Dato: 20.08.2025 Svartype: Med merknad Høringsinnspill til rapporten "Ikke rett frem" – Kapittel 13: Bygg, anlegg og eiendom og 15: Avfall Dato: 20. august 2025 Innledning AF Decom takker for muligheten til å gi innspill til rapporten "Ikke rett frem", med fokus på kapittel 13 (bygg-, anleggs- og eiendomssektoren, BAE) og kapittel 15 (avfall). Som pioner innen bærekraftig avfallshåndtering har AF Decom etablert miljøparker for rensing og resirkulering av forurensede masser, og vi ser et stort potensial for sirkulære forretningsmodeller i BAE-sektoren. Miljøparkene våre omdanner forurensede masser til råvarer og resirkulerer betong til tilslag for ny produksjon, i tråd med Norges mål for bærekraft og sirkulær økonomi. Statens vegvesens veileder N200 har bidratt til økt bruk av gjenvunne produkter i vei- og anleggsprosjekter, men likevel ser vi at veldig mye av forurensede masser, som kunne vært renset og brukt på nytt i samfunnet havner på deponi. Det fører til økt behov for nytt areal til deponiene etter hvert som de fylles opp, og areal til uttak av nye masser Dette innspillet foreslår tiltak for å redusere deponering, fremme gjenbruk av overskuddsmasser og adressere miljøkonsekvenser ved uttak av ikke-fornybare ressurser som sand, stein, grus og pukk. De mest effektive tiltakene for å få til raskere omstilling er deponiavgift, grunnrenteskatt på uttak av sand, stein, grus og pukk og innføring av krav om bruk av resirkulerte masser i offentlige anbud. Begrunnelse for deponiavgift og grunnrenteskatt Deponiavgift Redusere deponering: BAE-sektoren genererer store mengder overskuddsmasser, hvorav mye fortsatt deponeres (SSB, 2024a, 2024d). Deponering opptar lagringskapasitet, medfører miljørisiko som utlekking av forurensende stoffer og krever store arealer, noe som kan skade naturmiljøet. En deponiavgift vil gi økonomiske insentiver til å prioritere resirkulering fremfor deponering, i tråd med avfallshierarkiet (Direktiv 2008/98/EF). Styrke sirkulær økonomi: En deponiavgift vil redusere avfallsmengder til deponi, øke etterspørselen etter sekundære råvarer og bidra til Norges mål om økt materialgjenvinning (EFTA Surveillance Authority, 2024). Deponiavgiften internaliserer miljøkostnader som per i dag ofte påføres samfunnet som helhet. Fremme ombruk: En deponiavgift vil motivere til bedre planlegging og samhandling mellom prosjekter for å gjenbruke overskuddsmasser, som anbefalt i Miljødirektoratets rapport om massehåndtering (2021). Grunnrenteskatt på uttak av sand, stein, grus og pukk Miljøkonsekvenser: Uttak av ikke-fornybare ressurser som sand, stein, grus og pukk har betydelige miljøkonsekvenser, inkludert tap av biologisk mangfold og landskapsendringer (DMF, 2023). En grunnrenteskatt vil internalisere disse kostnadene og sikre at fellesskapet får en rettferdig andel av verdien fra utnyttelse av naturressurser. Redusere uttak: Skatten vil øke kostnadene ved nyutvunne materialer, gjøre resirkulerte alternativer mer konkurransedyktige og støtte målet om økt sirkularitet i BAE-sektoren (kapittel 13.4). Gjenvinning av overskuddsmasser: Overskuddsmasser fra infrastrukturprosjekter har ofte lav verdi på grunn av billig tilgang til nyutvunne materialer. En grunnrenteskatt vil jevne ut konkurranseulempen og fremme gjenvinning, støttet av markedsplasser for masser (Miljødirektoratet, 2021). Bærekraftig forvaltning: Skatten støtter prinsippet om bærekraftig ressursforvaltning (Hurdalsplattformen, NOU 2024:2) og Norges forpliktelser under Naturavtalen og FNs bærekraftsmål. Effekten av å kombinere skattene Redusert transport: Deponiavgift og grunnrenteskatt vil favorisere gjenvinningsløsninger, redusere transportbehovet og miljøbelastningen, spesielt i byer med god tilgang til gjenvinningsanlegg. Massebalanse: Begge skattene sikrer balanse mellom mottatte masser og salg av sirkulære produkter på gjenvinningsanlegg. Uten begge kan det oppstå skjevheter i etterspørsel eller råstofftilgang. Barrierer for sirkulær økonomi i BAE-sektoren Til tross for betydelig potensial for sirkulære løsninger, møter sektoren flere barrierer som hindrer effektiv implementering. Disse inkluderer: Høye investeringskostnader for gjenvinningsanlegg: Gjenvinningsanlegg krever betydelige oppstartskostnader og binder mer kapital enn deponi. Å opprette et deponi er som ofte er en billigere kortsiktig løsning. Dette skaper økonomiske hindre for aktører som ønsker å investere i bærekraftige alternativer, særlig i et marked der pris ofte prioriteres over miljøhensyn. Lang saksbehandlingstid hos miljømyndigheter: Søknader om tillatelser til gjenvinningsanlegg eller resirkuleringsprosjekter tar ofte lang tid, noe som forsinker investeringer og innovasjon. Dette reduserer tempoet i overgangen til sirkulær økonomi og øker usikkerhet for aktører som ønsker å investere i gjenvinningsanlegg. Ulikt regelverk for gjenvinningsanlegg, og deponi: Regelverket for utslipp til resipient (vannforekomster) er strengere for gjenvinningsanlegg enn for deponi, til tross for at gjenvinning ofte er mer miljøvennlig. Dette skaper en konkurranseulempe for bærekraftige alternativer og motvirker prinsippet om å prioritere gjenvinning. Krevende reguleringsprosesser i kommuner: Etablering av miljøparker eller gjenvinningsanlegg møter ofte motstand på grunn av NIMBY-effekten (Not In My Back Yard) fra naboer og politikere. Dette fører til langvarige konflikter, økte kostnader og i verste fall avslag, selv om prosjektene støtter nasjonale bærekraftsmål. Manglende markedsetterspørsel etter resirkulerte materialer: Til tross for økt fokus på sirkulær økonomi, er etterspørselen etter resirkulerte materialer fortsatt lav, delvis på grunn av manglende tillit til kvaliteten eller begrenset kjennskap til deres bruk i prosjekter. Dette hemmer økonomisk levedyktighet for gjenvinningsanlegg. Anbefalte tiltak Innføre deponiavgift: Innfør en avgift på deponering, differensiert etter miljøbelastning, for å stimulere resirkulering og støtte EUs avfallsdirektiv (2008/98/EF). Innføre grunnrenteskatt: Utarbeid en skatt på uttak av sand, stein, grus og pukk som reflekterer miljøkostnader, i samråd med Direktoratet for mineralforvaltning. Styrke offentlige anskaffelser: Innfør krav om bruk av resirkulerte materialer i offentlige anbud, støttet av veiledning fra DFØ (Miljødirektoratet, 2021). Fremme digitale markedsplasser: Støtt etablering av plattformer for utveksling av overskuddsmasser for å redusere deponering og øke gjenbruk. Adresse barrierer: Forenkle saksbehandlingsprosesser hos miljømyndigheter og kommuner, harmoniser regelverk mellom gjenvinningsanlegg og deponi, og utvikle veiledning for å motvirke NIMBY-effekter gjennom bedre dialog og informasjonsdeling. Avslutning AF Decom støtter målene om økt sirkularitet i BAE-sektoren og bærekraftig avfallshåndtering. Deponiavgift og grunnrenteskatt er nødvendige for å redusere miljøbelastningen fra deponering og uttak av ikke-fornybare ressurser, samtidig som de fremmer resirkulering. Ved å adressere barrierene nevnt i dette notatet vil disse tiltakene bidra til nasjonale og internasjonale mål for klima, natur og sirkulær økonomi, og styrke konkurransekraften til bærekraftige løsninger. Vi er klare til å samarbeide med myndighetene for å realisere en mer sirkulær BAE-sektor. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
