Dato: 29.06.2023 Svartype: Med merknad Byråden for kultur, idrett og frivillighet avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse fra Oslo kommune til Kultur- og likestillingdepartementets forslag til endringer i L ov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova.) Om ny formålsparagraf: Departementets forslag til ny formålsparagraf vurderes som godt, fordi den presiserer en viktig kobling til grunnlovens infrastrukturkrav og tydeliggjør kulturen som del av en demokratisk infrastruktur. Oslo kommune slutter seg derfor til departementets vurderinger, og kommunen merker seg også henvisningen til den første ytringsfrihetskommisjonens uttalelser (s. 21 i høringsnotatet): « (…) på dette området kommer vi således tilbake til det institusjonelle rammeverk som en forutsetning for frihet. Det må være mangfold, kritikk og diskusjon. Også her må det være en offentlig infrastrukturoppgave å skape betingelser for et slikt mangfold.» Videre er det er positivt å understreke kulturpolitikkens posisjon i å ivareta sentrale demokratiske verdier. Dette kan også bidra til å synliggjøre kulturpolitikkens tverrfaglige og samfunnsutviklende relevans. Vi merker oss at dette ikke utløser nye rettigheter eller plikter. Om lovfesting av armlengdeprinsippet: Oslo kommune slutter seg til departementets vurdering om at det verken er mulig eller ønskelig å detaljregulere armlengdeprinsippet i alle aktuelle situasjoner. Hensynet til lokalt selvstyre taler for å legge reguleringen på et overordnet prinsipielt nivå. Oslo kommune slutter seg til denne vurderingen og at praktiseringen av armlengdeprinsippet vil måtte tilpasses lokale forutsetninger og behov. KUD har i høringsbrevet bedt om innspill til hvor grensene for armlengdes avstand bør gå. Her har Oslo kommune derfor noen konkrete innspill i det følgende. Oslo kommune er positiv til at prinsippet om armlengdes avstand blir tatt inn i § 1. Det er behov for en formell bekreftelse av at kunst og kulturuttrykk grunnleggende sett skal være uavhengig av politisk styring. Samtidig er det positivt at bestemmelsen åpner for at kommunen kan sikre overordnet politisk styring av sektoren, gjennom «økonomiske og juridiske rammer og generelle mål.» Når det gjelder lovfestingen i § 2a derimot, mener Oslo det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan dette skal forstås. Dette utdypes nedenfor. Oslo kommune legger til grunn at ordlyden i bestemmelsen om armlengdes avstand ikke kan tolkes dithen at den fratar byråden / bystyret, dvs. lokalpolitikerne, adgangen til å ta stilling til økonomiske kulturfaglige prioriteringer. Helt konkret vil Oslo kommune forsikre oss om at ordlyden i § 2 ikke er til hinder for at det fortsatt vil være opp til det lokale selvstyret å ta stilling til hvilket organ i kommunen som har fullmakt til å for eksempel tildele tilskudd. Kultur- og likestillingsdepartementet har i høringsbrevet tatt utgangspunkt i statens organisering med direktorat og organ som for eksempel Kulturdirektoratet, som er underlagt Kulturrådslova. Oslo kommune mener at en slik organisering ikke nødvendigvis er overførbar til kommunen. I omtalen av den nye bestemmelsen i § 2 understreker for så vidt KUD at det ikke legges spesifikke føringer for hva som defineres som «relevant fagkompetanse» . Det må derfor legges til grunn at kulturfaglig skjønn fortsatt kan utøves i en kommunal eller fylkeskommunal administrasjon. Oslo kommune vil også bemerke at det forutsettes at det nå ikke blir krav om at kommunen må opprette egne fagråd for utøvelse av kulturfaglig skjønn, for å forvalte prinsippet på en tilfredsstillende måte. Dette ville både vært et sterkt inngrep i det kommunale selvstyret og gitt omfattende organisatoriske og økonomiske konsekvenser for kommunesektoren. Oslo kommune vil også bemerke at den nye bestemmelsen om armlengdes avstand ikke må kunne tas til inntekt for at for eksempel kunstnerorganisasjonene, med henvisning til den nye lovbestemmelsen, kan kreve at kunstfaglige avgjørelser må behandles av egne uavhengige fagråd, og at disse ikke kan fattes av kommunale organer alene. Oslo kommune har forståelse for at det i enkelte tilfeller vil kunne være behov for å gjøre unntak fra armlengdeprinsippet, for eksempel når det gjelder kulturminnefaglig skjønn. Vår vurdering er likevel at når det gjelder tilskudd til kulturminner eller kulturmiljø vil slike [tilskudd] kunne tildeles uten at de er knyttet til objekter eller situasjoner hvor kulturminnefaglige hensyn må avveies mot andre hensyn. I slike tilfeller bør armlengdes avstand praktiseres i tilskuddsforvaltningen. Oslo kommune oppfordrer derfor departementet til å vurdere formuleringen av unntaket på nytt. Om fylkeskommunal og kommunal planlegging: Oslo kommune ser det som positivt at kulturloven inkluderer en bestemmelse om fylkeskommunal og kommunal planlegging da det er på det rene at det er behov for å styrke og samordne planlegging for kultursektoren med andre kommunale sektorer. Det er videre positivt at det stilles krav til at kommunen skal utforme en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet, samt at det skal fastsettes overordnede mål og strategier for kulturfeltet i tråd med plan- og bygningsloven kap. 8 og 11. Oslo kommune tar til etterretning at det er opp til kommunen om plikten skal oppfylles gjennom kommuneplanens samfunnsdel eller om det eksempelvis skal utarbeides en egen kommunedelplan for kultur. Omar Samy Gamal byråd Vedlegg: 1. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
