Høring av forslag til endringer i konkurranseloven m.m.- markedsetterforskning og utredning av overtredelsesgebyr og ledelseskarantene mot fysiske personer
Norsk Presseforbund (NP) er en paraplyorganisasjon for norske presseorganisasjoner. Vårt arbeid dreier seg i hovedsak om å styrke pressen, gjennom arbeidet med presseetikk og for et åpent samfunn. På vegne av presseorganisasjonene har vi følgende merknader til høringen:
Departementet foreslår i lovutkastets § 45 at offentleglova ikke skal gjelde så lenge en markedsetterforskning ikke er avsluttet. Begrunnelsen er at det vil være krevende for tilsynet å avgjøre saken innenfor frister dersom tilsynet samtidig må håndtere innsynsbegjæringer.
Etter vår oppfatning må det foreligge en meget god begrunnelse for å velge løsninger som viker fra hovedregelen i offentleglova og den grunnlovsfestede innsynsretten. Det følger av Grunnloven § 100 (5) at begrensninger i innsynsretten krever “tungtveiende grunner”. Vi kan ikke se at hensynet til arbeidsbelastningen er en god begrunnelse for et slikt unntak som departementet foreslår.
Departementet foreslår en ordning med utsatt offentlighet. En slik bestemmelse finnes allerede i offentleglova § 5. Vilkårene for at den skal komme til anvendelse er strenge: dokumentene må gi et «direkte misvisande bilete av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser».
At det skal være en tilsvarende løsning i konkurssaker, men da alene begrunnet med organets arbeidsbelastning, er uforståelig. Vi kan ikke se at det er godtgjort i høringsnotatet at det foreligger “tungtveiende grunner” for å fravike offentlighetsprinsippet.
Til sammenligning vil vi også vise til at det ikke er et generelt unntak for innsyn i straffesaksdokumenter mens en etterforskning pågår. Der reguleres innsynsretten av påteleinstruksen og politiregisterloven. I vurderingen av innsyn er spørsmålet om innsyn kan være skadelig for etterforskningen[1], ikke om det kan være tidkrevende eller ikke å behandle innsynskrav.
Departementet viser til at offentligheten vil kunne få informasjon om prosessen ved «aktiv publisering av avgjørelser og vedtak». Vi understreker at dette ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for journalistisk virksomhet. For at pressen skal kunne ha mulighet til å fylle sin rolle som en vaktbikkje i offentligheten, og ha mulighet til å drive kontroll av den offentlige myndighetsutøvelsen, trenger vi også innsyn i underlagsmateriale for denne type avgjørelser. Da er det helt avgjørende at offentleglovas hovedregler gjelder, og at hemmelighold vurderes opp mot unntaksbestemmelsene i offentleglova. Først da sikrer man en forsvarlig vurdering av retten til innsyn opp mot behovet for å beskytte sensitiv informasjon, som forretningshemmeligheter. Og slik kan pressen selv på selvstendig og uavhengig grunnlag søke informasjonen den finner relevant.
Vi vil ellers slutte oss til Advokatforeningens merknader i deres høringssvar, hvor det blant annet påpekes:
«Offentleglova og dens prinsipper er sentrale for å sikre tillit til forvaltningen, demokrati og rettssikkerhet, herunder sikre muligheten for relevante innspill fra ulike markedsaktører og interessegrupper. At Konkurransetilsynet får plikt til å gjennomføre høringer på ulike stadier i prosessen, er etter Advokatforeningens syn ikke tilstrekkelig til å avbøte ulempene ved å fravike et grunnleggende prinsipp.»
Advokatforeningen påpeker også korrekt at dagens unntak i konkurranseloven § 26, primært er begrunnet i hensynet til fare for bevisforspillelse og likheten slike saker har med saker som behandles etter straffeprosesslovgivning, og at dette hensynet ikke gjør seg gjeldende for markedsetterforskninger, som skal benyttes nettopp der det ikke foreligger lovbrudd, men der markedet ikke fungerer tilfredsstillende på grunn av andre forhold. Vi stiller oss bak denne vurderingen.
Norsk Presseforbund, eller noen av de andre presseorganisasjonene, er for øvrig ikke blant høringsinstansene til denne høringen. Vi har likevel inngitt et høringssvar fordi det foreslås endringer i offentleglova som er et svært viktig verktøy for alle landets medier og journalister. Vi vil oppfordre departementet til å inkludere oss hvis det i framtiden skulle fremme andre forslag som innebærer endringer i offentleglova eller pressen og allmennhetens innsynsrett.
Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund
Norsk Presseforbund (NP) er en paraplyorganisasjon for norske presseorganisasjoner. Vårt arbeid dreier seg i hovedsak om å styrke pressen, gjennom arbeidet med presseetikk og for et åpent samfunn. På vegne av presseorganisasjonene har vi følgende merknader til høringen:
Departementet foreslår i lovutkastets § 45 at offentleglova ikke skal gjelde så lenge en markedsetterforskning ikke er avsluttet. Begrunnelsen er at det vil være krevende for tilsynet å avgjøre saken innenfor frister dersom tilsynet samtidig må håndtere innsynsbegjæringer.
Etter vår oppfatning må det foreligge en meget god begrunnelse for å velge løsninger som viker fra hovedregelen i offentleglova og den grunnlovsfestede innsynsretten. Det følger av Grunnloven § 100 (5) at begrensninger i innsynsretten krever “tungtveiende grunner”. Vi kan ikke se at hensynet til arbeidsbelastningen er en god begrunnelse for et slikt unntak som departementet foreslår.
Departementet foreslår en ordning med utsatt offentlighet. En slik bestemmelse finnes allerede i offentleglova § 5. Vilkårene for at den skal komme til anvendelse er strenge: dokumentene må gi et «direkte misvisande bilete av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser».
At det skal være en tilsvarende løsning i konkurssaker, men da alene begrunnet med organets arbeidsbelastning, er uforståelig. Vi kan ikke se at det er godtgjort i høringsnotatet at det foreligger “tungtveiende grunner” for å fravike offentlighetsprinsippet.
Til sammenligning vil vi også vise til at det ikke er et generelt unntak for innsyn i straffesaksdokumenter mens en etterforskning pågår. Der reguleres innsynsretten av påteleinstruksen og politiregisterloven. I vurderingen av innsyn er spørsmålet om innsyn kan være skadelig for etterforskningen[1], ikke om det kan være tidkrevende eller ikke å behandle innsynskrav.
Departementet viser til at offentligheten vil kunne få informasjon om prosessen ved «aktiv publisering av avgjørelser og vedtak». Vi understreker at dette ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for journalistisk virksomhet. For at pressen skal kunne ha mulighet til å fylle sin rolle som en vaktbikkje i offentligheten, og ha mulighet til å drive kontroll av den offentlige myndighetsutøvelsen, trenger vi også innsyn i underlagsmateriale for denne type avgjørelser. Da er det helt avgjørende at offentleglovas hovedregler gjelder, og at hemmelighold vurderes opp mot unntaksbestemmelsene i offentleglova. Først da sikrer man en forsvarlig vurdering av retten til innsyn opp mot behovet for å beskytte sensitiv informasjon, som forretningshemmeligheter. Og slik kan pressen selv på selvstendig og uavhengig grunnlag søke informasjonen den finner relevant.
Vi vil ellers slutte oss til Advokatforeningens merknader i deres høringssvar, hvor det blant annet påpekes:
«Offentleglova og dens prinsipper er sentrale for å sikre tillit til forvaltningen, demokrati og rettssikkerhet, herunder sikre muligheten for relevante innspill fra ulike markedsaktører og interessegrupper. At Konkurransetilsynet får plikt til å gjennomføre høringer på ulike stadier i prosessen, er etter Advokatforeningens syn ikke tilstrekkelig til å avbøte ulempene ved å fravike et grunnleggende prinsipp.»
Advokatforeningen påpeker også korrekt at dagens unntak i konkurranseloven § 26, primært er begrunnet i hensynet til fare for bevisforspillelse og likheten slike saker har med saker som behandles etter straffeprosesslovgivning, og at dette hensynet ikke gjør seg gjeldende for markedsetterforskninger, som skal benyttes nettopp der det ikke foreligger lovbrudd, men der markedet ikke fungerer tilfredsstillende på grunn av andre forhold. Vi stiller oss bak denne vurderingen.
Norsk Presseforbund, eller noen av de andre presseorganisasjonene, er for øvrig ikke blant høringsinstansene til denne høringen. Vi har likevel inngitt et høringssvar fordi det foreslås endringer i offentleglova som er et svært viktig verktøy for alle landets medier og journalister. Vi vil oppfordre departementet til å inkludere oss hvis det i framtiden skulle fremme andre forslag som innebærer endringer i offentleglova eller pressen og allmennhetens innsynsrett.
Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund