn et krav i kulturloven om at fylkeskommuner og kommuner skal fastsette overordnede mål og strategier for kulturfeltet i planverket. Målene og strategiene bør svare på de behovene som er identifisert i oversikten over status og utviklingsbehov. Fordi det vil kunne være lokale forskjeller i forutsetninger og behov, foreslår departementet ikke noen detaljert regulering av planprosessen eller innholdet i planverket. Veiledningen departementet videre gir om hva «status» og «utviklingsbehov» bør omfatte, samsvarer i stor grad med slik Bergen kommune sine planer for kulturfeltet er bygget opp i dag. Bergen kommune har i dag et omfattende planverk på kulturfeltet, som inkluderer både det profesjonelle kunstfeltet, amatørkulturfeltet, museumsfeltet og frivillig kulturvern, kunstformidling for barn og unge, kulturarenaplan, kulturplan for mennesker med utviklingshemming og plan for deltagelse og mangfold i kunst- og kulturfeltet. Samtlige planer er arbeidet frem i tett dialog med feltene selv gjennom ulike medvirkningsprosesser, og planprosessene inkluderer identifisering av status og utviklingsbehov på feltene. Bergen kommune har ingen merknader til forslaget om det skal utarbeides oversikt med status og utviklingsbehov på kulturfeltet. Det er likevel et poeng at formkravene i den videre planleggingen på feltet ikke detaljeres i lov eller forskrift. Plan- og bygningsloven Gjennom Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) er alle kommuner pålagt å ha en kommunal planstrategi, og en kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel I kapittel 7.2.2 om plan- og bygningsloven pekes det på at «Kommunedelplaner skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal føles opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. En kommunedelplan, f.eks. for kultur, vil være juridisk forpliktende for kommunestyret.» Bergen kommune vil her bemerke at den tematiske samfunnsplanleggingen (bl.a. i Bergen kommune) knapt nok gjennomføres som kommunedelplaner. KPS er fortsatt førende for den øvrige planleggingen, men prosess- og oppfølgingskrav (bl.a. årlig handlingsdel for den enkelte kommunedelplan) slår ikke inn i ordinær tematisk planlegging. Bergen kommune advarer mot at detaljering av innretningen på kommunenes samfunnsplanlegging på kulturfeltet, vil begrense det kommunale handlingsrommet til å selv avgjøre hvordan planleggingen organiseres i stort. Poenget i forrige avsnitt er omtalt i høringsnotatet. I kapittel 7.3.1, 5. avsnitt om departementets vurdering pekes det på at «Stortingsmeldingen Stat og kommune - styring og samspel , Meld. St. 12 (2011-2012), slo fast at økonomisk og juridisk rammestyring skal være hovedprinsippet for statlig styring av kommuner. Det vil si at man skal unngå detaljert regulering av organisatoriske forhold i kommunene, og generelt unngå detaljert regulering av hvordan oppgaver skal løses.» Tematisk planlegging på samfunnsplanleggingsområdet er i all hovedsak verken kommunedelplaner (som følger krav i plan- og bygningsloven), og heller ikke formelt sett planlegging etter plan- og bygningsloven . Derfor er det for det første viktig å presisere at planleggingen som følger av den foreslåtte oversikten over status og utviklingsbehov på kulturfeltet ikke bør detaljeres mer enn i dagens lovverk og av periodiske nasjonale forventninger til kommunal planlegging. Begrunnelsen kan igjen hentes i Meld. St. 12 (2011-2012). Dernest er det et spørsmål om hvorvidt oversikten lovmessig må utarbeides etter plan- og bygningsloven, eller om det kun gjelder planer etter plan- og bygningsloven kapittel 8 og 11, jf. § 4. Som nevnt tidligere er ikke all samfunnsplanlegging planlegging etter plan- og bygningsloven. Høringsbrevet henviser flere ganger til innretning av folkehelseoversikten. Dersom poenget er at lovforslaget skal følge tilsvarende formål som folkehelseoversikten etter folkehelseloven, er det verdt å gjøre oppmerksom på at folkehelseloven § 6 peker på følgende forhold: Folkehelseloven § 6 Mål og planlegging Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd. Med andre ord er henvisningen til plan- og bygningsloven i folkehelseloven §§ 5–6 utelukkende enten gjennom at folkehelseoversikten skal inngå i kommunal planstrategi etter pbl § 10, eller der kommunen gjennomfører kommuneplanarbeid etter pbl § 11. Oppsummering Bergen kommunes innspill til kapittel 7 Bergen kommune støtter bestemmelsen om kommunal og fylkeskommunal planlegging på kulturfeltet slik den er foreslått i §4. Bergen kommune advarer likevel mot at kommunens planlegging på kulturfeltet detaljeres ytterligere. Kapittel 8 Økonomiske og administrative konsekvenser Kultur- og likestillingsdepartementet legger til grunn at forslagene til formålsbestemmelse (pkt. 5) og bestemmelse om armlengdes avstand (pkt. 6) ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. For Bergen kommune vil det være nødvendig med en avklaring rundt hvorvidt delegering av fullmakter vil være tilstrekkelig for å oppfylle lovbestemmelsen slik den er foreslått i § 2a. Dersom Bergen kommunes organisering av tilskudd på kulturfeltet ikke oppfyller den foreslåtte lovbestemmelsen krav om armlengdes avstand, kan det være nødvendig å opprette egne organer for å utøve kunst- og kulturfaglig skjønn. Dette vil medføre organisatoriske og økonomiske konsekvenser for organiseringen av kunst- og kulturfeltet i Bergen kommune. Departementet legger også til grunn at forslaget til bestemmelse om fylkeskommunal og kommunal planlegging ikke medfører vesentlige økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene og kommunene. Planarbeid på kunst- og kulturfeltet er allerede et prioritert arbeid i Bergen kommune. En detaljering av hvordan dette planarbeidet skal foregå kan føre til behov for økt administrativ kapasitet, men Bergen kommune kan i likhet med departementet ikke se at dette skal medføre vesentlige økonomiske konsekvenser. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
