Betong Norge

Vi viser til høringen om rapporten «Ikke rett fram – virkemidler for sirkulær økonomi» . Betong Norge er en bransje- og arbeidsgiverforening for norsk betongindustri. Våre medlemmer bidrar til verdiskaping, innovasjon og engasjement for et bærekraftig næringsliv i hele landet. Betong Norge ivaretar medlemsbedriftenes interesser i bransje- og næringspolitiske spørsmål, og arbeider for en kunnskapsbasert tilnærming til byggevarer, klima og miljø. Vi styrker medlemsbedriftene gjennom utdanning og å støtte forskning og utvikling.

Betong Norge vil i dette høringssvaret rette fokus mot særavgift på jomfruelig masser og deponiavgift. Forslagene rammer ferdigbetongproduksjon og prefabrikkert betongproduksjon spesielt hardt. Bransjen er inne i en positiv og dokumenterbar utvikling når det gjelder omstilling, ombruk av produkter og gjenbruk av overskuddsbetong. Andelen resirkulerte råvarer er sterkt økende. Betong Norge fraråder forslagene på det sterkeste og vil begrunne hvorfor:

· Forslagene vil gi en samlet årlig proveny på om lag 5,3 milliarder kroner, men kostnadene veltes i praksis over på brukerne: husholdninger, næringsliv og det offentlige.

· Dette vil gjøre bygging betydelig dyrere, både for private boligkjøpere, det offentlige som anskaffer bygg til skole, forvalting og drift. Det vil også gi økte kostnader i i utbygging av vei- og annen infrastruktur. Forslaget vil også også gi økte kostnader for utbygging av militære installasjoner, særlig der samfunnet må bygge inn redundans for å sikre kommunikasjons- og forsyningsakser.

· Bygg- og anleggsnæringen er allerede hardt presset, med konkurser, oppsigelser og lav aktivitet. Nye fiskale avgifter vil forverre situasjonen betydelig.

· Bransjen har allerede tatt store grep for å fremme ombruk og gjenbruk, og andelen resirkulerte innsatsfaktorer er økende.

· Prisene på gjenbrukte råvarer er som hovedregel høyere enn for jomfruelige materialer. På tross av at det ikke er noen relevante regulatoriske tiltak som fremmer ombruk av mineralske materialer jobber mineralsk industri med dette aktivt. Det kommer mer materialer fra ombruk inn i verdikjeden enn for bare noen år siden. Eksempelvis fra nedknust betong fra gamle konstruksjoner. Dette bidrar også til at prisforskjellen mellom jomfruelige materialer og ombrukte gradvis går ned. Den viktigste barrieren mot ombruk er likevel knyttet til standardene (NS-EN) som forvaltes av Standard Norge og CEN – Den Europeiske Standardiseringsorganisasjonen. Dette innebærer at det er en sammenheng mellom felleseuropeiske og norske standarders krav til eksempelvis delmaterialene i betong. En del krav knytter seg til den tekniske kvaliteten på delmaterialene, og setter grenser for hvor mye gammel betong som kan brukes i produksjon av ny. En del av rivningsbetongen kan heller ikke gå inn i en ny varestrøm, fordi men enten ikke kan deklarere den eller at det tar uforholdsmessig lang tid å deklarere rivningsbetong for ny bruk. Da det er et ressurskrevende arbeid å deklarere og bearbeide, eller at grenseverdiene for innhold av enkelte metaller er satt så lavt at det også representerer en barriere. En fiskalavgift vil ikke bidra til å bedre situasjonen, tvert om kan det forverre forutsetningene for forbedringsprosesser siden enda mer av verdiskapingen sluses inn mot det offentlige.

· Avgiftene risikerer å hindre videre investeringer i teknologi og innovasjon for resirkulering (se over)

· Import av råvarer er ikke omfattet, og denne avgiften på uttak av råvarer i Norge vil føre til konkurransevridning, og dermed økt klimabelastning gjennom mer transport av råvarer fra andre deler av verden.Det er risiko for at tomteutviklere eller andre aktører som tar ut masse ved terrengendring, eksempelvis når man tilrettelegger et industriområde eller driver tunnel kommersialiserer varestrømmen, og selger massene ut i markedet uten at dette fanges opp, resultatet kan være konkurransevridende for seriøse aktører.

· Tomteutviklere som tar ut masser i forbindelse med utbygging vil ikke bli omfattet av avgiften, dermed påføres profesjonelle aktører en urimelig byrde.

· En deponiavgift på på 750 kroner per tonn masse kommer på toppen av avgiften som allerede sikrer forsvarlig drift av deponiene. Fiskalavgiften, som ikke føres tilbake til sektoren, kan føre til at deponi ikke vil være drivverdig i årene fremover. Vi frykter at en deponiavgift vil føre til tap av et ikke ubetydelig antall arbeidsplasser.

· En deponiavgift vil i tillegg gjøre det svært kostbart å fornye bygningsmassen, dersom byer og tettsteder skal fortettes uten at man spiser av grønne arealer betyr dette at utnyttelsesgraden for grå (bebygde) arealer må økes Det holder ikke å rehabilitere og bygge om eksisterende bygningsmasse, en del eldre og ikke-funksjonelle bygg må rives for å gi plass til arealeffektive bygg for fremtiden. En deponiavgift vil hemme denne utviklingen, og i praksis motvirke fortetting i byer og tettsteder. Det vil i praksis bli mer lønnsomt å bygge ned ubebygde arealer, og bruke eldre bygg på en ineffektiv måte.

· I stedet for nye fiskale avgifter bør myndighetene fjerne barrierer som i dag hemmer ombruk og materialgjenvinning, blant annet kompliserte regler for resertifisering og standardisering.

· Det bør legges større vekt på å stimulere innovasjon og tilrettelegging for markedsutvikling, ikke innføring av straffeskatter som svekker norsk konkurransekraft.

Betong Norge mener at forslagene om særavgift på jomfruelige masser og deponiavgift er lite treffsikre, konkurransevridende og vil påføre både næringsliv, offentlige innkjøpere og husholdninger unødvendig høye kostnader. Rapporten legger for stort vekt på fiskale hensyn, fremfor å se på helhetlige og praktiske tiltak som faktisk fremmer en sirkulær økonomi.

Vi oppfordrer derfor til at forslagene forkastes, og at myndighetene heller går i dialog med bransjen om tiltak som kan gi reelle gevinster uten å undergrave norsk bygg- og anleggsnæring.

John-Erik Wessel Reiersen

Daglig leder Betong Norge