Om forankring i infrastrukturkravet
Departementet foreslår å forankre kulturlovens formål til infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100, om myndighetenes plikt til å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Vofo mener forslaget styrker kulturlovens formål og kan bidra til å tydeliggjøre samfunnsverdien av en mangfoldig og inkluderende kulturvirksomhet over hele landet.
Vofo støtter departementets vurdering om at formålsbestemmelsen ikke skiller mellom ulike grupper. Hovedregelen bør være at myndighetene skal sikre alles deltakelse gjennom brede ordninger med tydelige generelle mål og overordnede rammer. Samtidig viser vi til at myndighetene har et særskilt ansvar for å sikre at alle grupper får delta i kulturlivet på linje med andre iht. internasjonale konvensjoner. Dette forutsetter kunnskap hos myndighetene, blant aktuelle grupper og i befolkningen generelt, om ulike gruppers deltakelse i kulturlivet og om tiltak som kan fremme deltakelse eller fjerne hindringer.
Vi viser til at bl.a. urfolks og nasjonale minoriteters organisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner og organisasjoner som jobber for personer med nedsatt funksjonsevne, kronisk syke og deres pårørende bygger kompetanse om kulturvirksomhet blant sin egen målgruppe, som er nødvendig for en åpen og opplyst samtale som inkluderer alle.
Vi støtter også departementets vurdering om at kulturloven skal være en lov for hele kultursektoren, som omfatter hele spekteret fra profesjonelle kulturinstitusjoner til kulturfrivilligheten.
Vofo foreslår at departementet i formålsbestemmelsen til loven velger en sterkere formulering om deltakelse enn «at alle kan få høve til å delta»: «at alle skal få høve til å delta».
Vofo støtter departementets vurdering om at formålsbestemmelsen ikke skiller mellom ulike grupper. Hovedregelen bør være at myndighetene skal sikre alles deltakelse gjennom brede ordninger med tydelige generelle mål og overordnede rammer. Samtidig viser vi til at myndighetene har et særskilt ansvar for å sikre at alle grupper får delta i kulturlivet på linje med andre iht. internasjonale konvensjoner. Dette forutsetter kunnskap hos myndighetene, blant aktuelle grupper og i befolkningen generelt, om ulike gruppers deltakelse i kulturlivet og om tiltak som kan fremme deltakelse eller fjerne hindringer.
Vi viser til at bl.a. urfolks og nasjonale minoriteters organisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner og organisasjoner som jobber for personer med nedsatt funksjonsevne, kronisk syke og deres pårørende bygger kompetanse om kulturvirksomhet blant sin egen målgruppe, som er nødvendig for en åpen og opplyst samtale som inkluderer alle.
Vi støtter også departementets vurdering om at kulturloven skal være en lov for hele kultursektoren, som omfatter hele spekteret fra profesjonelle kulturinstitusjoner til kulturfrivilligheten.
Vofo foreslår at departementet i formålsbestemmelsen til loven velger en sterkere formulering om deltakelse enn «at alle kan få høve til å delta»: «at alle skal få høve til å delta».
Om en armlengdes avstand
Departementet foreslår å lovfeste prinsippet om en armlengdes avstand i avgjørelser som i hovedsak er basert på kunstnerisk eller kulturfaglig skjønn, og ber særlig om høringsinstansenes syn på behovet for en ev. avgrensning av prinsippet. Vofo støtter forslaget om en lovfesting av armlengdeprinsippet som en viktig rettesnor for å sikre demokratiske verdier på kulturfeltet.
Vi viser til Rom for deltakelse - regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023-2025) og høringssvaret fra Kulturalliansen, som peker på at på det frivillige kulturfeltet vil det være kompetanse om selve det frivillige kulturfeltet som må være avgjørende relevant fagkompetanse. Vi støtter Kulturalliansens forslag om et tillegg til § 2a, første ledd:
Avgjerder som i hovudsak er baserte på kunstnerisk eller kulturfagleg skjønn, skal treffast av personar eller verksemder med relevant fagkompetanse. På det frivillige kulturfeltet skal avgjerdene byggje på fagkompetanse på dette feltet.
Når armlengdeprinsippet skal anvendes overfor det frivillige kulturfeltet, er det viktig å sikre at kravene til relevant fagkompetanse og ev. kunstfaglige kriterier er egnet til å ivareta målgruppens særegenhet og mangfold. Her må frivillighetens egen kompetanse verdsettes, slik at for eksempel et kulturråd eller et fordelingsutvalg fra kulturfrivilligheten høres i beslutninger.
Vi viser til Rom for deltakelse - regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023-2025) og høringssvaret fra Kulturalliansen, som peker på at på det frivillige kulturfeltet vil det være kompetanse om selve det frivillige kulturfeltet som må være avgjørende relevant fagkompetanse. Vi støtter Kulturalliansens forslag om et tillegg til § 2a, første ledd:
Avgjerder som i hovudsak er baserte på kunstnerisk eller kulturfagleg skjønn, skal treffast av personar eller verksemder med relevant fagkompetanse. På det frivillige kulturfeltet skal avgjerdene byggje på fagkompetanse på dette feltet.
Når armlengdeprinsippet skal anvendes overfor det frivillige kulturfeltet, er det viktig å sikre at kravene til relevant fagkompetanse og ev. kunstfaglige kriterier er egnet til å ivareta målgruppens særegenhet og mangfold. Her må frivillighetens egen kompetanse verdsettes, slik at for eksempel et kulturråd eller et fordelingsutvalg fra kulturfrivilligheten høres i beslutninger.
Om kommunal planlegging
Vofo støtter departementets forslag om å lovfeste at fylkeskommunen og kommunen skal ha oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet, og fastsette overordnede mål og strategier for kulturfeltet i planverket. Dette kan bidra til økt oppmerksomhet fra kommunen og fylkeskommunen, og økt etterspørsel etter dialog og samhandlingsarenaer.
Vofo viser til at departementet legger til grunn at det kan være relevant å vise hvordan kulturfeltet, forstått som hele lovens virkeområde, samvirker eller påvirkes av andre deler av forvaltningen eller planverk, og at sammenhengen mellom kultur- og utdanningssektorene kan være særlig aktuell. Vi vil understreke at denne sammenhengen er aktuell gjennom hele livet, jf. prinsippet om livslang læring. Kommunen og fylkeskommunen kan gjennom studieforbundene tilrettelegge for læringsarenaer og frivillig voksenopplæring på kulturfeltet.
Dersom det blir aktuelt for departementet å gi en veileder til bestemmelsen om kommunal planlegging, ber vi om at relevante paraplyorganisasjoner fra hele bredden av kulturfeltet medvirker i denne prosessen.
Med hilsen Voksenopplæringsforbundet
Stian Juell generalsekretær
Mats Grimsgaard assisterende generalsekretær
Vofo viser til at departementet legger til grunn at det kan være relevant å vise hvordan kulturfeltet, forstått som hele lovens virkeområde, samvirker eller påvirkes av andre deler av forvaltningen eller planverk, og at sammenhengen mellom kultur- og utdanningssektorene kan være særlig aktuell. Vi vil understreke at denne sammenhengen er aktuell gjennom hele livet, jf. prinsippet om livslang læring. Kommunen og fylkeskommunen kan gjennom studieforbundene tilrettelegge for læringsarenaer og frivillig voksenopplæring på kulturfeltet.
Dersom det blir aktuelt for departementet å gi en veileder til bestemmelsen om kommunal planlegging, ber vi om at relevante paraplyorganisasjoner fra hele bredden av kulturfeltet medvirker i denne prosessen.
Med hilsen Voksenopplæringsforbundet
Stian Juell generalsekretær
Mats Grimsgaard assisterende generalsekretær