Orklas høringsuttalelse til forslag til endringer i konkurranseloven m.m. – deres ref. 23/2063-1
Vi viser til brev fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 31. mars 2023 og høringen om forslag til endringer i konkurranseloven m.m. (deres ref. 23/2063-1).
Den norske dagligvarebransjen er dominert av tre dagligvarekjeder, som kontrollerer store deler av verdikjeden, og til sammen kjøper disse tre kjedene inn 99 prosent av dagligvarene til norske butikker. Det er mer enn tusen leverandører, som må forhandle med de tre kjedene for å få plass i butikkhyllene. Denne konkurransesituasjonen har ført til en maktkonsentrasjon i favør av dagligvarekjedene. Norsk matindustri og arbeidsplasser er under sterkt press. Vi synes derfor det er positivt med oppmerksomheten som er rettet mot dagligvarebransjen, og at det blir sett på tiltak som kan bedre konkurransesituasjonen.
For å oppnå reduserte priser til forbrukerne mener vi at en større del av rabatter og ytelser som fremforhandles mellom kjede og leverandør må komme forbrukerne til gode. I dag er det liten sammenheng mellom priser fra leverandørene og prisene som forbrukerne betaler i butikkene. Det er også viktig at tjenester som transport, lagring etc. som utføres i grossistleddet prises likt for merkevarer og dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV). Orkla mener det bør iverksettes reguleringer av EMV og kjedespesifikke leveranser, herunder kryssubsidiering.
I vår høringsuttalelse vedrørende forslaget til forskrift om forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer, presiserte vi at en slik regulering vil legge begrensninger på forhandlingene og føre til høyere forbrukerpriser, økt utbredelse av EMV og dermed true norske merkevarer og arbeidsplasser. Vi skrev at det foreslåtte markedsetterforskningsverktøyet kan være å foretrekke fremfor et forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser. Vi understreket imidlertid at det vil kreve rettssikkerhetsgarantier og forutsigbarhet for aktørene.
Nå foreligger det en egen høring om dette verktøyet og i dette høringsnotatet gir vi våre kommentarer.
Om markedsetterforskningsverktøyet, forutsigbarhet og rettsikkerhetsgarantier
Vi er positive til tiltak som kan bedre konkurransen. Vi er også i utgangspunktet positive til at Konkurransetilsynet (KT) utstyres med et mer fleksibelt verktøy enn det som ligger i dagens regelverk. Riktig innrettet, benyttet riktig, og i god dialog med markedsaktørene, kan dette bidra til bedre konkurranse.
Forslaget om markedsetterforskningsverktøy (MEV) har kommet opp i konteksten av utfordrende konkurransesituasjon i dagligvaremarkedet. MEV er på mange måter lansert som et alternativ til forskriftsforslag om prisregulering i dagligvaremarkedet. Et forholdsvis samlet fagmiljø – med enkelte unntak – har advart mot prisreguleringsforskrift. Orkla er opptatt av tiltak som retter seg mot de faktiske utfordringene i bransjen, og at tiltak må sees i sammenheng. I et slikt bilde vil MEV kunne ha en funksjon, nettopp ved å se helhetlig på et marked og kunne skreddersy eventuelle tiltak.
Vi mener imidlertid at forslaget slik det foreligger preges av at virkningene av MEV ikke er tilstrekkelig utredet, at terskelen for å igangsette markedsetterforskning (ME) og terskelen for tiltak ligger for lavt og at forslaget slik det foreligger mangler enkelte rettssikkerhetsgarantier.
MEV er et meget sterkt virkemiddel, og med betydelig overføring av myndighet til et tilsynsorgan.
Navnet – markedsetterforskningsverktøy – er misvisende. Slik vi oppfatter forslaget, er dette i realiteten et markedsreguleringsverktøy, med muligheten for regulering av et marked og til dels svært inngripende tiltak overfor markedsaktørene. Gitt kraften i et verktøy som foreslått, er det avgjørende at ulike interesser som kan stå mot hverandre er grundig utredet og nøye avveid, at rammene for MEV og vilkårene for inngrep er mest mulig forutsigbare og at det er etablert tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier. NHO har i sitt høringssvar anbefalt at det nedsettes et utvalg som utreder spørsmålet om innføring av MEV. Vi slutter oss til dette.
Vi ønsker å peke på følgende forhold:
Med all sannsynlighet vil det ta noe tid før et eventuelt markedsetterforskningsverktøy vil være klart. Orkla mener at det for dagligvarebransjens del er viktig at tiden fremover brukes på gode utredninger om blant annet EMV og vertikale bindinger i verdikjeden, slik at man avdekker virkningene av dette.
Det er nødvendig å se ulike tiltak i sammenheng og hvilken samlet effekt de vil ha. Konsekvensene av å innføre ett og ett tiltak over tid vil kunne bli svært uheldige og føre til en utvikling som vil bli vanskelig å reversere.
En helhetlig tiltakspakke der regulering av EMV og vertikal integrasjon står sentralt, med likebehandling i grossistleddet mellom merkevarer og EMV samt regulering av kryssubsidiering, er hva vi mener er viktig for å bedre konkurransesituasjonen. Rabatter og ytelser som fremforhandles mellom kjede og leverandør må i større grad følge varene og komme forbrukerne til gode i form av lavere priser. Dette vil ha stor betydning for fremtiden til norsk matindustri, norske arbeidsplasser, forbrukerpriser og utvalget i butikkene.
Vi viser til brev fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 31. mars 2023 og høringen om forslag til endringer i konkurranseloven m.m. (deres ref. 23/2063-1).
Den norske dagligvarebransjen er dominert av tre dagligvarekjeder, som kontrollerer store deler av verdikjeden, og til sammen kjøper disse tre kjedene inn 99 prosent av dagligvarene til norske butikker. Det er mer enn tusen leverandører, som må forhandle med de tre kjedene for å få plass i butikkhyllene. Denne konkurransesituasjonen har ført til en maktkonsentrasjon i favør av dagligvarekjedene. Norsk matindustri og arbeidsplasser er under sterkt press. Vi synes derfor det er positivt med oppmerksomheten som er rettet mot dagligvarebransjen, og at det blir sett på tiltak som kan bedre konkurransesituasjonen.
For å oppnå reduserte priser til forbrukerne mener vi at en større del av rabatter og ytelser som fremforhandles mellom kjede og leverandør må komme forbrukerne til gode. I dag er det liten sammenheng mellom priser fra leverandørene og prisene som forbrukerne betaler i butikkene. Det er også viktig at tjenester som transport, lagring etc. som utføres i grossistleddet prises likt for merkevarer og dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV). Orkla mener det bør iverksettes reguleringer av EMV og kjedespesifikke leveranser, herunder kryssubsidiering.
I vår høringsuttalelse vedrørende forslaget til forskrift om forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer, presiserte vi at en slik regulering vil legge begrensninger på forhandlingene og føre til høyere forbrukerpriser, økt utbredelse av EMV og dermed true norske merkevarer og arbeidsplasser. Vi skrev at det foreslåtte markedsetterforskningsverktøyet kan være å foretrekke fremfor et forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser. Vi understreket imidlertid at det vil kreve rettssikkerhetsgarantier og forutsigbarhet for aktørene.
Nå foreligger det en egen høring om dette verktøyet og i dette høringsnotatet gir vi våre kommentarer.
Om markedsetterforskningsverktøyet, forutsigbarhet og rettsikkerhetsgarantier
Vi er positive til tiltak som kan bedre konkurransen. Vi er også i utgangspunktet positive til at Konkurransetilsynet (KT) utstyres med et mer fleksibelt verktøy enn det som ligger i dagens regelverk. Riktig innrettet, benyttet riktig, og i god dialog med markedsaktørene, kan dette bidra til bedre konkurranse.
Forslaget om markedsetterforskningsverktøy (MEV) har kommet opp i konteksten av utfordrende konkurransesituasjon i dagligvaremarkedet. MEV er på mange måter lansert som et alternativ til forskriftsforslag om prisregulering i dagligvaremarkedet. Et forholdsvis samlet fagmiljø – med enkelte unntak – har advart mot prisreguleringsforskrift. Orkla er opptatt av tiltak som retter seg mot de faktiske utfordringene i bransjen, og at tiltak må sees i sammenheng. I et slikt bilde vil MEV kunne ha en funksjon, nettopp ved å se helhetlig på et marked og kunne skreddersy eventuelle tiltak.
Vi mener imidlertid at forslaget slik det foreligger preges av at virkningene av MEV ikke er tilstrekkelig utredet, at terskelen for å igangsette markedsetterforskning (ME) og terskelen for tiltak ligger for lavt og at forslaget slik det foreligger mangler enkelte rettssikkerhetsgarantier.
MEV er et meget sterkt virkemiddel, og med betydelig overføring av myndighet til et tilsynsorgan.
Navnet – markedsetterforskningsverktøy – er misvisende. Slik vi oppfatter forslaget, er dette i realiteten et markedsreguleringsverktøy, med muligheten for regulering av et marked og til dels svært inngripende tiltak overfor markedsaktørene. Gitt kraften i et verktøy som foreslått, er det avgjørende at ulike interesser som kan stå mot hverandre er grundig utredet og nøye avveid, at rammene for MEV og vilkårene for inngrep er mest mulig forutsigbare og at det er etablert tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier. NHO har i sitt høringssvar anbefalt at det nedsettes et utvalg som utreder spørsmålet om innføring av MEV. Vi slutter oss til dette.
Vi ønsker å peke på følgende forhold:
Med all sannsynlighet vil det ta noe tid før et eventuelt markedsetterforskningsverktøy vil være klart. Orkla mener at det for dagligvarebransjens del er viktig at tiden fremover brukes på gode utredninger om blant annet EMV og vertikale bindinger i verdikjeden, slik at man avdekker virkningene av dette.
Det er nødvendig å se ulike tiltak i sammenheng og hvilken samlet effekt de vil ha. Konsekvensene av å innføre ett og ett tiltak over tid vil kunne bli svært uheldige og føre til en utvikling som vil bli vanskelig å reversere.
En helhetlig tiltakspakke der regulering av EMV og vertikal integrasjon står sentralt, med likebehandling i grossistleddet mellom merkevarer og EMV samt regulering av kryssubsidiering, er hva vi mener er viktig for å bedre konkurransesituasjonen. Rabatter og ytelser som fremforhandles mellom kjede og leverandør må i større grad følge varene og komme forbrukerne til gode i form av lavere priser. Dette vil ha stor betydning for fremtiden til norsk matindustri, norske arbeidsplasser, forbrukerpriser og utvalget i butikkene.