Dato: 29.06.2023 Svartype: Med merknad KORO – kunst i offentlige rom Forslag til endringer i kulturloven Høringssvar fra KORO Det vises til høringsbrev og tilhørende høringsnotat med utkast til endringer i kulturloven. Forslaget presenterer et behov for bedre infrastruktur (pkt 1), en lovfesting og presisering av armlengdesprinsippet (pkt 2) og krav til kommunal og fylkeskommunal planlegging på feltet (pkt 3). I all hovedsak stiller KORO seg positivt til forslaget. Vi deler også i store trekk den analysen om behovene som er nedfelt i høringsnotatet. Det finnes likevel momenter vi mener trenger presisering og utdypning. Særlig gjelder dette refleksjonene rundt todelingen av armlengdesprinsippet og praktiseringen av dette prinsippet i produksjon av kunst i offentlige rom spesielt. I. Innledning KORO – statens fagorgan for kunst i offentlige rom – er en statlig etat under Kultur- og likestillingsdepartementet, der styringen er underlagt armlengdesprinsippet. Til grunn for KOROs oppdrag ligger den politiske ambisjonen om å gi allmennheten tilgang til frie kunstneriske ytringer i offentlige rom. Dette er igjen knyttet til Kulturlovens formål, som er «å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk». De frie ytringene som kunsten representerer i offentligheten, er en sentral del av demokratiets målsetning om medvirkning og deltakelse i den offentlige samtalen. Også i Ytringsfrihetskommisjonens rapport, En åpen og opplyst samtale (NOU 2022: 9), som høringsnotatet viser til, finner vi tette koblinger mellom den offentlige kunstproduksjonens frie karakter og sentrale perspektiver på demokrati og ytringsfrihet. Rapporten og anbefalingene er relevant lesning for alle aktører som forholder seg til den offentlige samtalen og til de fysiske offentlige rommene, og for alle som arbeider med kunstfeltet og med offentlig kunstproduksjon. De frie kunstneriske ytringene ligger, som rapporten understreker i flere sammenhenger, i kjerneområdet for hva ytringsfriheten er ment å beskytte. Rent juridisk skiller ikke «kunstnerisk ytringsfrihet» seg fra andre former for ytringsfrihet. Kunstnere må selvsagt forholde seg til grensene for hatefulle ytringer, opphavsrett og privatlivets fred. Kunstnerisk frihet, forstått som friheten til å utvikle kunst uten innblanding fra andre, er et likevel et viktig demokratisk ideal, skriver kommisjonen. I arbeidet med å presisere hvordan armlengdesprinsippet skal praktiseres og med mulige avgrensinger av dette, er det viktig at en holder fast ved dette. II. Den todelte lovfestningen av armlengdesprinsippet – ref pkt 2 I høringsnotatets kap 6.3.5 argumenteres det for en todelt lovfesting av armlengdesprinsippet. For det første skal en henvisning til prinsippet i kulturlovens formålsparagraf gi en rettesnor for myndighetsutøvelse på området, eksempelvis for utarbeidelse og forvaltning av tilskuddsordninger. For det andre skal lovfestingen regulere hvilke virksomheter eller personer som skal utøve kunst- eller kulturfaglig skjønn: Det er ikke tilstrekkelig at det er andre enn politiske styresmakter som utøver slik skjønn. Det skal være en positiv definisjon av personer eller virksomheter med relevant kompetanse som utøver dette. KORO mener en slik todelt lovfesting er en konstruktiv løsning. Videre reflekterer høringsnotatet over når slikt skjønn er nødvendig, altså i hvilke situasjoner eller beslutninger armlengdesprinsippet gjelder. Her brukes produksjoner av kunst i offentlig rom som et problematiserende eksempel på at armlengdesprinsippet i noen tilfeller kan innhentes av andre hensyn som innebærer en form for avgrensning eller forbehold: «Konkrete beslutninger vil ofte være basert på en kombinasjon av kunstneriske/kulturfaglige, økonomiske, juridiske og andre forhold. Som eksempel kan nevnes beslutninger om innkjøp av et monument eller en installasjon til utsmykning av det offentlige rom. Selv om det dreier seg om et kunstverk, og selv om kunstfaglig skjønn da vil være et (viktig) moment i beslutningen, vil det også kunne være en rekke andre hensyn som spiller inn i en slik avgjørelse, inkludert hensyn til arealplanlegging, trafikksikkerhet og økonomiske hensyn. Bestemmelsen vil derfor ikke avskjære politiske myndigheters beslutningsmyndighet i slike saker» (s. 28). KORO mener dette eksempelet er uheldig formulert. KORO har siden opprettelsen (som Statens utsmykkingsfond) i 1977 arbeidet systematisk med å sikre den kunstneriske friheten i akkurat slike produksjoner. Det gjøres i praksis ved å utarbeide et planverk (kunstplan), som regel i tett dialog med bruker og byggherre/oppdragsgiver der rammene for oppdraget blir lagt. Her defineres eksempelvis fysiske, økonomiske, sikkerhetsmessige eller vedlikeholdsmessige føringer som kan avgrense KOROs eller kunstnerens frihet. Slike føringer er ikke til hinder for utøvelsen av armlengdesprinsippet for kunstneriske eller kunstfaglige beslutninger. Når prinsippet for det kunstneriske oppdraget først er lagt, må imidlertid den kunstneriske friheten og praktiseringen av armlengdesprinsippet være gjeldende. En forståelse av at en lovregulering av armlengdesprinsippet ikke «vil avskjære politiske myndigheters beslutningsmyndighet i slike saker», vil gi en uthuling av armlengdesprinsippet nettopp i det skjæringspunktet mellom politiske myndigheter og kunstprodusenter som dette prinsippet er ment å beskytte. Det vil også kunne så tvil om det som har vært en viktig og velfungerende modell for både offentlige oppdragsgivere og det norske kunstfeltet i over 1000 produksjoner siden KORO ble opprettet som Statens utsmykkingsfond i 1977. · Vi ber om en omskrivning av dette avsnittet, slik at det fremgår at statlige kunstproduksjoner i offentlige rom er et eksempel på god praktisering av armlengdesprinsippet gjennom klare avtaler og planverk. III. KORO som rådgiver for fylkeskommuner og kommuner – ref pkt 1 og 3 I tillegg vil vi peke på at KORO med over 1000 slike kunstproduksjoner for offentlige oppdragsgivere kan bidra positivt som rådgiver overfor kommuner og fylkeskommuner. Gjennom kunstnerkontrakter, dokumentmaler og mønsterpraksis på feltet kan institusjonen være en god rådgiver for både oppdragsgivere og kunstnere i arbeidet med planverk, avtaleinngåelse og praktisering av armlengdesprinsippet. En nøkkel til å kunne møte de utfordringene notatet omtaler på en god måte, er lokale kunstplaner på både overordnet nivå og prosjektnivå. Her kan produsentens kunstneriske eller kunstfaglige frihet bli klart definert, og tilliten gitt kunstneren eller andre som skal fatte de skjønnsmessige beslutningene. Da vil en unngå den type situasjoner av tilsidesetting av armlengdesprinsippet notatet peker på. Slik vil en også kunne komme nærmere de idealene for kunstnerisk ytringsfrihet som både lovforslaget og Ytringsfrihetskommisjonens fremhever viktigheten av. · KORO ber om at statens fagorgan for kunst i offentlige rom, med etablerte rådgivningsoppgaver for fylkeskommuner og kommuner, fremheves som en kunnskapsressurs i arbeidet for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur, planverk og gjennomføring av prosjekter knyttet til kunst i offentlige rom. Ut over dette stiller KORO seg bak de konstruktive endringene og presiseringene som ligger i lovforslaget. Med vennlig hilsen Sigurd Sverdrup Sandmo Direktør Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
